avlyse påskeferien?

[Gjest Gjest_bea_*]

Jeg og sønnen min har gledet oss skikkelig til å dra på fjellet med besteforeldrene i ferien, vi bor i helt foskjellige deler av landet.

Men nå ringer moren min og sier at boren min skal bli med. Han skal ta perm fra sykehuset. Han er psykisk syk og har ikke hatt perm på 5 mnd... jeg har vært på mange ferier med han og i 99,9 % av gangen går det dritt. Man får ikke slappet av når han er der for vet aldri når no kan skje.

Jeg ble sint og sa at da blir vi ikke med. Så nå er jeg den onde søsteren. Og sønnen min vil jo reise, men jeg orker ikke!

Broren min går ikke på ski, og kommer til å sitte inne i hytta foran en data hele tiden... og muligens holde oss oppe hele natten. Men forelderene mine sier at han har morro av det.

Hva skal jeg gjøre? Det er ikke første gang dette skjer, jeg blir alltid med likevel... men nå vet jeg ikke... men sønnen min vil, så er så i tvil.

siste halvdel av påsken skal vi være hjemme hos mine foreldre, jeg foreslo at han heller kunne ta perm da...men det fikk jeg ingen respons på annet enn at han gleder seg sånn...

[Gjest Gjest]

Som pårørende selv av en som er alvårlig psykisk syk kan jeg si at du med god sanvittighet skal kunne være hjemme. Men på den andre siden blir dette litt hyklerisk fordi jeg vet at jeg aldri har klart dette i lignende situasjoner selv. Det er så himla urettferdig at vi som pårørende blir den store stygge ulven, når noen er syke. Men hva med VÅR psyke da? Som du ser skjønner jeg at valget er vanskelig.

Det jeg tenker på et at du må tenke på din sønn. Vil han bi påviket av at onkelen er syk? Er det fare for at han er utagerende, ufin eller andre ting som kan virke negativt for sønnen din? Husk at selv om ikke broren din virker dirrekte inn på sønnen din på denne måten vil en mamma på randen av å bryte sammen også ha en negativ innvirkning på ham.

Dersom det kan gå fint, kan du da bite det i deg og kanskje la sønnen din være hos foreldrene dine siste del av påska (om han er gammel nok til det) mens du får noen dager hjemme alene til å komme deg på? Det andre alternativet er at dere drar til dem etter hytteturen når han ikke har perm.

Som forelder må man faktisk ta hensyn til begge barna. Det gjør ikke dine foreldre denne gangen. Det faktum at han bare har permisjon, og ikke er utskrevet, viser jo at han enda er veldig syk. Er det i det hele tatt forsvarlig å ta ham med på hytta? DU har din hele og fulle rett til å si at denne gangen setter du DIN psyke først, og at de også må kunne ta den i betraktning. Det er akkurat dette vi andre søsken aldri får mulighet til å gjøre. Dette er et tema som er utrolig sårt for meg også. Dersom de ikke kan forstå dette, så er det faktisk deres problem fordi du skal vite at du har hele din fulle rett til å kunne ha en avslappende ferie uten all den angsten som følger med å ha en på permisjon med. Det er noe man blir sinnsykt sliten av, man må gå på eggeksall og er anspennt hele tiden. Dette er jo også din ferie, hvor du skal kunne slappe av.

Se litt på de alternativene jeg skisserte over, om det kan være en mulighet. Dersom det ikke er det må du vurdere im fu har sjans til å bli med pga sønnen din eller om det blir for mye. Vet han at onkelen er syk? Hvor gammel er din sønn? Dersom dette er en mer vedvarende psykisk sykdom, så kan det være lurt å fortelle sønnen din forsiktig at onkelen er syk og litt annerldes enn alle andre, og at det derfor er vanskelig for deg å dra. Barn har faktisk en tendens til å roe seg ned når de får en forklaring på slikt, men det er viktig at de store nok når de får forklaringen. Mine nieser på 7-9 år har klart å motta disse beskjedene godt, og forstår. De blir triste om ting skjærer seg, men de forstår hvorfor, og roer seg veldig ned med at de får en forklaring på ting og ikke holses utenfor. Barn plukker veldig opp på slike ting, og ting de holdes utenfor kan virke mye mer utroskapende for dem enn å vite sannheten (i en moderert utgave selvsakt)

Dette ble langt. Jeg vet jeg har gode råd å komme med her, men jeg vet også hvor helsiken vanskelig det er å følge dem. Jeg hadde samme problem i mitt eget bryllup. Ikke kjekkt. Men heldigvis gikk det fint akkurat den dagen...