Brunhilde Skrevet 12. mars 2008 #2 Skrevet 12. mars 2008 Det er situasjonsbetinget og helt umulig å svare et ja eller nei på. Hva med deg, blir du lett provsert?
cilipili Skrevet 12. mars 2008 #4 Skrevet 12. mars 2008 (endret) Kommer an på hva det er, ja. Men blir veeeldig provosert av å diskutere med trangsynte mennesker, de som har så dårlige argumenter at de må bruke hersketeknikk istedet, som f.eks.: Du får ha det hyggelig i emotyranniets verden. En ser soleklart at sunn fornuft ikke kommer til å nå frem i den lille verdenen din. Har iallefall funnet ut nå at det bare er å avslutte diskusjonen med det samme når diskusjonen når dette nivået Endret 12. mars 2008 av cilipili
Gjest Mayamor Skrevet 12. mars 2008 #5 Skrevet 12. mars 2008 Kommer ann på: * hva som diskuteres * om jeg er trøtt eller opplagt * sulten eller mett * syk eller frisk * er blakk eller ok økonomi * om motdebattant er saklig eller usaklig mot meg eller andre * om noen er slemme mot noen jeg er glad i (eks barna mine) * om noen treffer et ømt punkt - som kan variere alt ettersom hvilke variabler nevnt over som passer...
Midus Skrevet 12. mars 2008 #6 Skrevet 12. mars 2008 Jeg blir generelt lett provosert, og har en tendens til å ta alt i verste mening. Men jeg kan gjerne ombestemme meg og reagere mer fornuftig når det har gått noen få minutter.
Gjest Helen Parr Skrevet 12. mars 2008 #7 Skrevet 12. mars 2008 Nei. Som jeg har sagt før; krangling er oppskrytt.
Tabris Skrevet 12. mars 2008 #9 Skrevet 12. mars 2008 For meg kommer det også helt an på. Enkelte forsøk på å provosere bare ler jeg av, mens andre kan treffe et eller annet i meg som gjør at jeg må trekke pusten en ekstra gang før jeg svarer.
Gjest Frk Åberg Skrevet 12. mars 2008 #10 Skrevet 12. mars 2008 Jeg blir snarere engasjert - enn provosert. Jeg liker også å se det på den måten. Når jeg leser noe i avisa eller her inne f.eks, så pleier jeg ikke å bli sint (som jeg tenker ligger i det å bli provosert), men jeg kan lett bli engasjert.
estrella Skrevet 12. mars 2008 #11 Skrevet 12. mars 2008 Det spørs litt på hva som diskuteres. På skolen kan jeg bli ganske provosert og føler at det er viktig for meg å få frem meningene mine, men da handler ofte diskusjonene om homofili, kjønnsnøytral ekteskapslov, skal homofile få lov å adoptere, at de som ikke er religiøse vil leve et liv i helvete o.l Jeg går på en kristen skole, og jeg er ikke kristen..så dermed er det en del av mine medelever som har nokså trangsynte meninger, ikke bare om homofili, men også om muslimer, innvandrere o.l Jeg er vokst opp i et helt annet hjem enn de fleste av disse, hvor jeg har lært å respektere _alle_ mennesker og hvor jeg har lært at homofili og det å kanskje ha homofile foreldre er ikke noe å være flau over. Men ellers så tror jeg at jeg klarer å beherske meg litt mer. Kan bli veldig provosert i saker som handler om politikken i USA, terror og krig, midtøsten-konflikten, innvandrere generelt(hvordan de blir sett ned på ofte eller ender opp som samfunnets "pøbel")..
Gjest Frk.Uhåndterlig Skrevet 13. mars 2008 #13 Skrevet 13. mars 2008 (endret) Av og til kan jeg bli det ja, men velger å ikke vise det! Jeg kan diskutere jeg med mennesker til de sitter å hopper i stolen, mens jeg hopper inni meg, men viser det ikke. Det som mest sannsynlig skjer da er at de sitter å fekter med armer og bein mens jeg selv sitter rolig å forklarer! Jeg hører rolig etter, nikker og forstår hva som blir sagt men samtidig sier meg uenig (dersom jeg er det) Når det er min tur til å prate ber jeg vedkommende om å lytte til hva jeg har å si,ettersom jeg ikke avbrøt vedkommende når han eller hun fikk prate, hvilket av og til er vannskelig for motdebatanten Så jeg er vel heller en som provoserer framfor å bli provosert! Klart jeg kan bli det. men ikke synlig provosert vel og merke Jeg går fra samtalen med et fornøyd smil fordi jeg på en rolig og avbalansert måte fikk fram mitt budskap, mens andre parten har det som en sjøstorm inni seg og det er sikkert ikke godt! Endret 13. mars 2008 av Frk.Uhåndterlig
Gjest Bond Skrevet 13. mars 2008 #14 Skrevet 13. mars 2008 Som oftest, ganske enkelt ja. Men det er relativt bevisst, det gir meg anledning til å mase noe helt vanvittig. Men det spørs jo da litt selvfølgelig.
Gjest Gjest Skrevet 13. mars 2008 #15 Skrevet 13. mars 2008 Nei.Å vise at du blir provosert da har du tapt før du har forklart deg. Det er bedre å være rolig å avballansert. Den som hopper i stolen å hyler ut har tapt uansett Bedre å opptre gallant for da vinner du mere tillit fra andre og du blir førnøyd med deg selv!
Gjest Bond Skrevet 13. mars 2008 #16 Skrevet 13. mars 2008 Det å bli provosert betyr jo da ikke at en må hyle? Jeg forstod det mer sånn at en blir trukket inn i diskusjonen, blir involvert i diskusjonen. En kan godt være veldig rolig og likevel provosert.
Gjest Gjest Skrevet 13. mars 2008 #17 Skrevet 13. mars 2008 Det å bli provosert betyr jo da ikke at en må hyle? Jeg forstod det mer sånn at en blir trukket inn i diskusjonen, blir involvert i diskusjonen. En kan godt være veldig rolig og likevel provosert. Ja og da er du en person som er provosert men lært deg at du skal handle på en rolig måte.Det å vise at du er provosert er ingen bra egnskap!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå