Snublet i den fella, gitt

[Gjest TS]

Er det ikke tragikomisk hvor lett man har for å bli en klisjè? Man tenker alltid at sitt eget forhold er annerledes, kommer ikke til å bli "satt".

Og her sitter jeg med en mann som jeg elsker, men som ikke har tatt initiativ til noe kos på leeeenge og som akkurat nå spiller poker på nettet. IGJEN. En aktivitet som tydeligvis er mye mer interessant enn og gjøre noe med kjæresten.

I kveld møtte jeg tilfeldigvis en gammel flamme, og rødmet som en jentunge. Fikk hjertebank og det suget i kroppen av å bli sett på med "du er deilig"-blikket mens man snakker om hverdagslige ting. Tror det blir sexy drømmer i natt, og føler meg nesten utro uten å ha gjort noe galt..

[Noli]

Sånn er livet, og det hele er ganske enelt: elsker man den man er sammen med, jobber man med forholdet man er i, og utfordrer ikke skjebnen.

Lykke til.

[momo]

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver.

Men samtidig vet jeg at det er mannen min jeg elsker, selv om det nå er bare kjedelig og rutine.

Den gamle flammen, er for meg nettopp det, en gammel flamme, er en grunn til at det ikke funka da. Selv om hjerte banker. Men det er jeg helt sikker på at forsvinner en dag og hva da?

Her har jeg tatt valget, det er mannen min jeg vil ha og da må jeg søren meg kjempe for det og. Vi skal i samlivsterapi. Vi prater og masse om hva vi savner i forholdet, viktig at vi faktisk er ærlige og tåler og høre litt. Det er jo stort sett begge sin feil at det er blitt sånn. Vi er og blitt strenge med at en dag i uka er kun vår dag, da skal vi finne på noe romantisk. Og jeg er sikker på at ting går bra, jo mer romantiske vi blir, jo mer vil lidenskapen og spenninga komme tilbake og.

[katla]

Er det ikke alltid sånn når forelskelsen har gitt seg og man har vært sammen en stund?

Som komikeren Jo Brand sa det (sånn ca): når noen år har gått og forelskelsen er over så sitter du der med en dust i huset. Må jo bare gjøre det beste ut av den situasjonen