Tilværelsens uutholdige vanskeligheter

[Honey Bee]

Jeg er ny her på forumet,og hadde vel egentlig ikke tenkt å skrive dagbok.Men har nå funnet ut at det er godt å få skrive,man må tenke litt ekstra på ting.Her inne kan jeg kanskje treffe på noen hyggelige mennesker også? Jeg er en jente i tidlig 30 årene og er er mamma til to store og to små flotte barn.Har bosatt meg på nytt sted og funnet ut at det ikke er bare bare å skaffe seg nye venner når man har blitt voksen....Men trives veldig og regner med at det meste går seg til etterhvert.Det som er verst,er å bo langt unna familien,er jo vant til å ha de 5 min unna.Derfor var det ekstra tungt igår da jeg fikk tlf om at min kjære vakre gode Mamma har fått kreft.Akutt leukemi.Man tror liksom ikke at det skal ramme en selv eller sine nærmeste.Enda så mange som blir rammet av sykdommen.Har tilbragt dagen med henne på sykehuset idag,og det blir noen tøffe mnd fremover.Legene er positive og det er jo bra,men cellegift,hårtap,kvalme og vekttap...huff dette skulle jeg ønske hun kunne slippe :gråte:

Jeg kommer til å skrive ned litt tanker rundt det som skjer fremover,ser på det som litt terapi,og jeg blir veldig glad hvis det er noen med liknende erfaringer kunne tenke seg å dele det med meg

[Gjest Ulva35]

til kg og gratulerer med ny dagbok.

Titter av og til innom noen dagbøker. Skriver med noen fast, men de fleste leser jeg bare litt i.

Stoppet opp ved din og fikk lyst å legge igjen et spor.

Når det gjelder å flytte til en annen kant av landet er vi i samme båt. Jeg flyttet fra Østlandet til Vestlandet for ca 10 år siden da jeg traff min kjære :rødme:

Har aldri angret på det, men som du sier, så savner man jo familien.

Heldigvis er ikke avstander det samme i dag, som før.

Ekstra tøft er det jo når noen man er veldig glad i blir syke.

Har vært forskånet fra det jeg. Min bestemor døde brått i februar, men hun var en gammel dame på 93 og hadde levd et langt og godt liv.

Vondt når unge mennesker får sånne sykdommer. Det føles så urettferdig.

Jeg føler veldig med deg, og håper det går bra med mamman din.

fra Ulva

[Honey Bee]

Hei

Så hyggelig at du har tittet innom dagboken min.Har ikke hatt så mye å si i det siste,mye å fordøye....

Mamma sin siste benmargsprøve var positiv,og det ser bra ut.De siste ukene har gått med til å være sammen med søsken og venner.Når alvorlige ting rammer har det en måte å knytte oss sammen på.Merkelig hvordan jeg setter mer pris på ting nå enn for to uker siden

Det er alltid trist når noen dør.Men alder og hvordan har mye å si for hvordan vi bearbeider sorgen tror jeg.Når unge og barn dør er det så urettferdig

Du har flyttet lenger enn meg da...det er en stor forandring.Jeg er alene igjen og savner familien.Nå som mamma har blitt syk blir savnet enda større.Tenker mye på flytte hjem igjen,men det er ikke rettferdig ovenfor barna,uansett er savnet der.Vi satser på at det går over etterhvert

Endret 28. mars 2008 av Honey Bee

[Gjest Ulva35]

Hei

Så godt at benmargsprøven var positiv Skjønner godt at du ikke har hatt tid til så mye annet enn å være sammen med søsken og venner. Du har helt rett i at alvorlige ting knytter mennesker tettere sammen. Veldig vikitg å være der for hverandre.

Det er litt av et dilemma du har egentlig. På den ene siden har du lyst til å være sammen med mamman din i en vanskelig tid, og på en annen siden ønsker du ikke å rive opp dine barns trygge tilværelse. Det er ikke lett.

Synes du virker voksen og oppegående og du finner sikkert den beste løsningen for alle.

Ha en så god helg som du klarer da

[Honey Bee]

Fikk streng beskjed av mamma om å ikke flytte Det ville hun ikke ha noe av.Jeg er heldig og har en meget oppegående og reflektert mor,takk og lov for det.

Hun er veldig sliten og orker ikke så mye besøk om dagen.Igår hadde jeg en koselig kveld med brødrene mine,idag tilbringer jeg kvelden med en venninne.Drar innom mamma på vei hjem på mandag.Sykemeldingen går ut og barna kommer hjem fra faren.Savner barna noe forferdelig.Skal bli godt å begynne å jobbe igjen.Savner kollegaer også.Det eneste jeg kan gjøre for mamma er å leve livet som normalt.Snakket lenge med henne på onsdag.Har nå en ro i meg og føler at dette kommer til å gå bra,og at det på sin absurde måte har en mening.Mamma har en herlig galgenhumor.Hun blir slankere og får helt sikkert mye flottere hår når det vokser ut igjen

Han en fin helg alle sammen

[Honey Bee]

Heeeerlig å være hjemme igjen.Har savnet barna noe voldsomt

Var innom sykehuset og besøkte mamma før jeg kjørte hjem.Når de hvite blodlegemene har økt,får hun dra hjem.Deretter blir det bare venting.Jeg og mamma er vel to av planetens mest utålmodige mennesker

Disse tullete fantasiene om å flytte hjem igjen var bare en fase.Trives jo egentlig i den nye byen.Er jo ikke all verdens kjøretur.

Ingenting forandrer seg mens jeg er borte da....eldstemann har skulket gymmen igjen.H*n som er helt uten store fysiske handikap,kan nemlig ikke ha gym!!!Det er slitsomt!!!!

Hva gjør man??Neste tlf fra skolen så ryker kjellerstua.H*n er jo et priviligert barn da... egen laptop,stor kjellerstue,grei ukelønn.Sist røyk tv'en,så går det bra et par mnd...så er det på'n igjen.Så var det denne tålmodigheten da...henter frem minner om meg selv som tenåring Herregud for en drittunge jeg var.Like sta og kverulant som eldstemann.

Et par år til nå så er det forhåpentligvis bedre.H*n fikk sin første femmer forrige uke ...er mektig stolt også da :rødme: