Noen andre som har det som meg?

[tingeling]

Vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men kanskje høre om det er noen andre som har det på samme måte og hvordan dere håndterer det...?

Vi fikk en herlig gutt etter en forferdelig fødsel for litt over to år siden. Min beslutning om å ALDRI gjøre det igjen ga seg for ca et år siden og vi ble etterhvert enige om at lillegutt bør få et søsken på sikt. Tanken er at vi skal begynne å prøve nå i vår.

I høst var jeg skikkelig babysyk, men nå som det nærmer seg har denne følelsen helt forsvunnet. For øyeblikket har jeg ikke lyst i det hele tatt. Eller; jeg vet at jeg egentlig vil, men lysten er borte fordi jeg vet at jeg blir nødt til å ta tak i fødselsangsten min. Noe som lammer meg fullstendig og jeg er redd den kommer til å dominere hele svangerskapet. Jeg vet jeg er nødt til å gjøre noe, dvs snakke med lege/ jordmor (jeg stoler ikke lenger på leger og jordmødre) og finne en løsning. Fastlegen min sier at jeg kan få keisersnitt, men det er ikke noe jeg ønsker det heller.

En mulighet er jo selvsagt å utsette alt sammen, men jeg tror bare det kommer til å ende med det samme resultatet, dvs at jeg er babysyk helt til det blir alvor.

Ikke lett dette...

Noen andre som har det slik?

[theamoren]

Jeg har det akkurat sånn som deg!

Min gutt er snart fire da... så tatt litt tid å samle mot.. Kunne ikke falle meg å gjøre det igjen helt frem til jeg ble babysyk i november, og innså at gutten må ha et søsken.....nå er jeg skikkelig babysyk men av og til har jeg lyst til å droppe hele greia pga det med fødselen... tenker at jeg MÅ bare..jeg må bare gjennom det.. fødselen var grusom vond og fæl..men er også usikker på dette med keisersnitt... har jo som alle lyst på en normal fødsel... men kommer til å grue meg noe helt forferdelig! og angre, tror jeg...

ikke lett..........

[Gjest nextlife]

Hadde det som deg etter en grusom 1. fødsel, lang, full av smerter og med komplikasjoner. Samlet mot etter 6 år for å få et søsken. Ble gravid med en gang, og fremla problemet for fastlegen. Han tok skikkelig tak i det, og sendte meg til samtale med jordmor og gynekolog på fødeavd. Hadde flere, gode, informative samtaler med disse to, ble også tilbudt KS. Jeg fikk tilslutt trygghet og kunnskaper (og lovnader om skikkelig hjelp og smertelindring) nok til at jeg valgte å føde vanlig.

Gjett om jeg var glad for det, hadde verdens lettest fødsel, kjapt gikk den også, og hadde ikke behov for noe smertestillende. Og ikke minst, jeg og Lillemor var i kjempeform, så vi reiste hjem dagen etter fødselen.