Hvordan gjør dere det?

[Gjest gammel gjest]

Hei!

Lurer bare på hvordan dere gjør det, dere med barn som blir forskjellsbehandlet av f.eks. besteforeldre?

Vi har to barn der den ene er besteforelders øyesten, og den andre nærmest det motsatte.

Dette er VELDIG sårt for meg, og sikkert etterhvert for barnet iom at det blir større og forstår, ser og hører mer...

Vi bor i samme hus, så vi er nødt til å forholde oss til dette. Det har blitt tatt opp med vedkommende mange ganger, men det ser ut til at det ikke går inn...

Men tilbake til det jeg lurte på! Gir dere barna akkurat like mye oppmerksomhet m.m., eller prøver dere å veie opp for det som blir skjevt?

Er ganske så rådvill!

[Gjest Gjest]

Uff, slikt er ikke lett. Du sier at det ikke ser ut til å gå inn hos dem når det blir tatt opp, da er mitt spørsmål: Har du sagt pent og pyntelig ifra, eller har du slått i bordet og sagt at det de holder på med, ikke aksepteres? Jeg har erfaring med at med slike folk nytter det dessverre ikke med et høflig "jeg ble lei meg da du gjorde sånn og sånn"...

Et annet spørsmål; er besteforeldrene faktisk klar over at de forskjellsbehandler? Kan du i så fall prøve å få ut av dem HVORFOR de gjør det, og om de ikke forstår hvor vondt det gjør for barnet som er "upopulært"?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Kanskje dere kan forskjellsbehandle bestemor og bestefar, så de opplever det i praksis? Bare prate med den ene, delevis overse den andre, be den ene på kaffe, gi større gave/oppmerksomhet til den andre...? Gjør noen klare eksempler i praksis, og deretter ta det opp med de igjen og forklar det dere gjorde. Slik det oppleves for barna! Lykke til!!

[Gjest Mayamor]

Jeg hadde ikke forskjellsbehandlet barna iallefall.

Jeg hadde snakket med besteforeldrene igjen, spesielt siden dere bor i samme hus. Spurt dem om de var klar over at de forskjellsbehandlet. Hvis ja; spurt hvorfor. Hvis nei; beskrevet hvordan dette ble oppfattet. Er dette dine foreldre? Mannens foreldre? Besteforeldrene er bilologiske besteforeldre til begge to?

Kjenner til det med forskjellsbehandling, og vet at det er en sår ting å svelge. Jeg har en mor som forskjellsbehandler sine barnebarn; min søsters barn får mye mer oppmerksomhet, materielle ting og oppfølging enn mine barn. Her er det iallefall ikke innad i søskenflokkken, så sånn sett er det verre for dere enn for oss hvor det "bare" er søskenbarn...

[Gjest Gjest_LiseLotte_*]

Jeg forstår ikke at dere finner dere i sånn forskjellsbehandling. Selv hadde jeg selvsagt sagt tydelig fra og hvis det ikke bedret seg så hadde jeg holdet både meg selv og ungene borte fra dem ..

Opplever det slik med mine svigerforeldre .. de degger for barnet til mannens søster - hun får det meste - både materielt og ikke minst tid og samvær.

Jeg har ikke brydd meg .. for det er ikke mine foreldre .. De må selv ta støyten nå når mine unger er 17 og 22 og ikke gidder å besøke dem.

[Gjest Gjest]

Ikke prøv å "vei opp" med å forskjellsbehandle andre veien hjemme hos dere selv! Det er ikke det barnet som er besteforeldrenes kjæledegge sin skyld at det er forskjellsbehandling, derfor er det ikke rett å "straffe" dette barnet ved å vie søskenene mer oppmerksomhet. Da utsetter dere jo besteforeldrenes yndling for noe enda verre enn det andre barnet. Det er verre å bli forskjellsbehandlet av foreldrene enn av besteforeldrene. Det er verre å tro at "mamma og pappa er mer glad i per enn i meg" enn å tro at "mormor er mer glad i ole enn meg".

Da jeg vokste opp var min søster (eldstemann) min bestemors øyesten. Hun fikk gaver og oppmerksomheter, mens jeg var "i veien", den som kom og trengte meg på. Hun ville ikke ha meg på overnattingsbesøk, bare min søster. Dette løste min mor ved å si klart og tydelig at enten fikk hun ha begge to på besøk og behandle oss likt, eller så fikk hun ikke ha noen av oss på besøk. Enten skulle begge få gave, eller så skulle ingen få gave. Fikk min søster noe uten at jeg fikk noe, så leverte min mor bestemt gaven tilbake.

Min bestemor prøvde også å prente inn i meg at det ikke bare var hun som foretrakk min søster. Hun drev også og fortalte meg at mamma og pappa var mer glad i min søster enn i meg. Og det var det som var det aller aller verste... Å ikke få gave av mormor var en ting. Å tro at mamma ikke var glad i meg var noe heeelt annet. Så -ikke- forskjellsbehandle barna selv for å "veie opp". Det gjør det bare verre.

[la Flaca]

Vi har det på samme måten. Den yngste er kjæledeggen, og hun som bare er 1,5 år eldre havner helt i skyggen. Nå kommer det heldigivs en ny baby i familien som jeg håper veier opp for det.

Vanskelig å gjøre noe med syns jeg. Har snakket med moren min om det, men ikke sett særlig bedring. Det blir nemlig så kunstig når de prøve å hente seg inn at den eldste fanger det opp med én gang. Vet ikke hva jeg skal gjøre med det foreløpig. Veldig sårt for oss også.

[La Guapa]

Det der er noe skikkelig dritt. Jeg skjønner ikke hva det er som rører seg i hodet på dem heller.....

Min mor og hennes mann forskjellsbehandler barnebarn både på mammas side og på hans.

Jeg har sagt det rett ut at jeg synes det er veldig, veldig feil.

Mannen hennes har et barnebarn (gutt) på 12 år. Han har en søster på rundt 9 år.

Søsteren får være med på alt mulig hjemme hos dem....Han på 12 er aldri invitert fordi han i følge min mor er så "innesluttet og lik sin far" (min mor og mannen hennes klarer ikke svigersønnen sin)

Jeg har sagt at det ikke er rart han blir innsluttet når han føler at morfaren og min mor ikke ønsker ham der og bare inviterer søsteren på alt mulig....

Det avfeide hun bare....ÅHHHHHHH, jeg blir så forbanna!!!!!

latterlig og direkte ondskapsfullt!

Jeg ser at søsteren min skriver over her om sine to små.

To nydelige gullunger. Gutten (minstemann) er litt mere utadvent som type og jenta trenger litt mere tid på å "komme i varmen" med det mener jeg at du får et nydelig lite smil fra henne og etter 10 minutter sitter hun i fanget....broren er en "racer" fra første sekund. De er bare litt forskjellige i sin måte å nerme seg på...

Så får han masse oppmerksomhet fra dem og hun havner helt i skyggen...

Det er trist og vondt .....

[Gjest Mayamor]

Min mor vil heller ha min søsters 3 barn på 4, 12 og 15 år en helg helg enn min 4 åring en dag.

4 åringen min er en helt vanlig 4 åring med et godt humør, liker å disse, spa i sandkassen, sykle, plukke bær, bade, gå tur, bygge lego, leke med biler, klippe med saks, forme modelèrkitt, bake, bli lest for, se tv, bære ved etc.

Han er selvstendig, stikker ikke av, er flink å snakke for seg - men krever mer enn sin mer stille fetter som stort sett tusler rundt min mor og tegner masse med et drømmende uttrykk; en smule feminin i lekevanene da han har to eldre søstre.

4 åringen min kan visst trasse, lik sin fetter - så det er ikke det min mor ikke klarer... Min mor fikk selv to jenter og er en skikkelig jente-mamma og har blitt en jente-mormor. Gutter er så bråkete og annerledes i følge henne...

En dag sitter hun nok der og lurer på hvorfor guttene ikke kommer like ofte som min søsters barn. Da jeg tok dette opp med henne ble hun fornærmet og sa at hun ville ha seg frabedt slike grunnløse beskyldninger. Ikke noe å gjøre med hennes prioriteringer med andre ord. :kaffe:

[:-) anna]

Jeg synes ikke man skal akseptere slikt.

Om det er snakk om søsken som blir forskjellsbehandlet så kan man innføre en regel der besteforeldrene ikke får gi noe til barnebarna, eller innføre en husregel om at dersom det ene barnet får noe så skal man dele med det andre. Uansett. Store ting må kanskje leveres tilbake. Kanskje må man undersøke på forhånd hva de har tenkt å kjøpe til bursdager slik at man kan justere litt, eller rett og slett si at de ikke får lov. Om lillesøster fikk puslespill til sin bursdag så kan ikke storebror få sykkel til sin, liksom

Om det er søskenbarn kan man jo snakke med bror/søster om problemet. kanskje det vil hjelpe om den parten som fikk mest oppmerksomhet også har fokus på det/tar det opp.

[Gjest gammel gjest]

Tusen takk for svar!

Er enig i mye av det dere har svart! Å flytte er ikke aktuelt, for noen av oss. Så vi må bare gjøre det beste ut av det.

Men blir så lei meg på barnas vegner når det er blitt slik! :gråte:

Og vi har tatt det opp mange ganger, både pent og forsiktig, og mer brutalt. Uansett så ender jeg / vi opp som den store stygge ulven.

Jeg begynte bare å registrere at jeg ved enkelte anleninger kom med utsagn som f.eks.: "Siden du fikk være med på kafe og kjøpe boller, juice og is, er det nå broren din som får / får gjøre dette"

Kan vel også ta med at den "bortskjemte" også er veldig nøyeregnende. Med det mener jeg at h*n til enhver tid passer på at alt skal være rettferdig, og ingen må få mer enn h*n, og aller helst litt mindre. (blir veldig "glad" om h*n greier å "lure" til seg noe ekstra, og bryr seg ikke om å ta med / kjøpe til den andre, mens den andre tenker alltid på at om h*n får noe, må det være dobbelt opp, eller delbart.)

Og for meg blir det da nesten litt dobbelt urettferdig...

Vi har i hvert fall vært veldig nøye med at det skal være rettferdig og likt (bortsett fra ovenfornevnte eksempel)

Det hjelper å sette dette på papiret, ser "konklusjonene" letter selv også!