Firma med kompisen, igjen!

[Gjest lissi32]

JRåd trengs!!

Endret 15. mars 2008 av lissi32

[Småkjekset]

Først av alt, dette unner jeg deg ikke lissi32.

Jeg skjønner tanken om at det å tifte et fima med en kompis høres spennende ut, men det han tydligvis ikke skjønner er hvordan dette kommer til å gå utover deg, siden han allerede jobber 11-timers dager.

Syns også at det er utrolig korttenkt av han å ikke tenke tilbake på deres første år sammen, hvor denne kompisen stadig skapte splid mellom dere.

Jeg har desverre ingen tips til hva du kan gjøre med dette. Jeg bare håper at kjæresten din klarer å se hva han kommer til å miste hvis han starter dette samarbeidet, før det er for sent!

til deg

[Gjest Piper]

Jeg ville bedt han flytte, for tydeligvis har ikke han forstått hva dette gjorde med deg og forholdet deres. Jeg hadde rett og slett ikke orket og vært sammen emd en mann som satte meg så til siden, og som lot en kamerat komme mellom. Men det er meg, og du må ta ditt valg.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med Piper. Vil du virkelig ha en mann som lar kameraten sin komme imellom dere på den måten, eller vil du ha en som respekterer deg såpass at han ikke henger med en kamerat som tydelig gjør alt han kan for å sverte deg? Makan, altså!

[Gjest lissi32]

Takk for støtten. Jeg tror faktisk ikke jeg takler dette, og lar han nok gå så han kan følge drømmen sin. Det er faktisk ikke verdt det. Men klarer jeg det? Å gå?

[Rosalie]

Men Lissi - sa ikke du nettopp i en annen tråd at det var greit at de startet firma sammen? Skjønner samboeren din, jeg, så vinglete som du er, og så urimelige krav du stiller til han (jfr. andre tråder om temaet)

[Gjest Gjest]

Ja, det klarer du. Og om en stund tror jeg faktisk du vil være glad for det, også.

[Småkjekset]

Bestemmer du deg for å gå så er det ingen lett avgjørelse. Men tar du den avgjørelsen, så vil jeg tro at du kommer til å møte en mann som setter bedre pris på deg enn det samboeren din gjør.

[Gjest lissi32]

Vanskelig valg for meg.

Endret 15. mars 2008 av lissi32

[Gjest Gjest]

Vet du, jeg får rent vondt av deg. Jeg kjenner ikke deres historie, men jeg har vært ute for noe lignende, med en kjæreste som insisterte på å gjøre akkurat hva han ville med hvem han ville, selv om dette var noen som prøvde å ødelegge for oss, og selv om han var klar over dette, så ga han f i hva jeg sa og følte. Tro meg når jeg sier at han var IKKE verd alle tårene mine og at livet etter ham er så mye bedre. Og jeg er vanligvis ikke den som oppmuntrer til brudd via internett...

[Gjest lissi32]

Hvordan skal man komme videre når begge kommer med ultimatum?

[Rosalie]

Hvordan skal man komme videre når begge kommer med ultimatum?

Da går man videre hver for seg. Og selv om du ikke ser det selv, Lissi, så er jeg ganske så sikker på at du vil få det mye bedre sammen med en som har de samme verdier og ønsker om å stifte familie som deg.

[kevlar]

Du kan ikke gå rundt og si «jeg gir opp og legger herved alt ansvar for å ordne opp i dette på deg». Det er på tide å innse at man må ta ansvar for egne interesser, være sin egen lykkes smed, sleggen som knuser muren.

Summér det du skriver i denne tråden, med det du skriver om deres ikke-eksisterende fysiske forhold i seksualitetsforumet, så ser du vel temmelig kjapt at dette ikke fører noen vei? Kall meg gjerne kynisk og kald, men jeg ville ikke kastet bort tid på det du har skissert.

[LilleCanCan]

For et barn. Unnskyld!

Be han flytte og be han leve dette livet uten deg, så får han se hvor langt han kommer.

Endret 11. mars 2008 av LilleCanCan

[Gjest lissi32]

Da går man videre hver for seg. Og selv om du ikke ser det selv, Lissi, så er jeg ganske så sikker på at du vil få det mye bedre sammen med en som har de samme verdier og ønsker om å stifte familie som deg.

Vet så godt at du har rett. Jeg sitter på vent, det vil antageligvis aldri passe med barn før han har realisert seg selv. Det eneste som holder meg igjen nå (fortsatt) er at jeg elsker han.

[Gjest lissi32]

Dobbelpost.

Endret 15. mars 2008 av lissi32

[Gjest Tigress]

Dobbelpost.

Det er vanskelig når man elsker hverandre men at man stopper fullstendig opp pga at den ene aldri blir fornøyd. Jeg skjønner at han ønsker å realisere seg selv, og håper han får gjort det snart så han kan få det bra med seg selv, men hva skjer med meg i mellomtiden? Jeg er mye syk og deppa. Nedstemt og tankefull.

Men jeg sliter med å gå! Jeg har flere ganger bedt om styrke. Hvorfor er det så vanskelig å gå fra en som man elsker når man vet at man vil få det bedre alene?

Kjære Lissi, no skal eg vere slem med deg. Skjell meg gjerne ut, det toler eg.

Er det eigentleg han du elskar, eller er det tanken på å elske nokon, sjølve ideen om kjærleiken?

Det er vanskeleg å gå. Det skal vere vanskeleg å gå, det er eit teikn på at noko bra har det vore. Men når livet ditt er trist har du eit ansvar overfor deg sjølv, og det ansvaret må du ta. Det kan sjå ut som om du må gå vidare.

[Gjest lissi32]

vanskelig.

Endret 15. mars 2008 av lissi32

[Gjest lissi32]

. vanskelig.

Endret 15. mars 2008 av lissi32

[Gjest Reka]

Jeg får vondt av å lese om situasjonen din lissi32. Vet ikke hva jeg skal si, du elsker han, men er det verdt det når han prioriterer kompisen? Har du prøvd å prate med kompisen på enmannshånd? stor klem til deg