Fortvilet og frustrert

[smuk]

Jeg er en 28 år gammel kvinne i et samboerforhold. Kjærsten min er en kjekk og flott mann, snill og alt det der. Vi trives i hverandres selskap og har felles interesser. Han er en utrolig god støtte for meg.

MEN hverken spenning, lidenskap eller sex er nesten ikke tilstede. Tror det nesten er gått en måned siden sist. Tildigere har det går en til to uker mellom hver gang. Grunnen til at det har gått så lenge siden sist vi hadde sex er fordi jeg ikke orker ta initiativet mer da det er alltid jeg som gjør det. (Kan ikke huske sist han gjorde det) Jeg har forsøkt prate med han om dette og han sier at han ikke orker, er mye sliten, hverdagen har overmannet han o.s.v.

Når jeg er ute på byen uten han flørter jeg vilt. Sist helg var det på vei til å gå nokså langt. Møtte en fyr som ville ha meg og vi kysset og flørtet. Jeg skal ikke si at jeg ikke var medskyldig men forsøkte tappert å si nei i begynnelsen. Det var utrolig herlig å få komplimenter og at en annen person ville ha meg. I dag sitter jeg overhodet ikke med dårlig samvittighet og nesten angrer meg på at jeg ikke fortsatte fult ut. Jeg føler meg så dårlig over å ha sånne tanker men jeg klarer ikke la være. Jeg ønsker ikke noe forhold til den andre personen og takk og pris utvekslet vi ikke telefonnummer. Jeg er bare så fortvilet over meg selv for jeg vet ikke hvor grensene mine går mer.

Jeg trenger spenning, lidenskap og sex men jeg får det ikke av han jeg aller helst vil ha det av. jeg er i et godt forhold på alle andre måter men vet ikke om jeg klarer å holde ut et liv på denne måten selv om han er den perfekte samlivspartner på alle andre måter. Jeg er redd jeg kommer til å sprekke. Vet det er tabu men er nesten fristet til å gå ut å få den lidenskapen jeg trenger bak hans rygg.

Hva skal jeg gjøre før det går galt her?

[Gjest Mysticgirl]

Jeg er en 28 år gammel kvinne i et samboerforhold. Kjærsten min er en kjekk og flott mann, snill og alt det der. Vi trives i hverandres selskap og har felles interesser. Han er en utrolig god støtte for meg.

MEN hverken spenning, lidenskap eller sex er nesten ikke tilstede. Tror det nesten er gått en måned siden sist. Tildigere har det går en til to uker mellom hver gang. Grunnen til at det har gått så lenge siden sist vi hadde sex er fordi jeg ikke orker ta initiativet mer da det er alltid jeg som gjør det. (Kan ikke huske sist han gjorde det) Jeg har forsøkt prate med han om dette og han sier at han ikke orker, er mye sliten, hverdagen har overmannet han o.s.v.

Når jeg er ute på byen uten han flørter jeg vilt. Sist helg var det på vei til å gå nokså langt. Møtte en fyr som ville ha meg og vi kysset og flørtet. Jeg skal ikke si at jeg ikke var medskyldig men forsøkte tappert å si nei i begynnelsen. Det var utrolig herlig å få komplimenter og at en annen person ville ha meg. I dag sitter jeg overhodet ikke med dårlig samvittighet og nesten angrer meg på at jeg ikke fortsatte fult ut. Jeg føler meg så dårlig over å ha sånne tanker men jeg klarer ikke la være. Jeg ønsker ikke noe forhold til den andre personen og takk og pris utvekslet vi ikke telefonnummer. Jeg er bare så fortvilet over meg selv for jeg vet ikke hvor grensene mine går mer.

Jeg trenger spenning, lidenskap og sex men jeg får det ikke av han jeg aller helst vil ha det av. jeg er i et godt forhold på alle andre måter men vet ikke om jeg klarer å holde ut et liv på denne måten selv om han er den perfekte samlivspartner på alle andre måter. Jeg er redd jeg kommer til å sprekke. Vet det er tabu men er nesten fristet til å gå ut å få den lidenskapen jeg trenger bak hans rygg.

Hva skal jeg gjøre før det går galt her?

Kjenner meg så godt igjen her at du aner det ikke. Jeg hiver meg på og vil også ha råd hvordan man skal klare presset og stå imot andre menn ?

Det er veeldig vanskelig, men forkastelig å gjøre det

[Gjest Viren (ikke innlogget)]

Hei, nå har jeg ikke vært i din situasjon men: Hva om du forteller partneren din det du skrev her? Ikke alle detaljene naturligvis, men hovedtrekkene. At han er en fantastisk mann, at du synes dere har det flott på alle måter bortsett fra en.

Kanskje også at det er så alvorlig at du føler at han ikke har lyst på deg, og at det gjør det godt å få positiv oppmerksomhet fra andre menn men at det ikke er dem du vil ha den fra. Å mase om sex er aldri noen løsning, men mange menn forstår ikke hvor alvorlig et problem er før man forteller dem at man ikke kan ha et helt liv i den situasjonen man er i. Det kan ikke bli slik at det utelukkende skal være ditt problem når en del av samlivet går i stå, selv om man har forskjellig sexlyst så må begge kunne gjøre en innsats for og møtes på halvveien.