Manne på jobb, kvinnen på kjøkkenet

[Gjest Gjest_Anita_*]

Ble litt innspirert av en annen tråd her. En dame som har funnet manne i sitt liv, men han vil at hun skal være hjemme med barna mens han jobber.

Tydelig at det finnes menn i våre dager som krever slikt av sin kone. Da finnes det sikkert koner som krever at manne skal ene og alene forsørge familien.

Er det bedre for vårt sammfun at en av partene (kona) er mest mulig hjemme og ofrer sin kariere for familien, og at manne ofrer sin familie for karieren?

Er det best for sammfunnet at menn og kvinner skal dele på alle oppgaver 50/50.

Eller burde det være klare foskjeller på menn og kvinner i et sammfun.

Hva mener dere. Er litt nyfiken på hva folk flest egentlig mener. Er alle for denne feminiseringen av mannsrollen, eller er det greit at manne skifter dekk og dama tar oppvasken??

Hva tror dere folkens???

[Noli]

For samfunnet er nok det beste at hvert par finner det som fungerer for dem og ikke tar så mye hensyn til hva som er "forventet". På den måten vil vi få flest mulig stabile ekteskap/parforhold.

[Gjest Spadamen]

Det beste for samfunnet er vel at alle er ute og jobbar, samt betalar litt skatt i ny og ne.

Når det er sagt, syns eg folk burde få velge sjølv om dei vil vere heime med barna eller ute og arbeide.

Personleg kunne eg aldri tenkt meg å vere så avhengig av ein annan person. Eg ville kjede meg om eg berre gjekk heime. Å spele heile dagen hadde nok blitt slitsomt i lengden. I tillegg hadde eg nok blitt dritlei av evt barna.

Kva arbeidsfordeling i heimen angår, syns eg ikkje mannen automatisk treng skifte bildekk medan dama tar oppvasken. Korleis man fordeler oppgåvene er opp til kvar enkelt. Det viktigaste er at det er rettferdig. Men det hadde vore greitt for meg om mannen skifta dekk, for det er dritkjedlig =]

Elles har vel noko liknande blitt diskutert her

[Cienna]

Her jobber mannen mest, men jeg blir også kjeppjaget ut fra kjøkkenet....kan ikke lage mat, og mannen vil ha maten på sin måte...så det er jo prima

Men generelt sett...alle må finne ut hva som passer for dem. For min del så blir det nok mann, barn og hus som blir førstepri, men han vil stå for inntekten...men hadde jeg ønsket karriere, så ville han støttet det også. Vi har valgt det slik, og begge er fornøyde med det....

[Gjest Tigress]

Eg ville blitt sprø om eg skulle gå heime. Eg trur ikkje samfunnet tener så mykje på å halde meg i ro på ein institusjon, så for meg (og dermed Tiger) er det best at vi båe er i jobb. Folk får få gjere som dei vil, like moglegheiter er det beste meiner eg, så kan ein sjølv velje.

[Gjest Gjest]

Folk må gjøre nøyaktig som de vil og som passer dem.

Poenget med kjønnsdebatten/feminisme/likestilling er at alle skal ha muligheten til å velge. Man kan fint velge å være hjemme med oppvasken om man er kvinne. Poenget er ikke at det er noe galt i verdiene om å være husmkor etc, men poenget er at når man gjør dette fordi man er kvinne og ikke fordi man har et aktivt ønske om å gjøre det at blir det feil.

Personlig mener jeg at det er bedre å dele 50/50 og at man begge ofrer litt av sin kariære for familien. Men jeg ønsker at min mnn skal jobbe 50% og være den som primært tar seg av barna (så kan heller jeg ta meg av huset). Han er også inne på tanken, men hva vi bestemmer oss for når den tid kommer vet vi ikke enda.

[Gjest Gorgonzola]

Mange interessante og gode svar her som jeg umiddelbart slutter meg til. Så lenge alle har muligheter til å velge det som passer dem best, både individuelt og som par, er det optimalt. Jeg sitter allikevel med en følelse om at de som velger "gammeldags" eller såkalt "tradisjonelt" ofte blir sett ned på som mindre ambisøse, innovative eller up-to-date. Jeg har stor respekt for de som velger løsninger som handler om familiens ve og vel. Eksempler er at den ene (jada, det er nesten alltid kvinnen) reduserer stillingsandel til f.eks. 80 eller 50 prosent for å følge opp unger på skolen og/eller fritidsaktiviteter dersom foreldrene mener at dette er den beste løsningen for en periode. Nå er jeg ikke helt nøytral her, vi gjorde nemlig dette i tre år og det har vært en vinn-vinn situasjon for alle: Hun følte mindre press i forhold til sin jobb, bedre tid og oversikt i forhold til unger, bedre tid til å trene/shoppe/holde kontakten med venninner, tid til litt egne studier og mer tid og overskudd til meg. Jeg følte mindre press i forhold til jobb (inklusive en god del reisedøgn). Lettere å tilpasse min oppfølging av unger (jeg trente fotballaget til eldstemann). Kort sagt: vi ble på en måte mer avklart i alle roller og funksjoner. Det finnes mange par i dag som går på akkord med alt grunnet fulltids jobber, et par unger som skal følges opp, foreldremøter, andre møter i frivillig innsats, familie, slekt og venner, dyrking av egentid og ambisjoner om kjærestetid uten ungemas. Det skal holde hardt å lykkes med alt dette dersom man ikke forsaker noe og tilpasser seg den livssituasjon man er i.

Det viktigste av alt, tror jeg, er å ta telling innimellom og kjenne litt på den situasjon man er i der og da, vurdere fordeler og ulemper, synliggjøre om det er noe man mangler og savner og gå i konstruktiv dialog med sin partner for å avsjekke om hvor man står sammen. Mye kan løses til det beste for alle om man evner akkurat det.

Endret 12. mars 2008 av Gorgonzola

[Gjest Gjest]

Jeg synes også det er flere gode svar her. Personlig kunne jeg godt tenke meg å jobbe mer enn samboern min Og i perioder gjør jeg det også, samtidig har jeg stort sett mer overskudd ettersom jeg jobber hjemmefra. En ting man bør være obs på, og som i hvert fall jeg merker, er at det er lett å falle inn i delvis ufrivillige roller - som at jeg er den eneste som ser støv i huset (og jeg er ikke "hysterisk", jeg kan la det gå ukesvis på trass, men ender alltid med å gjøre ting selv).

Disse rollene kan være både avhengig og uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller, tror jeg, f eks er det stort sett jeg som tar initiativ til vedlikehold av hage, hus o.l også selv om det er han som utfører oppgaven, og jeg vet om nokså mange menn som er eneherskere på kjøkkenet eller setter standarden for renhold. Om man ikke trives med rollen slik det har utviklet seg, bør man ha mulighet for å diskutere endringer.

Men en ting lurer jeg på, hva ligger egentlig i det å ta seg av mannen sin i den grad at man er hjemmeværende for å gjøre det? At man gjør mer husarbeid og bruker mer tid på ungene når man er hjemmeværende er jeg med på, men hva gjør man for mannen? Noe mer enn å vaske klærne hans og lage mat, eller? Jeg vet i hvert fall av erfaring at samboern min ikke trenger mer stell enn dette

[Gjest Chili Pepper]

Hva mener dere. Er litt nyfiken på hva folk flest egentlig mener. Er alle for denne feminiseringen av mannsrollen, eller er det greit at manne skifter dekk og dama tar oppvasken??

Hva tror dere folkens???

Det handler ikke om femininisering av mannsrollen. Det handler om å ha friheten til å velge det man selv ønsker. Jeg har selvsagt null problem med at enkelte par trives best med at "han skifter dekk og hun tar oppvasken". Det passer jo sammen med noens ønsker, og da er det slik det skal være. Problemet tidligere (og for noen fortsatt) var jo at det var slik det SKULLE være.