Gjest LanaLane Skrevet 10. mars 2008 #1 Skrevet 10. mars 2008 jeg og samboeren min meldte oss som fosterhjem for katt igjennom Foreningen for omplassering av dyr(FOD) for en stund siden og fikk etterhvert en pus som hadde forvillet seg inn på et sykehus og nektet å dra sin vei. Da vi fikk pusen var hun sjenert, sky, sur og trasig og vi likte henne ikke i det hele tatt, men tenkte at hun var vel skeptisk til nye omgivelser. Etter som ukene gikk ble hun vant til at vi koste med henne og ventet på oss i gangen hver gang vi kom hjem. Slapp fra seg et "MRRRRAAAAO" om morgenen når vi stod opp og hver gang hun ville ha noe. På søndag kom hun endelig helt utav skallet og hoppet opp i fanget mitt da vi så på tv. Der begynte hun å male enormt og vasket seg mens hun fikk kos fra oss. I dag fikk jeg telefon fra FOD at noen har lyst til å adoptere henne. Jeg ble helt knust fordi jeg hadde fått forespørsel om å ha henne frem til sommeren, men snart kommer altså de som vil ha henne på besøk for nærmere inspeksjon. Er jo bittersøtt, blir jo klart bedre for henne å få et permanent hjem med utemuligheter enn å bo midlertidig som innekatt i en liten leilighet. Skulle gjerne ha tatt henne selv, men har ikke mulighet til å binde meg til et husdyr som kan leve i 15-20 år... Måtte bare få det ut,kommer til å savne pusen noe enormt men hun fortjener et permanent hjem med utemuligheter og masse kos:) Å være fosterhjem for katter er så utrolig givende og fantastisk, anbefales på det sterkeste, selv om det er trist når de drar! Lykke til pusen min! "mamma" kommer ikke til å glemme deg:)
Loevinna Skrevet 10. mars 2008 #2 Skrevet 10. mars 2008 Åh så søt den pusen var!! Skjønner godt at du er trist med tanken på å gi bort katten. Jeg hadde ikke klart å "bare" vært fosterfamile for katter.. Jeg blir for fort knytt til de til å klare å gi de fra meg igjen...
Gjest Jessica-Oslo Skrevet 10. mars 2008 #3 Skrevet 10. mars 2008 jeg og samboeren min meldte oss som fosterhjem for katt igjennom Foreningen for omplassering av dyr(FOD) for en stund siden og fikk etterhvert en pus som hadde forvillet seg inn på et sykehus og nektet å dra sin vei. Da vi fikk pusen var hun sjenert, sky, sur og trasig og vi likte henne ikke i det hele tatt, men tenkte at hun var vel skeptisk til nye omgivelser. Etter som ukene gikk ble hun vant til at vi koste med henne og ventet på oss i gangen hver gang vi kom hjem. Slapp fra seg et "MRRRRAAAAO" om morgenen når vi stod opp og hver gang hun ville ha noe. På søndag kom hun endelig helt utav skallet og hoppet opp i fanget mitt da vi så på tv. Der begynte hun å male enormt og vasket seg mens hun fikk kos fra oss. I dag fikk jeg telefon fra FOD at noen har lyst til å adoptere henne. Jeg ble helt knust fordi jeg hadde fått forespørsel om å ha henne frem til sommeren, men snart kommer altså de som vil ha henne på besøk for nærmere inspeksjon. Er jo bittersøtt, blir jo klart bedre for henne å få et permanent hjem med utemuligheter enn å bo midlertidig som innekatt i en liten leilighet. Skulle gjerne ha tatt henne selv, men har ikke mulighet til å binde meg til et husdyr som kan leve i 15-20 år... Måtte bare få det ut,kommer til å savne pusen noe enormt men hun fortjener et permanent hjem med utemuligheter og masse kos:) Å være fosterhjem for katter er så utrolig givende og fantastisk, anbefales på det sterkeste, selv om det er trist når de drar! Lykke til pusen min! "mamma" kommer ikke til å glemme deg:) Åååå, så godt å lese om mennesker som deg som er med å ta vare på de som trenger en ny sjangse i livet. Selv har jeg hatt katter både fra dyrebeskyttelsen og FOD, og kan ikke få fullrost deres arbeide nok. Det er en givende oppgave du har tatt på deg, og den muligheten du har gitt pusen er kjempe verdifull. Lykke til med videre soialisering av pus
Gjest LanaLane Skrevet 11. mars 2008 #4 Skrevet 11. mars 2008 Vel....de som så på henne ville ikke ha henne. Hun var visst for stor..???? Hun er 2 år gammel, innekatt og får ikke mye mosjon så hun er jo ikke kjempeliten, men unnskyld meg! Kjempekos at vi får ha henne lengre, men blir irriterte på folk som finner ubetydelige ting som et problem og ikke ser på hvor fantastisk nydelig, leken og kosete denne pusen er men heller at hun er "for stor" grrrrrr
Gjest Stearinpikken Skrevet 11. mars 2008 #5 Skrevet 11. mars 2008 (endret) Jeg er også det, og det er veldig bra! Stakkars dyrene som ikke har noen hjem. Har vært sånn siden i sommer, og vi har hatt mange katter. Det går greit å gi dem fra seg så lenge man får en ny katt å kose med Det er mange som ikke burde ha katt, osm de som så på katten dere hadde. Vi har en katt nå som noen ringte etter. Hun trodde hun kunne gå opp på DB-Huset å hente katten med en gang, men når hun fikk vite hun måtte vente et par dager med å se katten siden jeg var borte alle kveldene var hun ikke interresert lengere. Hun vill jo ha den med en gang.. Endret 11. mars 2008 av Stearinpikken
Gjest LanaLane Skrevet 12. mars 2008 #6 Skrevet 12. mars 2008 Huff, blir like frustrert hver gang av folk som bare tror at dyr er til kos. Selvfølgelig er de til å kose med men de innebærer et stort ansvar! Derfor vi ikke kan adoptere nydelige Cindy selv om vi har trolig lyst, kommer til å savne henne enormt! Hun ligger på FOD sine sider i Oslo, bare ta en titt:) I dag sovna hun oppå kjæresten min mens han sov middagslur. Skal tro det så smart ut! Mennesker generelt bør tenke seg om før de påtar seg et ansvar. En katt er ikke noe man kvitter seg med fordi "det ikke passer lengre". Ble så sint på hun dama når hun ikke ville ha Cindy fordi hun var "for stor". Skal jeg sulte henne så du vil ha henne eller? Du var ikke akkurat en sylfide selv gamla! Men mannen din vil tydeligvis ha deg likevel!
Gjest Gjest Skrevet 12. mars 2008 #7 Skrevet 12. mars 2008 Mennesker generelt bør tenke seg om før de påtar seg et ansvar. En katt er ikke noe man kvitter seg med fordi "det ikke passer lengre". Ble så sint på hun dama når hun ikke ville ha Cindy fordi hun var "for stor". Skal jeg sulte henne så du vil ha henne eller? Du var ikke akkurat en sylfide selv gamla! Men mannen din vil tydeligvis ha deg likevel! Jeez, at det går an ... Du sier jo at folk bør tenke seg om før de påtar seg ansvar, men likevel rakker du ned på noen som valgte å ikke ta imot denne katten fordi det ikke føltes rett for dem? Smart! Man har jo alle ulike kriterier, og det er da jammen bedre at de er ærlige på hva de ønsker, enn at de gjør uoverveide valg.
Gjest Tnita Skrevet 12. mars 2008 #8 Skrevet 12. mars 2008 Vel....de som så på henne ville ikke ha henne. Hun var visst for stor..???? Hun er 2 år gammel, innekatt og får ikke mye mosjon så hun er jo ikke kjempeliten, men unnskyld meg! Kjempekos at vi får ha henne lengre, men blir irriterte på folk som finner ubetydelige ting som et problem og ikke ser på hvor fantastisk nydelig, leken og kosete denne pusen er men heller at hun er "for stor" grrrrrr At det går an... Da er de ikke egnet til å ta seg av et dyr når det skal være på slike betingelser! At katta var for stor... Er det mulig! Jeg selv adopterte en katt da hun var 7 måneder gammel, hun bar preg av å ikke hatt det så bra, var redd lyder, separasjonsangst og mjaua (høyt!) konstant hele natta i to uker i begynnelsen. Litt slitsomt, men ingen grunn til å gi opp for det! Det er et vakkert dyr og hun har en stor personlighet og jeg ville aldri, aldri byttet henne vekk! Det er ikke normalt å velge å ikke ta til seg en katt bare pga de syns den er stor... Håper katten kommer til et godt hjem hvor de liker katten for det den er.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå