Tårene triller,

[Gjest Gjest]

Jeg griner veldig lett.. Jeg har i flere år hatt det slik at når jeg er sint og vil diskutere og argumentere, så har jeg fått klump i halsen og må gi meg før jeg begynner å grine.

Men nå er det ganske ofte, hvis jeg er oppgitt, lei, krangler eller diskuterer med kjæresten og når jeg snakker med han om diverse ting. Når jeg synes det er noe som ikke helt stemmer mellom oss, så begynner jeg å grine når jeg snakker om det. I starten syntes han synd på meg, og skjønte "alvoret" i det jeg sa. Noe i forholdet måtte forandres...

Men nå virker det mer som at han tror at jeg bruker tårene for å få han til å trøste meg, ta vare på meg og la meg få det nøyaktig som jeg vil.

Tror jeg begynner å gråte når jeg skal forklare hva jeg synes vi bør gjøre for å forandre endel ting, når jeg tenker på våre opprinnelige fremtidsplaner som er ulike og når jeg generelt ser mye av det som ikke er så bra. Jeg er redd for at han skal dumpe meg, og tårene triller.

Hvorfor er det sånn? Kan noe gjøres?

[Gjest Gjest]

Men nå virker det mer som at han tror at jeg bruker tårene for å få han til å trøste meg, ta vare på meg og la meg få det nøyaktig som jeg vil.

Hvordan kan jeg få han til å skjønne at jeg ikke griner med vilje? Han skjønner vel det, men tror ikke han forstår hvor ukontrollert og jævlig jeg føler at det er...

[silkestrå]

Jeg er akkurat som deg, og når jeg er trøtt og sliten er det ekstra ille. Det er så utrolig frustrerende å ikke kunne diskutere med noen uten at tårene kommer, for så snart som tårene mine kommer påviker det motparten og gjør at diskusjonen tar en annen retning.

Jeg skulle også veldig gjerne hatt gode råd for hvordan man kan forandre på dette, men har dessverre ingen råd til deg. Følger spent med for å se om andre har noen gode råd til sånne som oss

[Teriyaki]

Har det dessverre på akkurat samme måten. Det sliter på...

[Marte M]

Jeg er også sånn... Utrolig lettrørt. Skal ingenting til før skjelveleppa kommer. Jeg begynte til og med å grine av han ungen som var så flink med rockering på norske talenter... Hahaha!

Når jeg diskuterer med kjæresten og jeg kjenner at jeg får klump i halsen bruker jeg å ta meg en liten timeout og drikke et glass vann og puste dypt ned i magen noen ganger. Også nekter jeg ham å holde rundt meg og trøste meg, for da begynner jeg ihvertfall å grine.

Jeg syns dette hjelper litt.

[Gjest Gjest]

Jeg begynner også veldig fort å gråte!

Spesielt hvis jeg diskuterer noe, eller tar opp litt triste ting, med mamma eller kjæresten min. Men hvis jeg er trøtt eller stressa kan jeg begynne å gråte hvis jeg ikke finner en genser og har dårlig tid for å nå noe. Ja, det er veldig frustrerende, føler meg så liten og sårbar når jeg begynner å gråte for småting. Spesielt i diskusjoner, når jeg skal argumentere også ender jeg bare opp med en skjelvende hake og hulkestemme..

[Gjest Gjest_Kaktus_*]

Jeg er også sånn... Utrolig lettrørt. Skal ingenting til før skjelveleppa kommer. Jeg begynte til og med å grine av han ungen som var så flink med rockering på norske talenter... Hahaha!

hehe, synes at jeg ser det

Jeg for min del kan begynne å grine hvis:

-jeg mister bussen og det er kaldt.

-jeg hører en bra sang på radio.

-jeg tenker på eks-svigers (som var så greie, men ikke ser lengre)

-i ALLE begravelser (selv om jeg ikke kjenner de personlig).

-på kino (fine ting, triste ting, romantikk, de finner hverandre tilslutt osv)

-i bryllup (når jeg hører tårevåte taler)

-når noen synger barnesanger som jeg kjenner igjen fra barndommen.

[Gjest Gjest_Kaktus_*]

Glemte også å ta med:

-når jeg er veldig kåt.

-når noen trøster meg.

[angeleyes]

Jeg også begynner lett å grine. Dette gjelder spesielt når jeg synes noe er vanskelig i forholdet til kjæresten. Vi har snakket mye om det og jeg har fortalt hvordan jeg har det i forhold til dette. Han synes fortsatt det er rart at jeg reagerer så kraftig på dette, men nå vet i alle fall hvorfor det er sånn.

Så bare fortell at du har lett for å begynne å grine og forsett å si det du ville sagt hvis ikke tårene spratt...

[t_one]

Det finnes en sperre i hjernen som styrer om folk gråter lett eller ikke. Hvis man mangler denne sperren flyter tårene oftere og mye lettere enn hos folk hvor denne fungerer helt fint. Heldigvis er det slik at folk som mangler denne sperren også har mye lettere for å være kreative. Og det er jo litt fint å tenke på.

Jeg er helt enig, at tårene flyter av ingenting er til tider fryktelig vanskelig, men jeg vil heller være lettrørt og sårbar enn kald og lite kreativ

[Gjest Marillia]

Det finnes en sperre i hjernen som styrer om folk gråter lett eller ikke. Hvis man mangler denne sperren flyter tårene oftere og mye lettere enn hos folk hvor denne fungerer helt fint. Heldigvis er det slik at folk som mangler denne sperren også har mye lettere for å være kreative. Og det er jo litt fint å tenke på.

Jeg er helt enig, at tårene flyter av ingenting er til tider fryktelig vanskelig, men jeg vil heller være lettrørt og sårbar enn kald og lite kreativ

[Gjest Gjest]

Jeg griner veldig lett.. Jeg har i flere år hatt det slik at når jeg er sint og vil diskutere og argumentere, så har jeg fått klump i halsen og må gi meg før jeg begynner å grine.

Men nå er det ganske ofte, hvis jeg er oppgitt, lei, krangler eller diskuterer med kjæresten og når jeg snakker med han om diverse ting. Når jeg synes det er noe som ikke helt stemmer mellom oss, så begynner jeg å grine når jeg snakker om det. I starten syntes han synd på meg, og skjønte "alvoret" i det jeg sa. Noe i forholdet måtte forandres...

Men nå virker det mer som at han tror at jeg bruker tårene for å få han til å trøste meg, ta vare på meg og la meg få det nøyaktig som jeg vil.

Tror jeg begynner å gråte når jeg skal forklare hva jeg synes vi bør gjøre for å forandre endel ting, når jeg tenker på våre opprinnelige fremtidsplaner som er ulike og når jeg generelt ser mye av det som ikke er så bra. Jeg er redd for at han skal dumpe meg, og tårene triller.

Hvorfor er det sånn? Kan noe gjøres?

Synes du skal vise ham dette du skrev her jeg.......da slipper du å forklare så mye også skjønner han at du synes dette er vanskelig også.

[Gjest Gjest]

Det finnes en sperre i hjernen som styrer om folk gråter lett eller ikke. Hvis man mangler denne sperren flyter tårene oftere og mye lettere enn hos folk hvor denne fungerer helt fint.

Min sperre fungerte bedre før. Jeg var veldig psykisk sterk, og gråt ikke av "småting" som jeg velger å kalle sånne diskusjoner og samtaler med kjæresten.

Hvorfor har "sperren" plutselig stoppet å fungere nå?

[Amalie_85]

Sånn var jeg og før! Hva som skjedde for at det ikke er sånn lengre er jeg ikke helt sikker på! Men livet mitt er anderledes, og jeg kan ta opp ting å diskutere, bli kjefta på, kjefte og sånne ting uten å begynne å gråte. Kanskje det har noe med usikkerhet å gjøre? Uten at jeg skal si noe for sikkert, bare tenker på hvordan jeg var før. Det var små ting som gjorde at jeg ikke stolte på meg selv, og kunne stå opp for meg selv. Men nå er jeg i ett trygt forhold, jeg har fått selvtillit og alt stemmer i livet. Kanskje dette har gjort det bedre?

[mee mee]

jeg har det ogsaa slikt, skulle onske jeg bare kunne klare aa ikke graate for en gang skyld noen ganger!

tar gjerne mot noen super tips hvis det er noen som har;-)

[storesøs]

Sånn var jeg å før. Tårene trillet av alt. Både positive og neagtive ting. Kom som regel noen tårer under hver Hotel Cæsar-episode

Men etter at jeg begynte på Cipralex mot depresjon så er det gått over. Er sååå deilig at tårene ikke spretter frem i alle situasjoner

[Gjest Gjest_Kaktus_*]

Jeg synes faktisk det er utrolig godt å gråte. Det er som en slags emosjonell orgasme, hehe. Man blir så rolig og avslappet etter på. Man har avreagert for stresset!

Spesielt hvis ting ikke var så trist i utgangspunktet.

[Gjest Mysticgirl]

Til meg er det omvendt. Jeg gråter aldri, iallefall svæært sjeldent. Mange ganger så må jeg nesten presse frem tårer eller late som jeg gråter om kjæresten min er lei seg, og jeg også bør være lei meg. Det er frustrerende

[Gjest Gjest]

Jeg synes faktisk det er utrolig godt å gråte. Man blir så rolig og avslappet etter på.

Jeg blir også roligere og avslappet etterpå. Spørs hvorfor jeg gråter, selvfølgelig, men ofte er det godt etterpå om ikke annet.

[Gjest Gjest_lise_*]

Jeg kjenner meg også veldig igjen, klumpen og så kommer tårene. Når jeg skal ta opp ting med kjæresten eller familien eller venner. Men for meg skjer det også i andre sammenhenger enn privat. På jobben feks hvis jeg ønsker å ta opp no som jeg vet kan skape diskusjoner eller er et ubehagelig tema så kjenner jeg gråten i halsen så sterkt at jeg dropper ofte å ta opp ting fordi jeg ikke vil gråte på jobb og jeg klarer ikke uten å gråte. Blir jo litt vanskelig egentlig i jobbsammenheng for jeg bærer alt inni meg istedenfor å ta opp ting som plager meg. Er det fler som opplever at det begrenser litt i forhold til arbeidslivet?