Kjæresten vet ikke om mine økonomiske problemer

[Gjest Gjest_Tulla_*]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i ett år nå, og vi har begynt å snakke om å flytte sammen. Og det er jo supert, vi elsker hverandre og vil være sammen resten av livet. So far so good

MEN jeg har en ikke helt heldig økonomisk situasjon... Jeg er 28 år, og har lenge slitt med gammel gjeld for gammel moro. Jeg har ca. 80.000 i inkassogjeld og har to betalingsanmerkninger. Gjelda er flere år gammel, har ikke fått noe ny gjeld på mange år.

Problemet er bare at han ikke vet det, fordi jeg skjemmes! Jeg er et oppegående menneske med en god jobb og god lønn, og han tror jeg har alt på stell. Innimellom har jeg vært blakk (som man blir innimellom), men han har ingen anelse hvordan økonomien min er egentlig. Jeg handler meg jo klær innimellom og har reist på tur sammen med han et par ganger, så han har ingen grunn til å tro at ikke alt er vel.

Og siden jeg skjemmes så inderlig over dette har jeg ikke lyst å fortelle han det heller.

Heldigvis er det jo sånn nå at betalingsanmerkninger forsvinner med en gang man er kvitt gjelda, men de to jeg har nå er pga. såpass høye krav at det vil ta over et år å bli kvitt dem. Jeg er flink å betale på gjelda, men totalt vil det nok være 2 år til jeg er ute av smørja.

Han har barn og bor litt utenfor byen her, så jeg vil bli nødt til å flytte dit, og få meg en bil. Og selv om det ikke har vært diskutert foreløpig så vil det være naturlig at jeg enten kjøper meg inn i leiligheta etterhvert, eller at vi kjøper noe sammen. Men så lenge jeg har disse betalingsanmerkningene så får jeg selvfølgelig verken hus- eller billån!

Det er ekstra flaut fordi jeg vet at han har orden i sysakene, han har god lønn og jeg vet han har penger i fond både her og der, i tillegg til å ha vært boligeier i mange år, så han sitter med egenkapital på rundt en million. Så vi kommer fra litt forskjellige økonomiske situasjoner, for å si det sånn...

Noen som har noe tanker om dette? Kanskje noen som har opplevd det samme? Hva hadde dere tenkt om kjæresten fortalte dere dette?

Er det mulig for meg å skjule det for han i de neste to åra?

Jeg føler meg ganske idiot ang. hele greia egentlig...

[Nabodama]

Jeg synes du skal fortelle ham det.

Det blir fort situasjoner der du må ut med din økonomiske situasjon, kanskje allerede ved bilkjøp.

Han takler det nok, han kjenner deg jo som du er som person, og han burde jo også skjønne at en kan komme opp i vanskelige situasjoner, hvor dette kan bli resultatet. Takler han det ikke, kan du kanskje være glad det kom fram før dere flyttet sammen.

Nå betaler jo du ned på dette, og er ferdig om bare 2 år.Det viser jo også at du har et ryddig forhold til økonomi NÅ, og at du gjør opp for deg.

Skulle dette komme fram senere, er det nok verre å takle at du har holdt det skjult.

Jeg synes egentlig ikke det er noen stor sak, sett utenfra, men skjønner godt at du synes det selv.

[Bris]

Det beste er selvsagt å fortelle dette til den nye samboeren din , før det blir til et problem.

Det blir slitsomt for deg å hele tiden skjule , og komme med bortforklaringer når økonomiske spørsmål blir tatt opp.

Vær derfor ærlig å fortell han dette, selv om det er ubehagelig , slik at dere sammen kan finne en fornuftig løsning.

[Leo]

Jeg synes også du skal fortelle ham det så snart som mulig! Flytter dere sammen vil det høyst sannsynlig uansett komme for en dag og hvis du da bevisst har holdt det skjult over lengre tid, ville i hvert fall jeg blitt svært skuffet hvis jeg var kjæresten din.

I ditt tilfelle er det snakk om så et så vidt lavt beløp og så kort tid igjen at det vil ha liten innvirkning på fellesøkonomien når dere flytter sammen og jeg ville ikke ha vektlagt det noe ut over at slike ting er veldig greit å vite om. Å fortsette å holde det hemmelig vil bli slitsomt for deg og etter hvert kommer han nok til å få mistanke om at noe ikke er som det skal og kanskje tolke signalene helt feil.

[Gjest Gjest_Tulla_*]

Jo dere har nok rett. Jeg bare gruer meg intenst til den samtalen! Mye av grunnen til at han forelsket seg i meg var nettopp det at jeg var sterk og selvstendig... Spørs om ikke det bildet raser sammen nå da?

Leo: Syns du 80.000 er et høvelig lavt beløp? Jeg syns det er helt forferdelig mye, hvertfall når jeg ikke har noe håndfast verdi for det.

Det er mulig det ikke er så ille, er jo mange som sliter med slike ting. Det verste er ikke å måtte betale på gjelda, alle har vel noe de betaler på så det kunne jeg alltids ha ordnet på egen hånd uten å si det til han. Det verste er jo at jeg ikke kan ta opp lån, og det ville være et enormt nederlag for meg å la han ordne billån for meg. Bil MÅ jeg ha. Går det an å være medsøker på lån (og få det innvilget ) selv om man har betalingsanmerkninger?

Jeg har aldri bodd sammen med noen, så jeg har ingen anelse hvordan man gjør disse tingene.

[Gjest Gjest_Tulla_*]

...og hvordan er det mest vanlig å gjøre alt det økonomiske når man bor sammen?

Kanskje jeg går rundt og tror at det blir sånn og sånn, og så har han en helt annen oppfatning? Han har hatt samboer i mange år før meg, så han vet vel hvordan han vil ha det.

Jeg har som dere skjønner unngått økonomiske diskusjoner med han...

[Nabodama]

Jo dere har nok rett. Jeg bare gruer meg intenst til den samtalen! Mye av grunnen til at han forelsket seg i meg var nettopp det at jeg var sterk og selvstendig... Spørs om ikke det bildet raser sammen nå da?

Leo: Syns du 80.000 er et høvelig lavt beløp? Jeg syns det er helt forferdelig mye, hvertfall når jeg ikke har noe håndfast verdi for det.

Det er mulig det ikke er så ille, er jo mange som sliter med slike ting. Det verste er ikke å måtte betale på gjelda, alle har vel noe de betaler på så det kunne jeg alltids ha ordnet på egen hånd uten å si det til han. Det verste er jo at jeg ikke kan ta opp lån, og det ville være et enormt nederlag for meg å la han ordne billån for meg. Bil MÅ jeg ha. Går det an å være medsøker på lån (og få det innvilget ) selv om man har betalingsanmerkninger?

Jeg har aldri bodd sammen med noen, så jeg har ingen anelse hvordan man gjør disse tingene.

En kan da være både sterk og selvstendig selv om en har slike problemer. Livet er ikke svart/hvitt, og alle kan komme ut for økonomisk trøbbel.

Forresten er du sterk og selvstendig ettersom du er godt i gang med å betale ned, og ordner opp for deg selv.

[Leo]

Jo dere har nok rett. Jeg bare gruer meg intenst til den samtalen! Mye av grunnen til at han forelsket seg i meg var nettopp det at jeg var sterk og selvstendig... Spørs om ikke det bildet raser sammen nå da?

Nei, hvorfor skulle det det? Du har vel vist både styrke og selvstendighet når du både har innsett problemet og vist vilje og evne til å gjøre noe med det uten å be noen om hjelp!

Leo: Syns du 80.000 er et høvelig lavt beløp? Jeg syns det er helt forferdelig mye, hvertfall når jeg ikke har noe håndfast verdi for det.

80.000 er mye penger som med fordel kunne vært brukt til noe annet, men når spist er spist osv. så er det tross alt ikke mer enn tre - fire vanlige månedslønner og det vil være helt overkommelig for de fleste. Min samboer hadde nærmere en million i tilsvarende gjeld da vi flyttet sammen. Da snakker vi om noe som er utrolig mye vanskeligere å løse og som vil påvirke økonomien og livet radikalt i mange år fremover. Der er ikke du!

Det er mulig det ikke er så ille, er jo mange som sliter med slike ting. Det verste er ikke å måtte betale på gjelda, alle har vel noe de betaler på så det kunne jeg alltids ha ordnet på egen hånd uten å si det til han. Det verste er jo at jeg ikke kan ta opp lån, og det ville være et enormt nederlag for meg å la han ordne billån for meg. Bil MÅ jeg ha. Går det an å være medsøker på lån (og få det innvilget ) selv om man har betalingsanmerkninger?

Jeg har aldri bodd sammen med noen, så jeg har ingen anelse hvordan man gjør disse tingene.

Så lenge du betjener gjelden og ikke har fått nye betalingsanmerkninger på flere år, er det godt mulig at du kan bli godkjent som medlåntaker. Hadde jeg imidlertid vært kjæresten din, ville jeg ha hatt både lånet og bilen stående i mitt navn med en skriftlig avtale oss i mellom at eierskapet gradvis overføres til deg etter hvert som du nedbetaler på lånet via meg. Bilen kan for øvrig registreres med deg som medeier hvis det er ønskelig. Et annet aspekt i den forbindelse er at folk med betalingsanmerkninger heller ikke er særlig populære hos forsikringsselskapene og derfor kan ha problemer med å få tegnet noe annet enn ansvarsforsikring og da til en svært høy pris.

[Gjest Gjest_Karianne_*]

Min mann skjulte betalingsproblemer for meg .. og innrømmet det ikke før jeg satte han til veggs når jeg hadde det svart på hvitt.

Hos oss var det snakk om det dobbelte av gjelden din .. og dette var i en periode av vårt liv hvor vi hadde ganske beskjedne inntekter og små barn ..

Men fordi jeg elsket mannen min og aldri i livet kunne tenkt meg noen annen. Utad var han den perfekte ektefelle og far .. men innad hadde vi det ganske så turbulent i denne perioden.

Vi gjorde det sånn at jeg overtok hele den økonomiske kontrollen i familien i flere år .. betalte ned hvert et øre han skyldte og gav ham kun lommepenger - resten styrte jeg. Da alt var betalt overtok han sakte men sikkert kontrollen over sin egen økonomi og idag er han mer påpasselig med regninger enn det jeg er .. Han fikk seg ny jobb og tjener idag masse penger, vi bygde hus og har det idag bedre enn de fleste andre rundt oss.

Men i alle disse årene måtte jeg kjøpe bil - for han fikk ikke lån. Jeg måtte forsikre bilene, for han fikk ikke forsikring, jeg måtte kjøpe mobiltelefoner for han fikk ikke ... osv, osv .. listen er lang for hva man blir utestengt fra ved å ha betalingsanmerkninger.

Det mest ideelle for deg måtte vært om kjæresten kunne gitt deg lån på beløpet du skylder - slik at du hadde fått betalt ut alt og heller betalt tilbake til ham istedet for til inkassobyråene. For hvis du har penger til å betale for - så er de fleste inkassobyråene villige til å slette endel renter og omkostninger slik at du kun betaler det opprinnelige beløpet ..

Men jeg forstår jo at det ikke er så lett å be ham om dette .. Men snakk med ham - legg alle kort på bordet og se hva han foreslår.

Lykke til

[Sørlandsmamma]

Har ikke annet å si enn, legg alle kort på bordet!

Han fortjener å vite det og vil se på det som et svik når han får vite om det senere...

Lykke til!

[Kara W]

...og hvordan er det mest vanlig å gjøre alt det økonomiske når man bor sammen?

Kanskje jeg går rundt og tror at det blir sånn og sånn, og så har han en helt annen oppfatning? Han har hatt samboer i mange år før meg, så han vet vel hvordan han vil ha det.

Jeg har som dere skjønner unngått økonomiske diskusjoner med han...

Det finnes mange måter å ordne økonomien på når man flytter sammen, men alle har en viktig fellesnevner, og det er at man er åpen og ærlig! Som andre har sagt før deg så er det et overkommelig beløp du har i gjeld, og du har vist at du har en ryddig økonomi nå. Dere må uansett ta en diskusjon om økonomi når dere flytter sammen, og da vil det være naturlig å ta opp dette samtidig.

Akkurat hvordan dere gjør det må dere bestemme selv, men her er noen "standarder":

Separat økonomi:

Dere betaler alle utgiftene deres hver for dere. Du betaler ham en fast "husleie" hver måned, som skal dekke alle bo-utgifter som husleie, strøm, avgifter osv. Mat kan dere f.eks betale annen hver måned.

Dele regningene:

Alle personlig utgifter betaler dere selv, og så blir dere enig om at du f.eks betaler strøm og mat, han betaler husleie og forsikringer osv.

Felles huskass:

Dere betaler inn en fast sum hver måned til en felles konto, og ut av denne betales alle fellesregninger. Dere kan enten sette inn samme sum, eller en forholdsmessig en (f.eks halve lønnsslippen, eller alt untatt 5.000)

Felles økonomi:

Alle pengene deres settes inn på en konto, og herfra betales alle regninger. Dere har ikke lenger 'mine' og 'dine' penger, og det krever at dere er enig om alle større kjøp, men fikser også at den ene stadig føler seg fattigere enn den andre.

De fleste begynner nok på toppen og jobber seg gradvis nedover listen, etterhvert som forholdet blir mer og mer etablert. Det viktigste er å finne ut hva dere er komfertable med.

Når det gjelder å kjøpe seg inn i hans leilighet, så kan du ta opp et lån fra ham. Dvs, at du betaler ham en månedlig sum, og du får en større og større del av leiligheten. dette må reguleres nøye av en kontrakt!

[Gjest Gjest_Tulla_*]

Takk for råd, jeg føler meg egentlig litt bedre ang. hele greia nå.

Han elsker meg og jeg kan ikke tenke meg at dette vil ha noe å si i den store sammenhengen. Det er mest en stolthet-greie.

I fremtiden vil det være greit, når vi etterhvert kanskje får felles økonomi.

Det verste blir nå i begynnelsen, når jeg må fortelle han alt dette men ikke kan forvente noe hjelp av noe slag. Det ville være altfor freidig av meg å forvente at han skal låne meg 80.000 kroner når vi bare har vært sammen i ett år. Ikke sant??

Vel og merke skal vi satse på hverandre, men man har jo aldri noen garantier for noe som helst. Jeg vet ikke om jeg hadde turt å låne noen så mye penger...

En annen måte er jo å la han betale mer enn meg i det daglige sånn at jeg kan betale ned gjelda raskere. Men likevel ville jeg følt meg i en slags takknemlighetsgjeld.

Er det fordi jeg har vært singel i alle år at dette er sånn en big deal for meg? At jeg ikke har vært vant til at man er to om ting? Blir vi automatisk to om dette også når vi bor sammen?

Jeg vet jeg høres helt grønn ut, og i lange-forhold-området er jeg det også...