Forhold til to menn..

[Gjest Gjest]

For tre år siden ble jeg sammen med en mann (X). Vi hadde vært sammen i ett år (med veldig mye frem og tilbake) da jeg begynte å betro meg til en felles kompis av oss (Y). Etter måneder som venner med Y begynte jeg å kjenne at jeg hadde følelser for han. Han var så annerledes. Satte så mye mer pris på meg enn X, i alle fall viste han det mye bedre. Etter en våt kveld med mye betroelser fikk jeg vite at han følte det samme for meg. Og den natten begynte alt..

Han gav meg en følelse som X ikke hadde gjort på lenge. Jeg følte meg verdsatt og sexy. X er en veldig negativ person, men dog veldig ærlig. Han kommenterte alt negativt med meg og var ikke sløv med å kritisere. Det gikk veldig dårlig med oss i denne perioden, og besøkene til Y ble hyppigere. Men etter en måned ca bestemte jeg meg for at det var X jeg måtte satse på. Vi hadde planlagt fremtiden sammen og hadde det veldig fint sammen så lenge vi klarte å ignorere "feilene" til hverandre. Vi var oppriktig glade i hverandre. Jeg fortalte aldri X om forholdet mellom meg og Y.

Det gikk to måneder uten at jeg hadde kontakt med Y, men jeg tenkte på han hver eneste dag. Savnet han virkelig. Ting var som før med meg og X, men mellom hver krangel og hvert brudd gikk det gradvis bedre med oss. Vi satset større hver gang vi ordnet opp. Planlagte hus og barn, men alikevel kunne han komme en uke etter og si at han var lei, og at han savnet ei jente med andre kvaliteter enn jeg kunne gi han.

Så igjen, neste dag angret han seg og ville prøve likevel. Sa han elsket meg osv. Men da var jeg så lei, jeg klarte ikke ta han tilbake og jeg begynte å treffe Y igjen.

X er en voksen og ansvarsfull person. Han setter mål og han gjør alt han kan for å nå målene. Han er trofast og jeg tror han når han sier han elsker meg. Samtidig har han veldig humørsvingninger og han være veldig egoistisk. Han bestemmer det meste i forholdet vårt. Vi har ikke vært offesielt sammen siden oktober, men har alikevel har vi holdt på som om vi var det. Selv om jeg mange ganger har tenkt at jeg vil gå fra han, at jeg rett og slett ikke orker å satse mer på et forhold som har vært så vankelig fra starten av, så klarer jeg ikke. Jeg er så utrolig glad i han og jeg elsker tanken på fremtiden vår sammen.

Y er en veldig livlig og livsglad mann. Han får meg alltid til å le, og han er sosial og umulig å mislike. Problemet er bare at han er ungkar og later til å tyrives veldig med den tilværelsen. Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre.

Sånn det er nå, så har jeg et forhold til dem begge, uten at noen av dem vet om hverandre. Det er bare et tidsspørsmål før det går galt, og jeg vet at mange av dere mener at det er det jeg hadde fortjent.

Dere må ikke tro at jeg ikke har vondt av meg for dette. det går ikke en dag uten at jeg har dårlig samvittighet, men jeg klarer virkelig ikke bestemme meg for hva jeg skal gjøre, så prøv, vær så snill, å sette dere inn i situasjonen min og fortell meg hva dere ville gjort??

[Gjest Mysticgirl]

For tre år siden ble jeg sammen med en mann (X). Vi hadde vært sammen i ett år (med veldig mye frem og tilbake) da jeg begynte å betro meg til en felles kompis av oss (Y). Etter måneder som venner med Y begynte jeg å kjenne at jeg hadde følelser for han. Han var så annerledes. Satte så mye mer pris på meg enn X, i alle fall viste han det mye bedre. Etter en våt kveld med mye betroelser fikk jeg vite at han følte det samme for meg. Og den natten begynte alt..

Han gav meg en følelse som X ikke hadde gjort på lenge. Jeg følte meg verdsatt og sexy. X er en veldig negativ person, men dog veldig ærlig. Han kommenterte alt negativt med meg og var ikke sløv med å kritisere. Det gikk veldig dårlig med oss i denne perioden, og besøkene til Y ble hyppigere. Men etter en måned ca bestemte jeg meg for at det var X jeg måtte satse på. Vi hadde planlagt fremtiden sammen og hadde det veldig fint sammen så lenge vi klarte å ignorere "feilene" til hverandre. Vi var oppriktig glade i hverandre. Jeg fortalte aldri X om forholdet mellom meg og Y.

Det gikk to måneder uten at jeg hadde kontakt med Y, men jeg tenkte på han hver eneste dag. Savnet han virkelig. Ting var som før med meg og X, men mellom hver krangel og hvert brudd gikk det gradvis bedre med oss. Vi satset større hver gang vi ordnet opp. Planlagte hus og barn, men alikevel kunne han komme en uke etter og si at han var lei, og at han savnet ei jente med andre kvaliteter enn jeg kunne gi han.

Så igjen, neste dag angret han seg og ville prøve likevel. Sa han elsket meg osv. Men da var jeg så lei, jeg klarte ikke ta han tilbake og jeg begynte å treffe Y igjen.

X er en voksen og ansvarsfull person. Han setter mål og han gjør alt han kan for å nå målene. Han er trofast og jeg tror han når han sier han elsker meg. Samtidig har han veldig humørsvingninger og han være veldig egoistisk. Han bestemmer det meste i forholdet vårt. Vi har ikke vært offesielt sammen siden oktober, men har alikevel har vi holdt på som om vi var det. Selv om jeg mange ganger har tenkt at jeg vil gå fra han, at jeg rett og slett ikke orker å satse mer på et forhold som har vært så vankelig fra starten av, så klarer jeg ikke. Jeg er så utrolig glad i han og jeg elsker tanken på fremtiden vår sammen.

Y er en veldig livlig og livsglad mann. Han får meg alltid til å le, og han er sosial og umulig å mislike. Problemet er bare at han er ungkar og later til å tyrives veldig med den tilværelsen. Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre.

Sånn det er nå, så har jeg et forhold til dem begge, uten at noen av dem vet om hverandre. Det er bare et tidsspørsmål før det går galt, og jeg vet at mange av dere mener at det er det jeg hadde fortjent.

Dere må ikke tro at jeg ikke har vondt av meg for dette. det går ikke en dag uten at jeg har dårlig samvittighet, men jeg klarer virkelig ikke bestemme meg for hva jeg skal gjøre, så prøv, vær så snill, å sette dere inn i situasjonen min og fortell meg hva dere ville gjort??

Jeg ville iallefall ha kvittet meg med x. Hvem vil ha en mann som er så usikker på deg og dine egenskaper . Kvitt deg med x og lev ut forholdet til y

[Småkjekset]

Er ikke en lett situasjon du har havnet oppe i her. Men du må vel innrømme at det er litt din feil at dette har kommet så langt om dette?

Det jeg vil foreslå er at du setter opp en lite med de positive og negative tingene med både X og Y.

Er det noen av dem som har samme tanker når det gjelder en felles framtid som du har?

Sitter de like stor pris på deg som du gjør mot dem?

Hvis det hadde vært meg så hadde nok jeg tatt en pause fra både X og Y en stund, for å få orden på tankene mine.

Jeg ville sett på begge med utenforstående øyne, og prøvd å sett hvem av de som genuint brys seg om meg, og hvem det er som virkelig har lyst å tilbringe livet sitt sammen med meg. Jeg ville ikke ha nøyd meg med å bli et andrevalg, ved å bestemme meg for den av de som er snill og hyggelig men som ikke viser like stor interesse i meg som jeg hadde gjort i han.

Jeg håper at du klarer å få samlet tankene dine, og at du klarer å se hvilken av mennene som er best for deg

[Gjest TS]

Er ikke en lett situasjon du har havnet oppe i her. Men du må vel innrømme at det er litt din feil at dette har kommet så langt om dette?

Det jeg vil foreslå er at du setter opp en lite med de positive og negative tingene med både X og Y.

Er det noen av dem som har samme tanker når det gjelder en felles framtid som du har?

Sitter de like stor pris på deg som du gjør mot dem?

Hvis det hadde vært meg så hadde nok jeg tatt en pause fra både X og Y en stund, for å få orden på tankene mine.

Jeg ville sett på begge med utenforstående øyne, og prøvd å sett hvem av de som genuint brys seg om meg, og hvem det er som virkelig har lyst å tilbringe livet sitt sammen med meg. Jeg ville ikke ha nøyd meg med å bli et andrevalg, ved å bestemme meg for den av de som er snill og hyggelig men som ikke viser like stor interesse i meg som jeg hadde gjort i han.

Jeg håper at du klarer å få samlet tankene dine, og at du klarer å se hvilken av mennene som er best for deg

Ja, selfølgelig vet jeg at det er min egen feil. Jeg vet at jeg aldri i verden skulle latt meg selv gå så langt at jeg fikk følelser for Y. Jeg burde holdt meg unna når jeg merket at de begynte å komme, men det er lett å være etterpåklok...

Jeg Bestemte meg for noen måneder siden for at jeg skulle pause fra dem begge, men det holdt en uke, så var det på'n igjen. Jeg tror nok jeg er veldig oppmerksomhetssyk og jeg trenger kjærlighet fra en mann. (Jeg er klar over at det kan høres patetisk ut, men jeg takler svært dårlig å være "alene").

Problemet er jo at desse mennene er så vidt forskjellige fra hverandre som overhode mulig omtrent. Den ene har kvaliteter som den andre ikke har, og dette gjelder begge veier.

X er den jeg snakker med om jeg har poblemer, han er den jeg kan betro meg til og faktisk den beste vennen jeg har. Jeg vet jeg kan stole på han og at han er der for meg uansett. Alikevel er han veldig selvopptatt. Alt skal gå etter hans pipe, og dette blir det ofte krangel av. På det stadiet vi er nå er det X som viser meg mest hvor glad han er i meg. Han gjør for tiden alt "riktig" for å få meg tilbake, men dette er altså noe som har skjedd mange ganger tidligere, og etter jeg har kommet tilbake er det slutt på denne oppmerksomheten og elskverdigheten. Når han "har meg" så mener han at han må "slippe" å fortelle meg eller vise meg til stadighet hvor glad han er i meg.. Derfor går det en stund og jeg føler meg lite satt pris på. Jeg er veldig redd for at dette skal skje igjen..

Y er helt annerledes, han sier sjelden noe om følelsene sine for meg, mest fordi han vet at jeg har vanskelig for å bestemme meg for hva jeg vil, og han vil ikke påvirke det ved å gi meg evnt dårlig samvittighet el. ovenfor han.

Men de gangene vi snakker om det, er det veldig intenst. Han forteller da om hvor mye han tenker på meg, hvor utrolig glad han har blitt i meg og at han virkelig skulle ønske at ting var annerledes. Pga at X er kompisen hans er det veldig vanskelig for Y å innlede et forhold til meg, og denne faktoren gjør det også veldig vanskelig for meg å velge.

Som sagt i forrige innlegg så gjør Y meg veldig glad. Jeg har det veldig fint sammen med han og vennene hans bryr seg om meg og mine venner liker han veldig godt. (De liker ikke X.. pga hvor mye han har såret meg og hvor mye frem og tilbake det har vært med oss..)

Men samtidig er Y en veldig forskjellig person fra meg. Jeg liker å ha rolige kvelder hjemme, mens han liker fart og spenning fex..

Uff, jeg er så utrolig usikker...

[Teriyaki]

Hmm..Vanskelig situasjon det der ja. Det er dessverre ingen her som kan fortelle deg hvem du skal velge, det er det bare du som kan. Du bør finne ut hvilke kvaliteter du setter MEST pris på, og ved det velge den som har de viktigste.

Jeg vet i alle fall at det er ikke noe bra å ha det sånn som det virker at du og x har det. Ut i fra det du har sagt om Y, ville jeg valgt Y, men det er som sagt bare du som kan finne ut av hva som er best for deg.

[Gjest TS]

Hmm..Vanskelig situasjon det der ja. Det er dessverre ingen her som kan fortelle deg hvem du skal velge, det er det bare du som kan. Du bør finne ut hvilke kvaliteter du setter MEST pris på, og ved det velge den som har de viktigste.

Jeg vet i alle fall at det er ikke noe bra å ha det sånn som det virker at du og x har det. Ut i fra det du har sagt om Y, ville jeg valgt Y, men det er som sagt bare du som kan finne ut av hva som er best for deg.

Uff...

Skulle ønske noen av dere faktisk KUNNE fortelle meg hvem som var best for meg. Kan jo ikke holde på sånn lenger.. eller hva?

[Småkjekset]

Er ikke godt å gå rundt slik lenge nei.

Du har ikke godt av å ha det slik, så håper du klarer å finne ut av det

[Gjest Gjest]

Du er på hurtigfilen til å såre deg selv og alle du er glad i.

Bestem deg NÅ.

Det høres ut som om du er mest glad i Y, men er redd for å bli avvist. På den andre siden, X er mest ærligst. Y virker ikke helt 100% oppriktig. X setter ikke tilstrekkelig pris på deg.

Mitt råd til deg er å spørre din mamma. Hun kjenner deg best.

[Gjest TS]

Du er på hurtigfilen til å såre deg selv og alle du er glad i.

Bestem deg NÅ.

Det høres ut som om du er mest glad i Y, men er redd for å bli avvist. På den andre siden, X er mest ærligst. Y virker ikke helt 100% oppriktig. X setter ikke tilstrekkelig pris på deg.

Mitt råd til deg er å spørre din mamma. Hun kjenner deg best.

Vel, jeg har et veldig godt forhold til min mor. Problemet der er at hun ikke helt klarer å være objektiv ettersom hun har "forelsket seg" i X..