I godt forhold men betatt av andre

[Gjest grubleren]

Jeg og kjæresten min er 18 år, og vi har vært sammen i to år. Vi har et flott forhold på mange måter, passer godt sammen, er veldig forelsket, bra kjemi og krangler sjelden.

Problemet er at jeg har ADD. Jeg er sjalu, tolker og grubler over alt. For over 1 år siden snakket vi om noe vi aldri burde nevnt. Han sa han likte ei annen på skolen, og jeg sa jeg likte en annen på min skole. Han var sjalu i 1 dag og ble ferdig med det. Men jeg klarer ikke få det ut av hodet tom etter ett år! Jeg trenger mye bekreftelser fra han, men han gir ganske mange bekreftelser og komplimenter også uten at jeg spør.

Vi lot det gå med det, han sa "jeg prøver å få henne ut av hodet, for jeg vil ikke tenke på henne". og "du har både finere ansikt og finere kropp enn henne"til meg. Likevel klarte jeg ikke og holde meg rolig av det. Han spurte om jeg synes han på skolen jeg var bettatt av, var finere enn han, og da svarte jeg ikke. For sannheten er at han er finere enn kjæresten min når det gjelder utseendet, men personlig kjenner jeg ikke han andre.

I går spurte jeg han om han fortsatt liker henne. Etter 1 år. Han sa: nei, jeg hater henne. Du er titusen ganger penere enn henne og tjuetusen ganger snillere enn henne. Hun er bare dum, hvis hun hadde dødd imorgen hadde jeg ikke brydd meg." Jeg spurte ham hvem hun var. Jeg hadde undret meg over det gjennom et helt år. Det hadde kvalt meg av dårlige følelser.

Jeg synes det er så utrolig urettferdig at jeg må slite lenge med slikt, å være redd for å miste han som jeg er så glad i, og tanken på at han liker noen andre enn meg... det er urettferdig når han tenker på det 1 dag og er like styrket som før etterpå. Jeg har ingen som helst grunn til å være sjalu for han er like trofast som en hund, og overøser meg med komplimenter, han forguder meg. Likevel tviler jeg.

Selvfølgelig stoler jeg på han og mistenker han ikke. Men er så redd for det han måtte tenke eller fantasere om, selv om jeg ikke kan kontrollere det. Jeg vil være den eneste for ham.

Han snakker såvidt med andre jenter, selv om jeg selvfølgelig gir ham lov, mens jeg selv har masse kompiser. Men han er ikke sjalu, han bryr seg ikke ... jeg har tom nesten vært utro for å sjekke hvor mye han har brydd seg..

Jeg tenker på dette hver eneste dag. Jeg er en pen jente, og har ikke noe problem med å få meg kjæreste. Men det er han jeg vil ha. Mange venninner av meg synes han er rar og ikke spesielt pen. Men jeg falt for selvsikkerheten hans, skjarmen og utstrålingen, han er nesten for perfekt for meg.

Hvordan skal jeg bli ferdig med disse negative tankene for godt?