Trenger å sortere følelser og tanker

[Gjest Utlogget]

Hei folkens, trenger dere litt her.

Jeg har møtt en utrolig gutt som jeg kanskje holder på å forelske meg i. Det hadde pågått i 3mndr,ble ikke noe av pga meg. Så de siste 3 månedene nå, har det ikke blitt noe av,delvis pga han, delvis pga meg. Vi er nå lagt på is, han tenker og jeg har begynt å tenke. Jeg vil satse på han, ingen tvil. Det er ikke dette det handler om.

Før denne gutten, var jeg i et av-og-på-opplegg som aldri ble til noe forhold, av mange forskjellige grunner. Det varte i 2 år og ble slutt for 1,5 år siden. Det var den mest følelsesladde tiden i mitt liv. Jeg var så forelsket at det kunne føles som om jeg sluttet å puste når han kyssa meg, eller vi lå og holdt hverandre. Vi hadde aldri sex sammen. Men merk at det var av og på, så sex fikk han jo andre steder når vi var av. Dette vet jeg, for han fortalte meg. Han sa han elsket meg og når ting skar seg, så påpekte han at det aldri kom til å være noe slutt på denne historien mellom oss, og vi kom alltid til å finne tilbake til hverandre. Om ikke et par mndr etterpå, så et par år etterpå. Han sa at vi kom til å være sammen i et senere liv, og i veldig klissete og romantiske stunder, sa han at han visste at det var 2 plasser i himmelen for oss to, så vi kunne være sammen i fred.

Uansett, masse følelser, masse tårer, masse kjærlighet.

De siste dagene har jeg tenkt masse på det "forholdet" som varte så lenge. Jeg er helt over han som person. Er ikke lenger forelsket i han. Vil IKKE ha han igjen.Men jeg tenker litt. Hva var poenget med å gå gjennom alt det der? Ja jeg lærte mye om meg selv, om forhold, om menn osv. Men, jeg har han ikke lenger. Den dagen det endte, så falt jeg sammen i gråt. Jeg gråt til jeg følte jeg kom til å dø om jeg ikke sluttet. Og jeg lå på gulvet og gråt, helt alene. Og døde gang på gang. Men dagene etterpå, så plukket jeg restene av meg opp og jeg sto på beina igjen. Dager altså! Men poenget er at det var noe som kom over meg, og jeg nektet å gråte mer. Jeg nektet det. Jeg kom over han sånn. Og jeg har ikke hatt ett eneste tilbakefall siden da.

Jeg vet han har kjæreste nå, for han forteller meg fortsatt sånne ting. Jeg er inderlig lykkelig på hans vegne, og fins ikke sjalu eller noen ting.

Det jeg finner ut av å tenke så mye på han, er at jeg helst vil unngå en slik tid igjen. Selvom det var mye følelser og kjærlighet, så var smerten altfor sterk. Jeg vet at det ikke trenger å være sånn i mine neste forhold, men jeg kan ikke la være å koble slik intens foreleskelse med like intens smerte. For meg henger det sammen. Og nå som jeg holder på å forelske meg i en annen, så er jeg redd for at det også kommer til å være en intens (men annerledes) forelskelse som også bringer med seg en like intens smerte. For det orker jeg ikke igjen. Jeg ble tappa for energi første runden. Jeg utviklet et noenlunde svakere hjerte, som jeg måtte sjekke hos legen flere ganger. Jeg mener at det var virkelig intenst.

I mitt hjerte, så vet jeg at jeg vil ha denne nye gutten. Selvom det virker ganske håpløst nå og det er like før han backer ut pga ting jeg har gjort, så vil jeg satse til det ikke er mer å satse. Det føles helt riktig og jeg nekter å trekke meg tilbake før han stenger døren helt. Men så tenker jeg: tenk om jeg virkelig forelsker meg i han? Det er noe jeg må unngå, for jeg er bare ett menneske og jeg kjenner mine grenser. Jeg greier ikke en runde til...

[Gjest Gjest]

Sikker på at du ER over eksen?

[Frk Johansen]

Hvis du noen gang skal få det godt sammen med noen så må du rett og slett ta sjangsen, uten å tørre har du alt å tape. Ja det er trist og rått å sørge over noen men du klarte å stable deg på bena og det vil du også gjøre OM det blir en neste gang. Sa sats og hopp om dette er mannen du vil dele hele livet ditt med.

[Teriyaki]

Det er viktig å ta sjanser i livet. Hvis ikke ender du opp alene, så jeg synes du bør gjøre det!