Samarbeid er viktigst

[Honey Bee]

http://www.forskning.no/Artikler/1018396727.92/1016570611.48

Det er samarbeidet mellom foreldrene, ikke hvor mye samvær barna har med den av foreldrene som de ikke bor fast hos, som er viktigst. Forskerne har ikke greid å finne noen sammenheng mellom reduksjon eller tap av kontakt med den ene av foreldrene og skilsmissens virkning på barna.

En liten tankevekker i disse 50/50 tider

[Far til 2]

http://www.forskning.no/Artikler/1018396727.92/1016570611.48

En liten tankevekker i disse 50/50 tider

Samtidig vet vi at manglende samvær er en av hovedårsakene til langvarige konflikter. Alle rettsaker jeg har hørt om har hatt med omsorgsløsningen å gjøre. For å få til et godt samarbeid må vi altså gå bort ifra dagens praksis hvor en av foreldrene vinner, mens barnet og samværsforelder taper.

At flytting, selv over forholdsvis kort avstander skaper problemer for mange barn er også en tankevekker. Hva flytting over lengre avstander gjør er ikke undersøkt, men vi kan jo tenke oss hva det medfører for barna når korte avstander er et problem.

Det sies heller ingenting om hvorfor barn opplever det som et problem at samværsforelder får ny partner, mens bostedsforelder er helt ok. Men om barnet hadde hatt muligheten til 2 bosteder hadde kansje dette problemet blitt mindre.

Jeg har ikke lest selve undersøkelsen, men det skulle vært interesant å finne ut hvordan denne frilansjournalisten har kommet frem til resultatet. Undersøkelsen er dessuten fra 1999, en periode der en del vil si at Kari Moxnes var sterkt preget av subjektive meninger og flere undersøkelser ble gjort for å bygge opp om eget syn. Sammenhengen mellom de forskjellige problemstillingene synes ikke å komme frem i denne gamle undersøkelsen.

[ThirtySomething]

Samtidig vet vi at manglende samvær er en av hovedårsakene til langvarige konflikter. Alle rettsaker jeg har hørt om har hatt med omsorgsløsningen å gjøre. For å få til et godt samarbeid må vi altså gå bort ifra dagens praksis hvor en av foreldrene vinner, mens barnet og samværsforelder taper.

At flytting, selv over forholdsvis kort avstander skaper problemer for mange barn er også en tankevekker. Hva flytting over lengre avstander gjør er ikke undersøkt, men vi kan jo tenke oss hva det medfører for barna når korte avstander er et problem.

Det sies heller ingenting om hvorfor barn opplever det som et problem at samværsforelder får ny partner, mens bostedsforelder er helt ok. Men om barnet hadde hatt muligheten til 2 bosteder hadde kansje dette problemet blitt mindre.

Jeg har ikke lest selve undersøkelsen, men det skulle vært interesant å finne ut hvordan denne frilansjournalisten har kommet frem til resultatet. Undersøkelsen er dessuten fra 1999, en periode der en del vil si at Kari Moxnes var sterkt preget av subjektive meninger og flere undersøkelser ble gjort for å bygge opp om eget syn. Sammenhengen mellom de forskjellige problemstillingene synes ikke å komme frem i denne gamle undersøkelsen.

Som jeg skulle sagt det selv, Far til 2.

Man skal ikke ta alle forskningsrapporter like alvorlig, det er vedlig viktig å se på premissene for undersøkelsen, og hvem de som forsker er.

Jeg tror personlig at å flytte fra et menneske er et større tap for unger enn å flytte fra et hus.

Man må jo tenke på at mange unger flytter mye sammen med begge foreldrene også. Hva med dem?

[HeleneHarepus]

De fleste undersøkelser kan leses og tolkes slik en selv ønsker å oppfatte den. Slik jeg tolker det du siterer, tolker jeg det dithen at barna har det aller best dersom mor og far samarbeider. Ikke hvorvidt barna er mye/lite her eller der. Og når en så videre vet hvor viktig det er at barna har så god kontakt med mor OG far som mulig er det trist at en del setter sine behov og sitt savn før barnas beste. Så JA samarbeid er viktigst, men ikke så snevert at en sier kategorisk nei til 50/50, men innser at det er fantastiske foreldrene som får det til.

[Honey Bee]

De fleste undersøkelser kan leses og tolkes slik en selv ønsker å oppfatte den. Slik jeg tolker det du siterer, tolker jeg det dithen at barna har det aller best dersom mor og far samarbeider. Ikke hvorvidt barna er mye/lite her eller der. Og når en så videre vet hvor viktig det er at barna har så god kontakt med mor OG far som mulig er det trist at en del setter sine behov og sitt savn før barnas beste. Så JA samarbeid er viktigst, men ikke så snevert at en sier kategorisk nei til 50/50, men innser at det er fantastiske foreldrene som får det til.

Ja,det var det som var tanken Det var ikke ment som støtte til de som velger å pakke snippsekken sin å dra fra nærmiljø og samværsforeldre

[HeleneHarepus]

Da er vi faktisk enige her; jeg har bare lest deg som en motstander av 50/50 og antok derfor du mente motsatt. Beklager at jeg var forutinntatt.