Kjæreste + psykiske problemer

[Gjest Pia22]

Hei!

Jeg har slitt hele livet mitt med panikkangst og tidvise depresjoner. Jeg er veldig åpen om dette til kjæresten min, og føler at jeg har stort utbytte av å prate med ham om problemene mine. Men i det siste har han blitt veldig irritabel og sur når jeg har tatt det opp, og det virker som han ikke vil prate om det. Hvorfor?

Jeg føler at det eneste han trenger å gjøre er å være der, han trenger ikke engang lytte, bare la meg prate om tankene mine til ham, og jeg skjønner ikke hvorfor dette skal bli et problem, men samtidig føler jeg at kanskje han tar tungere på dette enn det jeg gjør. Jeg har alltid vært slik, og har alltid tenkt de samme tankene, mens han konstant er relativt positiv, er jeg alltid negativ og må ta forbehold om alt som kan gå galt og slikt, slik at jeg er forberedt i enhver situasjon. Jeg føler meg som en byrde for han, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg slutte å fortelle om problemene mine til ham? Jeg føler at man burde kunne prate om alt i et forhold, men nå begynner jeg å bli skeptisk. Jeg vil ikke at mine problemer skal ødelegge det mest verdifulle jeg har.

[Kristaa]

Kanskje begrense det litt?

Det er ikke kult for en kjæreste å føle seg som en psykolog - det har man profesjonelle til.

Selvsagt skal man kunne snakke om følelsene sine, men man trenger kanskje ikke å dele all negativitet?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hva med å snakke med en psykolog eller annen fagperson isteden?

Jeg synes ikke det er så rart hvis kjæresten din synes det kan bli belastende

med veldig mye "sykdomssnakk". Klart det er fint å kunne snakke om sånne

ting, men det bli for mye. Han er kjæreste og ikke terapaut. Ville anbefalt deg

å få "snakket ut" med en fagperson om mesteparten, og snakk gjerne med han om at du har merket at han ikke liker at du tar det opp, og hva han synes.

[Nabodama]

Jeg tror du rett og slett har pratet for mye med ham om dette.

Ja, jeg mener også at i et forhold skal man kunne prate om alt....men det kan nok bli for mye av det gode, spesielt når det dreier seg om psykiske problemer.

Du har hatt stort utbytte av å snakke med ham om problemene, men det er ikke sikkert han føler det samme. Dere er så forskjellige, i og med at han er positiv, og du er negativ, det er dermed vanskelig for ham både å innse dybden av problemene dine, og også det at de fortsatt er til stede i såpass stor grad.

Han opplever kanskje en maktesløshet i forhold til at problemene er der selv om han har prøvd å hjelpe deg, han synes vel ikke han har lyktes med det.

Han har også vært en støtte for deg i dette. Men et forhold blir skjevt om den ene hele tiden skal søke støtte i den andre. Det må gå begge veier.

Du har nok brukt ham som du burde brukt en terapeut. Du burde oppsøke en psykolog i stedet, det vil være bedre for forholdet.

[Zarabi]

Siden han hele tiden har visst om dette, så burde han ha gjort seg opp en mening fra straten av. Men jeg skjønner at han til tider kan få nok. Kanskje du kunne ha forsøkt å snakke litt mindre om dette i en periode. og helt ikke gjenta det samme hver gang. Det handler om å gi og ta. Kanskje du kunne avlaste han litt ved å søke profesjonell hjelp..

[Gjest]

Det blir vel for mye etterhvert tenker jeg. Selv jeg får helt fnatt av kjæresten innimellom, og han forteller meg ingenting, han bare forandrer humør.

[Gjest Pia22]

Ja, dere har nok rett i at det blir for mye. Jeg får hos psykolog, har gått der en god stund nå, men føler av en eller annen grunn at jeg ikke får sagt alt jeg får sagt til kjæresten min til psykologen. Det kan sikkert ha noe med at jeg ikke stoler like mye på psykologen min som kjæresten min. Jeg skal prøve å begrense hele greia, og ikke prate så mye om det, men det er svært vanskelig, da det opptar så mye av hverdagen min. Men jeg skal fortsatt prøve Takk for svar