Startfasen

[Gjest Gjest_Gyda_*]

Møtte en fyr for over 2 mnd siden. Siden da har vi møttes 3-4 ganger i uka og finner på noe sammen og jeg sover ofte over hos ham..

Jeg har kommet til det punktet at jeg begynner å få lyst til å definere hva det er vi "holder" på med. Altså,om vi er sammen eller ei...Jeg har brent meg på dette før om å ta opp dette temaet og holder derfor kjeft nå. Og han sier ingenting om saken selv. Vi har ikke hadd en eneste samtale om saken. Det er jo på en måte ingenting som forandrer seg om vi skulle ha en samtale som ender med at vi sier vi er kjærester slik som ting er nå..tror jeg ikke iallefall,er en stund siden jeg var i noe forhold..

Men,er dette vanlig? At man ikke sier noenting om saken? Bare go with the flow liksom?

[Supramundane]

Jeg vet ikke hva som er vanlig, men jeg spurte samboeren om hva "status" mellom oss var da vi først begynte å være sammen. Syns det er greit at det blir "opplest og vedtatt", så vet man hva man har å forholde seg til!

[Noli]

Jeg synes også det er greit at det er "opplest og vedtatt", tror ikke jeg ville klart å slappe av om jeg skulle lure. Kan tenke meg det må være temmelig vondt å oppdage at man ikke ser forholdet på samme måte som den andre.

[Fluffie]

Jeg synes det kan vaere greit aa faa en bekreftelse paa hvor man egentlig staar. Om man har forskjellige oensker saa kan det vaere greit aa kutte ut foer noen binder seg for mye.

Og naar man har holdt paa i et par maaneder og overnatter og slikt, saa kan vaere greit aa finne ut om dette bare er uforpliktet hygge, eller om det er noe mer serioest paa gang.

Etter min erfaring pleier det ikke vaere noe tvil om det er noe mer paa gang, mens naar jeg er i tvil saa har det ikke vaert noe mer enn uforpliktende dating.

[Gjest Gjest_Gyda_*]

Takk for svar!

Innerst inne så er jeg egentlig ikke i tvil..men man har jo ikke lyst til å virke innbilsk eller ta ting for gitt heller..Mulig jeg må bare "krype til korset" og spørre rett ut om hva statusen er.

[LilleCanCan]

Takk for svar!

Innerst inne så er jeg egentlig ikke i tvil..men man har jo ikke lyst til å virke innbilsk eller ta ting for gitt heller..Mulig jeg må bare "krype til korset" og spørre rett ut om hva statusen er.

gjør det. du kaster ikke bort et sekund. du kan egentlig ikke tape mye på det nå.

[Gjest Gjest]

Møtte en fyr for over 2 mnd siden. Siden da har vi møttes 3-4 ganger i uka og finner på noe sammen og jeg sover ofte over hos ham..

Jeg har kommet til det punktet at jeg begynner å få lyst til å definere hva det er vi "holder" på med. Altså,om vi er sammen eller ei...Jeg har brent meg på dette før om å ta opp dette temaet og holder derfor kjeft nå. Og han sier ingenting om saken selv. Vi har ikke hadd en eneste samtale om saken. Det er jo på en måte ingenting som forandrer seg om vi skulle ha en samtale som ender med at vi sier vi er kjærester slik som ting er nå..tror jeg ikke iallefall,er en stund siden jeg var i noe forhold..

Men,er dette vanlig? At man ikke sier noenting om saken? Bare go with the flow liksom?

Huff, har du møtt X'en min?

Neida...jeg tuller, men han var akkurat slik, og akkurat etter 2-3 mnd følte jeg det samme. Hadde egentlig ikke planlagt å ta det opp med ham, men da jeg oppdaget ved en tilfeldighet at han var like aktiv på dating siden vi møttes på fremdeles, da måtte jeg bare ta det opp! Jeg var nesten på gråten men klarte å ta meg sammen og stille et forsiktig spørsmål om hva vi egentlig holdt på med. Hans eneste egentlige svar var: jeg føler akkurat det samme forstatt...utrolig! Han hadde jo aldri sagt hva han følte! Men men...ting ble bedre og han sluttet straks å bruke nettsiden...alt gikk bedre en stund...men vi er ikke sammen mer i dag...det gikk ikke likevel. Mye fordi han var elendig på kommunikasjon, og at jeg fremdeles mot slutten aldri visste hvor jeg hadde ham fra den ene dagen til den andre.

Du kan jo stille ham spørsmålet på en "ufarlig måte" der du ikke prøver å virke opprørt eller urolig. "Hvordan ser du på oss egentlig?" S"SYnes du ikke at vi har det bra sammen?" "Kan vi kalle oss kjærester nå, eller?"

Menn trenger jo generelt mer tid enn oss på å forstå hva de føler. De liker ikke å bli trengt inne i et hjørne. Dersom din er en "dårlig snakker" generelt, og ikke forteller deg sp mye om følelseslivet sitt, kan det jo være at han nettopp har kommet ut av et annet forhold, og trenger desto mer tid for å bli vant til deg. Menn hopper jo ofte fort til en annen, for å unngå kjærlighetssorg er min erfaring. (=Min X igjen!!!).

Men til slutt vil jeg si: det går sikkert bra. Han mener det mest sannsynlig seriøst.

[Gjest Gjest]

Siden dere ligger over til hverandre, og har møttes mye i løpet av to måneder mener jeg at du ikke har så mye å tape ved å spørre han nå. Han har sikkert funnet ut innen nå om han vil mer eller bare ser på deg som tidsfordriv

[Gjest Venetia]

Tok ganske lang tid før jeg og kjæresten min ble sammen også, oppførte oss som det en god stund før vi ble det offentlig. Syns dere burde prate om det, ettersom ingenting vil forandre seg bortsett fra at dere får merkelapper på hverandre. Man kan også brenne seg på å la dette holde på for lenge, fordi hva om fyren kanskje trives sånn som dere har det nå og ikke vil noe mer, fordi han både har singelstatusen og deg i senga...? Prøv å spør: Er du gutten min? og se om han sier ja, sier han ja er han vel igrunn din.

[Frk Johansen]

Hos oss var det kjærsten min som stilte meg et "ultimatum" etter en måned eller to, han sa, enten bestemmer jeg meg for å legge bånd på følelsene mine jeg er i ferd med å utvikle for deg eller så må jeg vite hva du føler. Etter et par dager i tenkeboksen fikk han vel til svar at jeg trodde jeg var i ferd med å bli forelsket i han også. Siden vi hadde møttes via nettet ble vi etter den samtalen enige om å slette profilene våre på dette nettstedet og siden har vi vært sammen. Du har da ingenting på å tape ved å ta opp dette med han synes jeg.

[Gjest Gjest_Gyda_*]

Jeg har altså enda ikke tatt motet til meg å tatt det opp med han..Jeg har aldri før vært så redd! Men man glemmer jo også lett slike ting. Uansett,merker desto lengre jeg venter og desto mer jeg tenker så blir det hele en sånn prinsipp ting. Hvorfor skal jeg ta det opp? Hvorfor kan ikke han ta det opp? Enn om jeg skremmer vettet av han ved å ta det opp? Er ikke verdt å sette merkelapper på oss om det skremmer han. Men igjen så er han isåfall ikke verdt det heller...

Det er så rart..før har jeg oppført meg ganske desperat i lignende situasjoner men nå er jeg så nervøs at jeg legger litt bånd på meg selv.

Nåja,dette var kun en kjedelig oppdatering/utblåsning..

[Gjest Venetia]

Syns du burde ta det opp jeg så slipper du å tenke mer på det, og har noe å forholde deg til!