Livet mitt er et rot nå....

[Gjest trist nå]

Jeg og samboeren min har vært sammen i 6 år. Det er lenge og vi har opplevd mye sammen. Vi har hatt mange lykkelige stunder og mange krangler. Vi er begge sta og ganske hissige, så det har blitt en del krangler.

Siden jul har jeg vært i tvil om hva jeg vil gjøre... Om dette er rett. Vet egentlig ikke hvorfor jeg har tivilt heller. Men føler vi er ulike og kommunikasjonen er ikke på topp når vi har problemer (han lukker seg inne og vil ikke prate) Men så går problemene over og ting er bra igjen.

Nå de siste ukene har en annen vist veldig interesse for meg. Det er jo alltid koselig å bli likt, men dette har jo ført til nye problemer med samboeren. Vi hakker liksom på hverandre for alt om dagen... Så "sammenligner" jeg han jo på en måte med han andre som er veldig flink med å gi komplimenter osv. Må understreke at jeg og han andre bare er venner, men han har nok begynt å få litt andre følelser og...

Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med samboerskapet mitt... Jeg frykter singeltilværelsen mer enn noe. Alle mine venner er etablerte med hus og barn, så hva gjør jeg da???? Er det rett å gå? Eller bli? Samboeren min heller mer og mer mot at vi går hver vår vei nå.... Jeg vet ikke, jeg blir gal... Jeg tenker liksom sånn på alt vi har opplevd og minnene våre... som da bare forsvinner. Vi planla hus og barn, men er dette rett når vi krangler en del og kommuniserer dårlig?? Noen som vil si noen hjelpende ord?

[Gjest trist nå]

Virkelig ingen som har noe å si?

[Nabodama]

Dere har 6 år sammen. Du har vært i tvil siden jul, og det er litt over 2 mnd, altså kort tid til å hive alt dere har hatt over bord.

Dere krangler mye, og hakker på hverandre, og samboeren din heller mot at dere bør gå hver deres vei.

Men har dere virkelig prøvd å løse problemene, eller har dere bare latt det flyte ut?

Hvis det er pga krangling dere tenker på brudd, bør dere ihvertfall prøve å finne ut HVORFOR dere krangler så mye. Det er så og si alltid en underliggende årsak til småkrangling og hakking.

Hvis dere setter dere ned, og prøver å være fullstendig åpne om dette og hvordan dere føler det, kan det hende dere greier å se hva som skal til.

Mange menn (kvinner også) lukker seg inne i seg selv, og vil ikke prate når det er problemer. Du sier dere begge er hissige og sta, og hvis du f.eks blir hissig i stedet for å være tålmodig, så er det ikke rart han lukker seg inne. Ingen er vel villig til å "utlevere" seg når man føler seg angrepet. Da går man i forsvar i stedet.

Hvis du/dere heller prøver å lytte til hva den andre har å si, i stedet for å gå til angrep, vil dere også forstå hverandre mye bedre.

Er dere begge hissige, bør dere få gjort noe med det. Hissighet og stahet kommer dere begge til å ta med dere til nye forhold, og vil sannsynligvis oppleve det samme i framtida med nye partnere.

Når det gjelder den andre mannen, så er det utrolig lett å få slike følelser for en annen når en har problemer i forholdet. Dette fordi du da vender deg bort fra samboeren, og blir mer åpen for slik kontakt fra andre.

Jeg tviler på at du ville blitt interessert i ham hvis forholdet til samboeren hadde vært fint.