sunt å være avhengig av hverandre?

[Gjest undrer]

Dette handler ikke om meg, har hatt en liten diskusjon gående med en fyr jeg kjenner fra nettet. Han sitter på dataen 24/7. Han tror at hvis han får seg kjæreste, så vil det være fruktbart at kjæresten og han er avhengige av hverandre, og kun har hverandre. Dette mener jeg er helt feil! Han vil ha et livslangt forhold, og da er ikke dette akkkurat oppskriften på å holde sammen? Fyren er for øvrig fullstendig ukjøssa, så er vel bare veldig lite erfaring. Jeg har ikke hatt kjæreste selv, men vet av erfaring at hvis jeg er sammen med en venninne for lenge (3 dager på rad) så blir jeg klin kokos og må ha avstand fra henne minst et par dager. Dette antar jeg er litt normalt, da?

Uansett så trenger jeg feedback på hva som dere anser som "normalt", for kanskje jeg tar helt feil i denne saken.

[Noli]

Jeg tror det varierer fra menneske til menneske. Noen har bare hverandre og trives godt sånn, mens andre trenger en hel haug med folk rundt seg.

Det som betyr noe er jo å finne en med samme preferanser som en selv.

[Gjest Gjest]

Både ja og nei.

På noen ormåder er det positivt at man er avhengige av hverandre, fordi man da knyttes mer sammen. Men man skal ikke være avhengige til den grad at man ikke kan utvikle seg selv og gjøre det en selv ønsker, gjerne uten at partneren er tilstede.

Jeg er eksempelvis litt avhengig av mannen min, fordi så stor sel av livet mitt og vanene mine er sentrert rundt ham. Når han er borte blir det rett og slett litt vanskelig for meg å omorganisere, fordi vi har et løp sammen så fungerer så godt, og alene står jeg da uten dette. Jeg tilbringer også velidg mye tid og ferier sammen med hans familie. Han har en liten familie som vi trives supergodt sammen med, og store deler av feriene våre er planlagt automatisk rundt dem. Jeg betegner disse 100% som min egen familie også. Dette er noe som gjør oss knytet mer sammen, fordi om vi gjorde det slutt ville jeg også mistet dem. Mange ville nok kunne si at jeg er litt for avhengig av ham på disse tingene, men for oss fungerer vi så godt sammen og har våre rutiner og vår måte å gjøre ting på at jeg ikke ser noen grunn til å forandre det.

Men på den andre siden er vi ikke så avhengie av hverander at det hindrer oss på andre områder. Vi studerer hver for oss, på ganske ¨så forskjellige studier. Jeg er derfor totalt avhengig av mitt eget nettverk for å få forståelse av det jeg bruker mesteparten av tiden min på. Jeg har også venner alene som jeg gjør hobbyer sammen med og som jeg trener sammen med, mens han har sitt.

Så egentlig er vi kanskje veldig avhengige av hverandre når det kommer til hjemm og familie, men ikke til jobb og fritid. Jeg tenker at det er en god balanse.

[Noli]

Så egentlig er vi kanskje veldig avhengige av hverandre når det kommer til hjemm og familie, men ikke til jobb og fritid. Jeg tenker at det er en god balanse.

Sånn fungerer det her også, og jeg er enig i at det er en god balanse. Rutinene våre i hverdagen er såpass innkjørte at det føles litt merkelig når det blir avvik. Nå skal det sies at jeg er veldig glad i rutiner også.

Men når man snakker om å være avhengig av hverandre, tenker jeg ikke på "avhengig av hverandre i felles liv", men å være avhengig i en slik grad at det ville vært vanskelig å organisere hverdagen uten mye hjelp dersom partneren på en eller annen måte skulle forsvinne.

Det siste er jeg nemlig veldig opptatt av å ikke være avhengig på; jeg skal kunne fungere uten ham, også med den sorgen jeg evt. måtte ha. Jeg skal kunne forsørge meg selv, ha et nettverk rundt meg som er der for meg uavhengig av ham og kunne ta vare på meg selv på alle måter.