Vet ikke om jeg vil at han skal være med på fødselen.

[Gjest leiseg]

Jeg er gravid og har virkelig gledet meg.

Men typen har sluttet med å bry seg.Han bryr seg ikke om å trøste meg når jeg gråter.Han bryr seg ikke om å ha sex med meg mere.

Ikke snakker vi heller.Sexen er ikke så viktig men jeg savner andre former for nærhet.

Ikke viser han noen slags interesse for hverken meg eller svangerskapet.

Jeg må skrive også at vi har barn fra før,vært sammen i mange år.

Han jobber,sover og spiser.Ser litt på tv,surfer på fotballsider.

Jeg er som luft for han,og begynner å føle meg virkelig ensom her.

Jeg er så ensom at det gjør vondt.

Hva skal jeg gjøre?

Har begynt å tenke på at jeg vil ikke ha han med på fødselen.Lurer på om jeg skal ta en venninne med i stedenfor.Jeg vet at han vil være med,men jeg synes at han oppfører seg som en drittsekk og synes ikke han "fortjener" å få være med meg på dette.Da han sier nå at han ikke er noe glad for å få en unge til.

Tar han seg i sammen,så blir det noe annet.

Kan noen gi meg noen råd,utenifra.

Si hva jeg burde si til han.

[jordbær]

Hva skal du med en slik mann?

[Taurus]

Du må jo fortelle han hvordan du har det, hva du føler, og hvordan du oppfatter hele situasjonen. Hvis han ikke viser tegn til å forstå og vise empati, må du jo vurdere om dere kan gå i parterapi, eller om du rett og slett gidder å være sammen med ham. Det er tross alt bedre å være alene, enn å være ensom i tosomheten.

Jeg føler med deg, virkelig.

LYKKE TIL!!!!

[Gjest Mayamor]

Enig med de andre:

Hva skal du med en slik mann? :o

Dette gjelder jo ikke bare fødselen, men deres samliv.

Ved å straffe ham og si at du får ikke være med på fødselen -

lager det bare enda større problemer...

Tenk på din mann: han vet at den du velger vet grunnen til dette...

Snakk med din kjære og finn grunnen til at dere har et "gammelt ektepar" forhold...

Synes ikke en bare skal gi opp siden det er barn med i bildet her...

Altfor mange skilsmissebarn allerede.

Finn grunnen til at det ble dere to - og la ham forstå din frustrsjon...

Det letteste (og jeg mener det feigeste) er å bare gi opp.

Ingen vet hvordan du har det utenom DU.

Innlemre ham i dine følelser - for tro eller ei - han er ikke tankeleser (om han er det så får du heller tjene penger på talentet hans og utnytte det kommersielt... )

Lykke til.

Maya30