Gå til innhold

Dilemma


blomsterpiken

Anbefalte innlegg

det er DIN dag!! om det er foreldre eller søsken eller eks-svigerinner, hvasomhelst!- DU skal ha det fint og bare kose deg på dagen din!

Basta. :kul:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Trampe

Jeg synes du skal følge hjertet ditt :hjerte:

Prøv å snakk med broren din og fortell han hvordan du tenker! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha snakket med mine foreldre har vi kommet til en løsning på problemet. Hun får komme for min bror skyld. Jeg mener at dette ikke er riktig, men gjør det for å bevare "freden". Både jeg og min kommende mann syns dette er feil, og gruer oss til å møte henne. Men, trøsten er at det er mange folk der, og forhåpentlig har de vett nok til å holde en viss avstand. Men, jeg må si det har lagt en liten demper på det hele. Må si det irrterer meg å måtte gjøre det "riktige" ifht til andres syn på min egen bryllupsdag. Vel,vel jeg ødelegger iallefall ikke for slekta, det kan ingen si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du tok en klok avgjørelse. Din bror velger hvem han vil være sammen med, og den han velger er din svigerinne og dermed familie. Det ville blitt ukoselig om hun ikke ble bedt - man velger ikke familie selv.

Jeg synes ikke brudd med foreldre og venner helt kan sammenlignes med denne situasjonen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke brudd med foreldre og venner helt kan sammenlignes med denne situasjonen...

Hvorfor ikke?

Jeg synes at foreldre også kan velge sin familie (ved å velge bort barna). Eller barna kan velge sin familie (ved å velge bort foreldrene).

Sikkert mange grunner til at man bryter med foreldrene, men jeg har ikke gjort dette. Jeg bare vil ikke ha min mor der på Dagen vår. Hun har ikke vist noen interesse (overhode = ingen gratulasjon eller noe som helst) ved forlovelse eller bryllupsplanlegging, så det er vel hennes måte å si at hun ikke vil på?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke?

Jeg synes at foreldre også kan velge sin familie (ved å velge bort barna). Eller barna kan velge sin familie (ved å velge bort foreldrene).

Sikkert mange grunner til at man bryter med foreldrene, men jeg har ikke gjort dette. Jeg bare vil ikke ha min mor der på Dagen vår. Hun har ikke vist noen interesse (overhode = ingen gratulasjon eller noe som helst) ved forlovelse eller bryllupsplanlegging, så det er vel hennes måte å si at hun ikke vil på?!

Jo, det jeg mener er - skal prøve å forklare.

Hvis man har av en eller annen grunn et så dårlig forhold til far eller mor at man ikke har kontakt og ikke vil ha dem i bryllupet, er det selvsagt trist, og et valg man tar på bakgrunn av tidligere opplevelser etc. Jeg har ikke opplevd dette selv, men jeg ser for meg at det er uopprettelig, at man tar et endelig valg for livet.

Har man venner som har sviktet eller av andre årsaker gjort noe, eller ting har blitt som de har blitt, og man ikke ønsker å ha dem i bryllupet (jeg snakker her om venner det normalt ville vært naturlig å ha der) så er dette også til en viss grad et endelig valg.

I begge tilfeller er dette snakk om forholdet mellom brudeparet og de det gjelder.

Hvis man snakker om bror følge - som her - er det annerledes fordi dette er et nært familiemedlem man ønsker å ha der den dagen, bror. hans valg i livet har man ikke noe med, og det å da ikke invieter henne, blir en markering som sier at "jeg vil ha deg der, men jeg liker ikke det valget du har tatt og blander meg her inn med å si at hun får ikke komme i bryllupet" - og dermed kan man risikere å såre bror, ødelegge stemningen i hele familien i bryllupet og for fremtiden. Hvis de nok en gang velger å etablere meg sammen.

Er man glad i sin familie og respekterer dem, respekterer man også deres valg. Hvis man likevel ønsker å si noe om det - fordi man er glad i dem, så gjør det, men ikke bruk en bryllupsdag på det.

Forstår du hva jeg mener nå? Du trenger ikke være enig, men jeg håper jeg fikk frem hva jeg mente og hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jo, det jeg mener er - skal prøve å forklare.

Det var det jeg også prøvde :-)

Hvis man har av en eller annen grunn et så dårlig forhold til far eller mor at man ikke har kontakt og ikke vil ha dem i bryllupet, er det selvsagt trist, og et valg man tar på bakgrunn av tidligere opplevelser etc.

Jeg ser på dette på en litt annen måte enn det du gjør det er ikke jeg som brud som har tatt valget liksom, jeg har bare gjort det allikevel. Det er min mor som har tatt valget om å ikke ville høre at vi har forlovet oss og planlegger bryllup. Jeg hadde håpet at kontakten (spesielt måten hun behandler meg på) skulle endres de siste 2 årene, men det har de ikke.

Hadde vi hatt mer kontakt, hadde jeg nok kunnet bite i meg en invitasjon. Det er hva jeg vil! Men slik ting er nå, ville hun bare ha ødelagt dagen - som alt annet hun har gjort med livet mitt. Hennes oppførsel er ikke mitt valg :cry:

men jeg ser for meg at det er uopprettelig, at man tar et endelig valg for livet.

Nei, det tror jeg ikke for min del. Min mor har oversett all annen informasjon, så hvorfor ikke også at vi er gift?

Har man venner

Venner blir annerledes, det er jeg enig med deg i.

I begge tilfeller er dette snakk om forholdet mellom brudeparet og de det gjelder.

Tja, jo, nei. Jeg er ikke helt enig med deg. Selv om jeg forstår hvilken vinkel du ser ting fra (mtp brorens kjæreste).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...