Dilemma

[blomsterpiken]

Jeg har et "problem" som jeg tenker en del på. Så nå vil jeg gjerne høre hva dere mener.

Min bror ble skilt i 1999, skilsmissen var ikke fin. Hans ekskone hadde vært utro (flere ganger), og ble sammen med en hun traff på nettet før hun sa at hun ville skilles. Nå er i de imidlertid sammen igjen, og alt er helt fantastisk. Men, jeg har aldri likt henne, faktisk så kan jeg ikke fordra henne. Hun er en superegoist som bare tenker på seg selv. Hun er ikke engang snill med datteren sin.

24 mai gifter vi oss, og hittil har vi ikke invitert "henne" i bryllupet. Jeg ønsker forsatt ikke å ha henne der. Men, så blir jeg usikker, for dette er vanskelig. JEg ønsker jo ikke å "straffe" min bror ved å ikke be henne. Har hørt at han helst vil ha henne med seg ( har ikke sagt det til meg da). Så hva skal jeg gjøre ? Hadde jeg vært henne hadde jeg ikke kommet uansett. Men det gjør hun. Blir glad for deres synspunkt !

[Pip]

Hmm... Jeg lurer litt på hva du mener med 'sammen igjen', jeg. Har dette nylig skjedd, eller har de vært sammen lenge? Dette syns iallefall jeg er en grei måte å 'gradere' hvilke kjærester som får komme og ikke - vi inviterer ingen som ikke hadde vært sammen i et halvt års tid da vi sendte invitasjonene.... (var ikke så mange som var aktuelle heller, men...) Man vil jo ikke invitere noen som man kanskje aldri mer får se igjen, om du skjønner? Jeg syns iallefall det er en fair måte å ordne det på... (Da kan det også, om din bror lurer, være mer som en 'regel' - det gjelder alle gjestene...)

[Gjest Tex]

Jeg er helt enig med Pip, prøv om du kan gradere henne ut.

Min svigermor har en helt motbydelig kjæreste,

og han skal IKKE under noen omstendighet i mitt bryllup!

Foreløpig har de vært sammen i litt over ett år,

og neste år blir det da to år...

Men jeg klamrer meg fast til at de ikke er samboere,

og blir de det finner jeg på en annen grunn.

Ikke pokker om jeg skal ha drittsekker i bryllupet!!

[14062003]

Gradering er en grei måte å luke ut folk på. Å se hva man selv er blitt invitert til også. En avgjørelse må tas og den skal dere leve med.

PS: Jeg har ikke invitert min egen mor til bryllupet. Avgjørelsen var ganske så lett å ta, men å leve med det nå kort tid før bryllupet er hardt ...

[Gjest Anonymous]

Helt ærlig synes jeg det smålig av deg å ikke invitere henne så lenge broren din er sammen med henne (og hun ikke har gjort deg noe direkte). Da er det hans valg, og din mening betyr jo ikke spesielt mye i denne sammenhengen. Inviter begge og vis broren din respekt. Det er det det egentlig handler om. Hvis hun virkelig kuer broren din, hvor hyggelig er det da at søsteren hans "kuer" ham også ved å ikke invitere kjæresten hans? Han blir jo da tydeligvis tråkka på av alle han da. Nei, respekter hans avgjørelse om at han vil være sammen med henne ved å invitere henne også.

[Imax]

Sorry, det var meg det forrige innlegget, var ikke meningen å være anonym.

[Armonia]

Litt enig med Imax her. Broren din er jo tross alt sammen med hun igjen, så da har de vel ordnet opp. Regner med at broren din blir rimlig skuffet hvis ikke dere ber henne. De har det vel bra sammen nå, så hvorfor skal du strø salt i såret ved å la være og be henne...? Min mening da!

[Gjest Tex]

Synes ikke man skal be folk man ikke bryr seg om, jeg...

Man skal tross alt stå i kirken og forholde seg til Gud,

jeg vil ikke tenke på at jeg må forholde meg lystig til mennesker jeg overhodet ikke bryr meg om

og som attpåtil har vært ufin mot en av mine nærmeste!

Nei , her i huset kommer ærligheten først, og når svigermor spør, sier ihvertfall jeg rett ut at han ikke er velkommen når han ikke kan holde knyttnevene sine for seg selv!

[MissiS]

Jeg synes du skal be henne! Eller iallefall la din bror avgjøre om han vil ha henne med seg eller ikke! Noen ganger må man bare gjøre det som blir forventet av seg, sånn er det bare! Dessuten, tenk hvor mange flere "intriger" det kan bli i familien hvis du ikke ber henne?

Hva synes foreldrene dine? Og hva er du redd skal skje hvis du inviterer henne? Oppfører hun seg som de andre gjestene og gleder seg over din dag, da er det vel ikke noe galt i det? Og så lenge hun aldri har vært ufin mot deg direkte...?

[blåveis]

Synes ikke man skal be folk man ikke bryr seg om, jeg...

jeg synes ikke man skal såre dem man er glad i heller..

slik du vil såre broren din ved ikke å invitere den han er sammen med

at du har noe i mot henne og måten hun behandler din bror på er en ærlig sak.. men den konflikten bør kanskje holdes utenfor bryllupsfeiringen.. (?)

[Gjest Tex]

konflikten bør kanskje holdes utenfor bryllupsfeiringen.. (?)

Akkurat!

[Maxine Grey]

En klok mann (?) sa visstnok engang:

"Den som er skyldfri kan kaste den første sten."

På denne veien som er vårt liv hender det nok at fler enn en av oss snubler og faller (feiler, synder, gjør andre vondt), og ingen av oss er guddommelig og perfekt, så før eller senere trenger vi at noen er rause i sitt forhold til oss.

Eller for å si det litt kortere:

Si til broren din at du er redd for at han skal bli såret igjen, men at om han vil ha med seg denne dama si, så er det greit for deg. Du behøver ikke derved å holde henne i hånda hele kvelden.

Slik er min mening.

Hilsen meg.

[VesleBråka]

Et bryllup er ingen familiekonferanse hvor dere er ansvarlige for alles lykke, det er DERE som inviterer til fest og dere skal invitere de som DERE vil ha der for å feire dagen med dere. Ta ingen hensyn til hvem som kan bli lei seg og hvem som kan forvente en invitasjon. Det er mulig det lager spor for fremtiden, men da får dere de sporene dere ønsker.

Det er ivertfall hva min svoger og svigerinne som giftet seg ifjor gjentar i klartekst når jeg spør dem til råds om hvem som bør inviteres. Det er Din dag og Din invitasjonsliste. Dessuten er bryllupet starten på et liv sammen for dere to, og da synes jeg dere skal vise hva dere står for heller enn å være push-overs. Det setter en standard for fremtiden.

Men jeg skjønner det er vanskelig, jeg har en bror jeg overhodet ikke går sammen med og har egenlig ikkeno lyst til å invitere ham, men det skal holde hardt å "gradere" ham vekk... Tror han får være med for mamma og pappas skyld, og sitte langt vekk fra meg.

[VesleBråka]

En klok mann (?) sa visstnok engang:

"Den som er skyldfri kan kaste den første sten."

Det var vel Jesus, ja...

[Gjest Anonymous]

Jeg synes du skal be henne! Eller iallefall la din bror avgjøre om han vil ha henne med seg eller ikke! Noen ganger må man bare gjøre det som blir forventet av seg, sånn er det bare! Dessuten, tenk hvor mange flere "intriger" det kan bli i familien hvis du ikke ber henne?

Hva synes foreldrene dine? Og hva er du redd skal skje hvis du inviterer henne? Oppfører hun seg som de andre gjestene og gleder seg over din dag, da er det vel ikke noe galt i det? Og så lenge hun aldri har vært ufin mot deg direkte...?

Helt enig..

[Silfen]

Jeg ser ingen grunn til at du skal be henne. Broren din kan du snakke med og fortelle hvordan du føler.

Hvorfor i all verden skal du ha mennesker du ikke liker tilstede på DIN dag?!

Min far giftet seg i forgårs. Ingen av oss tre døtrene var invitert. Jeg hadde ikke gått om jeg så hadde blitt betalt heller, for den saks skyld.

Man ber rett og slett ikke mennesker man ikke liker. Min far liker ikke meg og ikke jeg han, så hvorfor i all verden skulle jeg bli invitert?

Det er det samme i din situasjon; hvorfor skal hun komme?

For å gjøre din bror glad?

Nei; de menneskene som er tilstede i ditt bryllup er der for å delta i DIN glede!

[Gjest Anonymous]

Takk for alle svar. Jeg er fremdeles usikker, og at det er et poeng både å be og ikke å be henne. Men, jeg heller mot å la være å be henne slik det var tenkt i utgangspunktet. Jeg tror det å ha henne der vil ødlegge mer enn det vil gagne for å si det sånn. Min samboer er forøvrig enig i det. Det er ikke spm om å være perfekt eller ei. Det er personligheten hennes og hele hennes vesen jeg ikke liker. JEg må tenke meg godt om, det vet jeg.

[Gjest Anonymous]

Det var meg Blomsterpiken, glemte å logge meg inn

[Gjest Engel, ikke pålogget]

Forholdet dere i mellom blir ikke bedre om du ikke ber henne i hvert fall, men det var kanskje ikke noe mål uansett?

Syns du bør be henne hvis de har vært sammen en stund etter skilsmissen. Du risikerer ikke bare å såre henne, men også broren din. Selv om ikke hun viser "god folkeskikk" så kan vel du gjøre det?

[14062003]

Selv om ikke hun viser "god folkeskikk" så kan vel du gjøre det?

Dette er dagen å vise folkeskikk på. Venninner jeg egentlig har brutt meg, har jeg tatt mot til meg å invitere til denne dagen. Gamle dager er nettopp det - gamle dager.

Men, grensen for hvor mye man skal akseptere denne dagen går også et sted, uansett folkeskikk. Jeg vurderte i 1,5 år om jeg skulle be min mor til bryllupet eller ikke. Alle jeg snakket med rådet meg til å ikke invitere henne (bortsett fra svigermor). Følelsene mine tilsa at jeg heller skulle la være å gifte meg enn å ha henne der. Hun har ødelagt barndommen min, ungdomsårene mine og store deler av mitt voksne liv. Psykisk terror/mishandling kaller legen/psykologen det. Vi har ytterst lite kontakt og hun vil nok ikke en gang vite at jeg gifter meg.

Et forferdelig valg og jeg må leve med det resten av livet. Jeg kan bare håpe på at det går bra.

Skrekken er om min mor møter i kirken. Jeg tror jeg regelrett snur på kirkegulvet! Fest og gaver kan alltids arrangeres, men ikke kan man vel nekte noen plass i kirken? Kanskje det er mulig å få gitt henne "luxusplass" på galleriet - om hun skulle møte.