jeg var utro, han tilgav meg

[Gjest ts]

Jeg var sammen med samboeren min i 3 år, da jeg traff en ny mann som jeg trodde jeg var blitt forelsket i. Jeg tok en pause fra samboeren, han flyttet ut, og jeg rotet litt rundt med denne nye mannen. Det viste seg at jeg var kun blitt betatt av denne mannen, han var en idiot, og begynte og savne samboeren masse. Han ville tilbake til meg, og jeg tok ham tilbake. Jeg fortalte ham ikke om denne nye mannen, helt til han ringte meg midt på natta ca en uke etter samboeren hadde flytta inn igjen.. Da fortalte jeg ham alt som hadde skjedd. Samboeren ble fryktelig lei seg, men tilgav meg. Det var så utrolig jævlig og se ham på denne måten, jeg er så utrolig glad i ham!! Av og til på kveldene så begynner han og gråte, fordi han tenker på det som skjedde. Han er ikke sint på meg, men fryktelig såret.. Jeg har det helt for jævlig. Skulle ønske jeg aldri hadde gjort det mot ham, og vil mer enn alt i verden at alt skal bli bra mellom oss. Jeg holder nesten ikke ut-- tenker at kanskje det er bedre om jeg forlater ham, og at han kan finne seg noen som han faktisk fortjener. Eller så skulle jeg bare ønske at han kunne forlate meg, og såre meg like mye som jeg såret ham, fordi han er verdens beste gutt, og fortjente det virkelig virkelig ikke. Jeg føler meg så jævlig Hver gang jeg ser på ham, er det som om jeg ser i øynene hans hvor mye jeg såret ham, og det gjør meg veldig trist. Uff. Hvorfor var jeg så dum? Jeg har vel fått som fortjent, men allikevel.. er det noe jeg kan gjøre for og få det bedre, eller rettere sagt, at HAN får det bedre?

[Gjest We]

Tja...eg trur tid leger alle sår..

Har hatt akkurat samme problemet..det er ikkje så bra. Trur det tok ca. 6 mnd før han var komt "over" der.

Men kvar gong vi krangla så sa han alltid: Ja, du har no rote med en anna..

Du må vere forberedt på det for å sei det sånn..

Eg slo opp med han fordi eg følte det ikkje gjekk, men kanskje det går bedre for dokke??

Lykke til

[Gjest Gjest]

Det virker egentlig som det er best for dere begge å avslutte forholdet.

[Gjest Gjest_Bare meg_*]

Jeg ville nok i hvertfall gitt det noe mer tid først. Ta en skikkelig prat og forhør deg om det er noe annet du kan gjøre for at han skal føle seg bedre - men ikke regn med å se effekten med en gang. Det er ekstremt viktig at dere begge jobber mot et forbedret forhold. Du må forsikre han om at noe lignende aldri skal skje igjen, han på sin side må også ha evne til å ikke dra opp "men du var jo utro" i evt. krangler og slikt.

[Gjest ts]

Det virker egentlig som det er best for dere begge å avslutte forholdet.

Eh.. tror ikke akkurat at det er loesningen, da vi begge elsker hverandre og vil vaere med hverandre... spsmaalet mitt var hva jeg kan gjoere for og faa det bedre med ham, og ikke faa saa daarlig samvittighet naar jeg ser paa ham.

Synes innlegget ditt ikke gav helt mening...

[Gjest ts]

Jeg ville nok i hvertfall gitt det noe mer tid først. Ta en skikkelig prat og forhør deg om det er noe annet du kan gjøre for at han skal føle seg bedre - men ikke regn med å se effekten med en gang. Det er ekstremt viktig at dere begge jobber mot et forbedret forhold. Du må forsikre han om at noe lignende aldri skal skje igjen, han på sin side må også ha evne til å ikke dra opp "men du var jo utro" i evt. krangler og slikt.

Joda, det skjedde jo akkurat, saa det blir vel bedre med tiden. Saaret er vel ganske aapent naa, og kan forstaa at vi begge trenger tid. Men allikevel, det er saa trist se ham slik. Og jeg elsker han for alt i verden.

[Gjest Gjest]

Hei,

Jeg er i ca. samme situasjon, bare at jeg er den sårede parten. Min samboer var utro mot meg og holdt det skjult for meg i ettertid, helt til jeg fant det ut av meg selv.

Kjenner meg igjen i det du skriver, det hender faktisk flere ganger at jeg begynner å gråte om natten og ikke får sove fordi jeg begynner å tenke på det som skjedde. Det er ikke så veldig gøy akkurat.

Jeg har ikke direkte tilgitt ham, og det er ikke mer enn et par uker siden jeg fant det ut. Men jeg er villig til å la det gå en stund og se hvordan det føles for meg, og om dette er sår som tiden kan lege eller om det har gitt varige skader for forholdet.

Over til hva du kan gjøre. Jeg tenker da på hva jeg tenker min samboer kan gjøre for meg for å gjøre dette lettere for meg.

- En ting som er veldig viktig er at hvis han vil snakke om det må du ikke avfeie det med "dette trodde jeg vi hadde snakket om" eller "blir vi aldri ferdig med dette?". Hvis han er lei seg og har tanker som plager ham, er det mye bedre at han får bearbeidet tankene ved å snakke med deg om det, enn om han skulle slite med det på egenhånd og bare gjøre det verre. Snakk om det så mye han ønsker, og regn med at det kan fortsette slik en god stund fremover. Høres kanskje slitsomt ut, men såpass får du jammen meg tåle!

- Vil han vite detaljer eller hva som helst, vær så åpen og ærlig om det som du kan. Selv om du synes det er personlig eller flaut. Han har rett til å få vite såpass, og det vil hjelpe ham om du ikke skjuler noe som helst.

- Aldri omtal den tredje personen i positive ordlag. Aldri. Vis at vedkommende betyr null og niks for deg. Nevn ham heller aldri uten at dere er inne på temaet fra før.

- Sett pris på kjæresten din! Husk at de fleste andre som hadde blitt så såret ville dratt sin vei. Han er sterk og storsinnet som ønsker å gi deg en ny sjanse. Tål mer av hans irriterende sider enn du gjorde tidligere, unngå å bli sint, etc.

- Hvis han noen gang senere viser tegn til sjalusi eller mistenksomhet (nå vet jeg jo ikke om det er tilfellet da), la ham for all del få lov til å være det uten at du synes det er urettferdig av ham! Vis forståelse og ta hensyn. Han har gjort seg en negativ erfaring fra før, og folk flest lærer av erfaringer som det. Hvis han har grunn til å stole på deg har heller du ingen grunn til å ikke legge alle kortene på bordet. Ønsker han å vite alt om hva du gjør, hvem du treffer og hvem du snakker med, så la ham få vite det. Ikke bli fornærmet, og ikke klag over mangel på privatliv. Det er det eneste du kan gjøre, og så får du håpe at han en eller annen gang vil begynne å stole på deg igjen. Kanskje stoler han på deg allerede, men skulle sjalusien dukke opp så husk at han må få lov til det.

- La ham se at du har det vondt!! La følelsene dine komme ut, gråt du og om du føler for det, og vis at du angrer så mye som du gjør.

Det som hjalp meg mest var da jeg så samboeren min gråte så snørra rant da jeg pakket for å forlate ham. Er noe ved det å se en voksen mann gråte og være så langt nede. Jeg riktig koste meg ved å se at han ikke hadde det noe godt han heller. Var da jeg fikk et håp om at han kanskje hadde lært leksa si en gang for alle.

Hvordan det vil gå med meg og ham vet jeg fortsatt ikke. Delvis fordi han ikke gjør det så lett for meg (han viser av og til tegn til å være lei av å snakke om det hele, har vanskelig for å gi meg detaljer, og er ikke så åpen som han burde være på dette tidspunktet), men også fordi jeg pga. dette har blitt veldig usikker også med tanke på andre aspekter av forholdet. Det går opp og ned hver eneste dag. Det ene øyeblikket er jeg sikker på at det aldri kommer til å bli noe bra forhold (igjen), men jeg holder det for meg selv og sier ikke det til ham når jeg tenker det. Så snur det, og i et annet øyeblikk tenker jeg at dette skal vi klare, og nå er forholdet vårt sterkere enn noen gang.

Det er ikke lett.

Masse lykke til.

[Gjest lillebøll]

Tråden er ryddet.

Lillebøll-mod

[Gjest ts]

Tusen takk for bra svar, siste innlegg. Du har gitt meg gode raad, og skal proeve og foelge de. Det blir nok vanskelig og fortelle ham detaljer hvis han spoer, for paa en maate tenker jeg at jo mer han vet, jo mer saarer jeg ham hvis du forstaar hva jeg mener. JEG foeler at hvis vi ikke snakker mer om det, glemmer vi det kanskje fortere, men da gaar vi kanskje bare rundt begge to og gnager paa tanken, og da kommer han kanskje aldri riktig over det. Bedre og snakke om det naa, eller og gjoere det senere, det er sant. Bedre og faa alt ut naa, og saa proeve og gaa videre, enn og ta opp problemet en gang vi krangler, eller naar alt er over til det dagligdagse liv. Sukk. Jeg er evig takknemlig for at han tilgav meg, som sikkert din samboer er for at du tilgav ham.. og er han som meg, tror jeg du kan vaere rimelig sikker paa at han ikke kommer til og gjoere det igjen, hvis det var foerste gangen han gjorde det. jeg har hvertfall laert av min feil, og kommer aldri aldri aldri til og gjoere det igjen. Vil ikke ta sjansen paa og miste ham. Jeg forstaar godt at det var godt og se samboeren din graate da du ville dra. Tror samboeren min foelte det samme da jeg fortalte han alt.. Jeg klarte ikke slutte og graate, foelte meg helt for jaevlig, og ja, jeg vet jeg hadde godt av det, og at naa trenger jeg og gjoere det godt igjen. Forstaar godt at samboeren min, og du, ikke har lett for og stole paa meg (han) igjen.. Det er ikke lett dette nei.. Lykke til du ogsaa, haaper du klarer og stole paa ham igjen, og at dere faar det fint sammen. Tiden leger nok alle saar skal vi se. Haaper da det.