tommygutten Skrevet 7. mars 2008 #1 Skrevet 7. mars 2008 De som har fulgt med i det siste på KG har muligens fått med seg at jeg elsker alt feminint. Jeg kaller meg selv for super-heterofil og forguder kvinner til 100 prosent. De gjør livet virkelig verdt å leve! jeg vil gjerne være ærlig med dere og skal innrømme at jeg ikke har hatt gleden av samværet av en jente på uforskammet lang tid. Jeg lengter meg syk etter å få oppleve ei kos og hyggelig jente igjen. Hadde et kort "forhold" til en jente jeg likte godt for et par måneder siden, men hun likte nok best lommeboken min. Sex ble ikke praktisert. Jeg respekterte hennes valg og var villig til å vente på henne. Intet skjedde. Har vært gift og har en sønn, men det har ikke vært det helt store etter at jeg ble skilt i 1996. Det er tolv år siden det, uten noe fast forhold bortsett.fra det jeg nevnte. Er jeg sexuelt skrubbsulten? JA!! Har selvsagt hatt meg med et par-tre stykker, men lengter sårt etter noe godt og fast. Dette avviker nok en del fra emnet, men jeg ville bare fortelle det. Det føles godt. Måtte bare få det ut.
Gjest Gjest-M- Skrevet 7. mars 2008 #2 Skrevet 7. mars 2008 Skjønner deg godt, jeg. Har det på akkurat samme måte når det gjelder menn, savner skikkelig en kjæreste nå...*sukk* Trøsten er at du kommer helt sikkert til å finne deg en super kjæreste igjen....)
tommygutten Skrevet 7. mars 2008 Forfatter #3 Skrevet 7. mars 2008 Skjønner deg godt, jeg. Har det på akkurat samme måte når det gjelder menn, savner skikkelig en kjæreste nå...*sukk* Trøsten er at du kommer helt sikkert til å finne deg en super kjæreste igjen....) Det kaller jeg fine ord! Tusen hjertelig for at du skjønner hva jeg mener. Tusen takk for det!! Klemmer fra meg.
Gjest Gjest-M- Skrevet 7. mars 2008 #4 Skrevet 7. mars 2008 Bare hyggelig, det gjelder å være optimist og ha en positiv innstilling til alt omkring seg. Da kommer plutselig kjærligheten inn i livet ditt, det er jeg overbevist om. Klem tilbake:))
2008brud Skrevet 7. mars 2008 #5 Skrevet 7. mars 2008 Halloooo!?! Singel deperat mann- singel desperat kvinne. *hint hint*
Gjest StockDama Skrevet 8. mars 2008 #6 Skrevet 8. mars 2008 Halloooo!?! Singel deperat mann- singel desperat kvinne. *hint hint* Kanskje de to burde spleises? =D Og tommygutten, du virker da som en hyggelig kar, har du prøvd nettdating enda? Utrulig hva man kan finne på nett egentlig. Opptil flere på kg som har funnet kjærleiken der.
tommygutten Skrevet 8. mars 2008 Forfatter #7 Skrevet 8. mars 2008 Kanskje de to burde spleises? =D Og tommygutten, du virker da som en hyggelig kar, har du prøvd nettdating enda? Utrulig hva man kan finne på nett egentlig. Opptil flere på kg som har funnet kjærleiken der. Takker for hyggelig kommentar, "StockLady"!! Jeg er liksom ikke så veldig frampå når det gjelder nettdating og slikt, men det er helt klart fristende. Jeg er jo glad i jenter. Det har du sikkert fått med deg. Jeg mangler nok en del selvtillit. Slikt hemmer en utrolig mye. Skulle ønske at jeg kunne være litt mer frampå der.
Gjest Gjest Skrevet 8. mars 2008 #8 Skrevet 8. mars 2008 De som har fulgt med i det siste på KG har muligens fått med seg at jeg elsker alt feminint. Jeg kaller meg selv for super-heterofil og forguder kvinner til 100 prosent. De gjør livet virkelig verdt å leve! jeg vil gjerne være ærlig med dere og skal innrømme at jeg ikke har hatt gleden av samværet av en jente på uforskammet lang tid. Jeg lengter meg syk etter å få oppleve ei kos og hyggelig jente igjen. Hadde et kort "forhold" til en jente jeg likte godt for et par måneder siden, men hun likte nok best lommeboken min. Sex ble ikke praktisert. Jeg respekterte hennes valg og var villig til å vente på henne. Intet skjedde. Har vært gift og har en sønn, men det har ikke vært det helt store etter at jeg ble skilt i 1996. Det er tolv år siden det, uten noe fast forhold bortsett.fra det jeg nevnte. Er jeg sexuelt skrubbsulten? JA!! Har selvsagt hatt meg med et par-tre stykker, men lengter sårt etter noe godt og fast. Dette avviker nok en del fra emnet, men jeg ville bare fortelle det. Det føles godt. Måtte bare få det ut. Du sier du elsker det feminine.......Hva er det feminine? For meg er det feminine et rent virrvar og bare smertefult. Som kvinne, og som feminin, hater jeg meg selv, det er sikkert flere kvinner som også gjør det, ( kanskje menn også). Noen av grunnene til at jeg hater å tilhøre det feminine kjønn er følelsen av å ikke være god nok, å ikke strekke til. Jeg føler at det stilles så store krav til kvinnen i dag, krav jeg føler på meg selv at jeg aldri vil kunne innfri, og det skaper problemer. I "min" verden, ( ja jeg sier min verden, fordi jeg vet at det finnes kvinner som ikke helt tenker som meg, selv om det er mange som tenker som meg), så føler jeg et enormt press. Press mot å ha et ufattelig pent ytre, konstant. Jeg anser meg selv som en normal jente, får høre av kjæreste og menn at jeg er veldig søt, får høre at min far har skapt noen fantastisk flotte døtrer ( utseendetmessigt), bla bla bla. I tillegg: Tusenvis av blader som dagen lang fokuserer på hvordan se bra ut, både i trynet og i kroppen. Jeg er så lei!! Det jeg føler denne verden består av er et eneste utseende fokus. Ikke bedre blir det av at min far hele tiden har drevet å kommentert damer på tv..." hun der er flott", " hun der er en strålende flott dame"...... " damer må ikke ha for mye", ect... Faen heller, det er slik det er å være feminin for meg. Det er sikkert ikke lett å være maskulin heller, det kan ikke jeg uttale meg om, men jeg kan uttale meg om det feminine. Jeg er forholdsvis ung enda, men dette utseendefokuset får meg til å miste motet. Jeg ønsker å bli annerkjent for den jeg er, uten at folk skal fokusere på det ytre. Det gjør meg deprimert, og jeg føler meg verdiløs. Men slik er det jo i dag, man blir bare vurdert ut i fra det ytre... er du pen, så får du bra jobb, er du pen så er du velykket. Men er man det???? Jeg er langt fra pen, jeg er psykotisk, og kommer vel ikke til å være på denne jorden så lenge, fordi det er for smertefult. Men det er slik det er å være feminin. Man må hele tiden veie seg selv opp mot idealet og det perfekte. Jeg tror det er mye bedre på den andre siden, men meg om det... Jeg tenker ofte...Hva når jeg blir gammel, og eldres.... Da får man rynker, man får skavanker....Slutter man da å få verdi? Man hører gjerne gutter si..." damer er fine frem til de entrer 30, etter det faller de drastisk og er ikke noe å samle på". Så...hva er vitsen da med å leve som femini?? jeg hater at jeg er født femini....pga alt presset og all vurderingen. Hva er vitsen med å leve på jorden når alt skal være felt og et kaos?....jeg ser ikke meningen... ( ikke meningen å angripe deg som person nå, for du høres ut som en veldig flott fyr, men jeg ville bare poengtere at det du elsker ved det feminine er ikke nødvendigvis samsvarende med at en feminin kvinne elsker det like mye)
tommygutten Skrevet 8. mars 2008 Forfatter #9 Skrevet 8. mars 2008 (endret) Du sier du elsker det feminine.......Hva er det feminine? For meg er det feminine et rent virrvar og bare smertefult. Som kvinne, og som feminin, hater jeg meg selv, det er sikkert flere kvinner som også gjør det, ( kanskje menn også). Noen av grunnene til at jeg hater å tilhøre det feminine kjønn er følelsen av å ikke være god nok, å ikke strekke til. Jeg føler at det stilles så store krav til kvinnen i dag, krav jeg føler på meg selv at jeg aldri vil kunne innfri, og det skaper problemer. I "min" verden, ( ja jeg sier min verden, fordi jeg vet at det finnes kvinner som ikke helt tenker som meg, selv om det er mange som tenker som meg), så føler jeg et enormt press. Press mot å ha et ufattelig pent ytre, konstant. Jeg anser meg selv som en normal jente, får høre av kjæreste og menn at jeg er veldig søt, får høre at min far har skapt noen fantastisk flotte døtrer ( utseendetmessigt), bla bla bla. I tillegg: Tusenvis av blader som dagen lang fokuserer på hvordan se bra ut, både i trynet og i kroppen. Jeg er så lei!! Det jeg føler denne verden består av er et eneste utseende fokus. Ikke bedre blir det av at min far hele tiden har drevet å kommentert damer på tv..." hun der er flott", " hun der er en strålende flott dame"...... " damer må ikke ha for mye", ect... Faen heller, det er slik det er å være feminin for meg. Det er sikkert ikke lett å være maskulin heller, det kan ikke jeg uttale meg om, men jeg kan uttale meg om det feminine. Jeg er forholdsvis ung enda, men dette utseendefokuset får meg til å miste motet. Jeg ønsker å bli annerkjent for den jeg er, uten at folk skal fokusere på det ytre. Det gjør meg deprimert, og jeg føler meg verdiløs. Men slik er det jo i dag, man blir bare vurdert ut i fra det ytre... er du pen, så får du bra jobb, er du pen så er du velykket. Men er man det???? Jeg er langt fra pen, jeg er psykotisk, og kommer vel ikke til å være på denne jorden så lenge, fordi det er for smertefult. Men det er slik det er å være feminin. Man må hele tiden veie seg selv opp mot idealet og det perfekte. Jeg tror det er mye bedre på den andre siden, men meg om det... Jeg tenker ofte...Hva når jeg blir gammel, og eldres.... Da får man rynker, man får skavanker....Slutter man da å få verdi? Man hører gjerne gutter si..." damer er fine frem til de entrer 30, etter det faller de drastisk og er ikke noe å samle på". Så...hva er vitsen da med å leve som femini?? jeg hater at jeg er født femini....pga alt presset og all vurderingen. Hva er vitsen med å leve på jorden når alt skal være felt og et kaos?....jeg ser ikke meningen... ( ikke meningen å angripe deg som person nå, for du høres ut som en veldig flott fyr, men jeg ville bare poengtere at det du elsker ved det feminine er ikke nødvendigvis samsvarende med at en feminin kvinne elsker det like mye) Takk for oppriktigheten din! Innlegget er endret iht. Kvinneguidens regler. Trille (mod) Endret 8. mars 2008 av Trille
tommygutten Skrevet 8. mars 2008 Forfatter #10 Skrevet 8. mars 2008 Du sier du elsker det feminine.......Hva er det feminine? For meg er det feminine et rent virrvar og bare smertefult. Som kvinne, og som feminin, hater jeg meg selv, det er sikkert flere kvinner som også gjør det, ( kanskje menn også). Noen av grunnene til at jeg hater å tilhøre det feminine kjønn er følelsen av å ikke være god nok, å ikke strekke til. Jeg føler at det stilles så store krav til kvinnen i dag, krav jeg føler på meg selv at jeg aldri vil kunne innfri, og det skaper problemer. I "min" verden, ( ja jeg sier min verden, fordi jeg vet at det finnes kvinner som ikke helt tenker som meg, selv om det er mange som tenker som meg), så føler jeg et enormt press. Press mot å ha et ufattelig pent ytre, konstant. Jeg anser meg selv som en normal jente, får høre av kjæreste og menn at jeg er veldig søt, får høre at min far har skapt noen fantastisk flotte døtrer ( utseendetmessigt), bla bla bla. I tillegg: Tusenvis av blader som dagen lang fokuserer på hvordan se bra ut, både i trynet og i kroppen. Jeg er så lei!! Det jeg føler denne verden består av er et eneste utseende fokus. Ikke bedre blir det av at min far hele tiden har drevet å kommentert damer på tv..." hun der er flott", " hun der er en strålende flott dame"...... " damer må ikke ha for mye", ect... Faen heller, det er slik det er å være feminin for meg. Det er sikkert ikke lett å være maskulin heller, det kan ikke jeg uttale meg om, men jeg kan uttale meg om det feminine. Jeg er forholdsvis ung enda, men dette utseendefokuset får meg til å miste motet. Jeg ønsker å bli annerkjent for den jeg er, uten at folk skal fokusere på det ytre. Det gjør meg deprimert, og jeg føler meg verdiløs. Men slik er det jo i dag, man blir bare vurdert ut i fra det ytre... er du pen, så får du bra jobb, er du pen så er du velykket. Men er man det???? Jeg er langt fra pen, jeg er psykotisk, og kommer vel ikke til å være på denne jorden så lenge, fordi det er for smertefult. Men det er slik det er å være feminin. Man må hele tiden veie seg selv opp mot idealet og det perfekte. Jeg tror det er mye bedre på den andre siden, men meg om det... Jeg tenker ofte...Hva når jeg blir gammel, og eldres.... Da får man rynker, man får skavanker....Slutter man da å få verdi? Man hører gjerne gutter si..." damer er fine frem til de entrer 30, etter det faller de drastisk og er ikke noe å samle på". Så...hva er vitsen da med å leve som femini?? jeg hater at jeg er født femini....pga alt presset og all vurderingen. Hva er vitsen med å leve på jorden når alt skal være felt og et kaos?....jeg ser ikke meningen... ( ikke meningen å angripe deg som person nå, for du høres ut som en veldig flott fyr, men jeg ville bare poengtere at det du elsker ved det feminine er ikke nødvendigvis samsvarende med at en feminin kvinne elsker det like mye) Jeg måtte bare legge inn enda en kommentar til hva du sier. Du griper meg veldig og jeg føler at du er en seriøs og alvorlig person med meninger det står respekt av. Samtidig gjør du meg en smule urolig med dine meninger. Har lyst til å utveksle meninger med deg via e-post. synes ikke dette er rette stedet å gjøre det på. Vi er nok ikke så ulike, vi to. Vi har egne meninger om livets verdier. Det hadde vært fint å dele dem med deg og å kanskje diskutere dem litt. jeg er glad for at jeg oppdaget dette forumet fordi det har gitt meg en god del positivt på kort tid. jeg er glad i mennesker oh her har jeg truffet mange kose, både sighter og personer. Jeg er, kort fortalt, en mann som har så mye kjærlighet å gi til den rette. Vil også diskutere litt om livets hverdag, Jeg håperr du vil lev lenge nok på jorden til jeg i hvert fall får vite hva du heter. Mail meg på oppgitte adresse og jeg skal være diskret. Skjønte at du hadde en kjæreste.Jeg vil ikke støte hans følelser. Får lyst til å si at jeg er litt glad ideg, men det passe kanskje ikke enda. Håper virkelig at du tar kontakt. Siden jeg ble såpass skuffet av min siste"flamme", er jo ønsket nå å treffe em seriøs jente som mener noe med det hun sier. Om meg selv kan det sies: Jeg er en enkel mann som oser av kjærlighet. Lengter etter en å kose med. Jeg er snill og liker å være god mot den jg blir glad. Det kan ikke glemmes at jeg savner sex. Jeg er flink til å gi en jente "a good time", synes nå jeg. Dett er ikke sikkert noe dere er enig med meg i. Det du skriver i innlegget ditt, kjære venn, synes jeg best passer å snakke om på e-post. Vær snill å ta kontakt snart.
Gjest Gjest -M- Skrevet 8. mars 2008 #11 Skrevet 8. mars 2008 Halloooo!?! Singel deperat mann- singel desperat kvinne. *hint hint* Hahaha....desperat er jeg ikke, og jeg er temmelig overbevist om at Tommygutten er aaaaaltfor ung for meg...)
tommygutten Skrevet 8. mars 2008 Forfatter #12 Skrevet 8. mars 2008 Hahaha....desperat er jeg ikke, og jeg er temmelig overbevist om at Tommygutten er aaaaaltfor ung for meg...) Ikke så sikkert det gett...
Gjest Gjest -M- Skrevet 8. mars 2008 #13 Skrevet 8. mars 2008 Ikke så sikkert det gett... At jeg er desperat, eller at du er for ung....? hehe
Gjest Gjest_Ingrid_* Skrevet 10. mars 2008 #14 Skrevet 10. mars 2008 De som har fulgt med i det siste på KG har muligens fått med seg at jeg elsker alt feminint. Jeg kaller meg selv for super-heterofil og forguder kvinner til 100 prosent. De gjør livet virkelig verdt å leve! jeg vil gjerne være ærlig med dere og skal innrømme at jeg ikke har hatt gleden av samværet av en jente på uforskammet lang tid. Jeg lengter meg syk etter å få oppleve ei kos og hyggelig jente igjen. Hadde et kort "forhold" til en jente jeg likte godt for et par måneder siden, men hun likte nok best lommeboken min. Sex ble ikke praktisert. Jeg respekterte hennes valg og var villig til å vente på henne. Intet skjedde. Har vært gift og har en sønn, men det har ikke vært det helt store etter at jeg ble skilt i 1996. Det er tolv år siden det, uten noe fast forhold bortsett.fra det jeg nevnte. Er jeg sexuelt skrubbsulten? JA!! Har selvsagt hatt meg med et par-tre stykker, men lengter sårt etter noe godt og fast. Dette avviker nok en del fra emnet, men jeg ville bare fortelle det. Det føles godt. Måtte bare få det ut. Jeg vil bare si at du minner meg utrolig mye om kjæresten min! Altså helt fantastisk! Han er hetero og mandig og sexy, men han forguder virkelig Kvinnen og er lykkelig fascinert av alt ved oss. Det er jammen ikke så mange menn som sier det på denne måten, og det utrolig flott å høre en mann si disse tingene. Det er jo sånn alle hetero menn burde føle om oss kvinner (og selvfølgelig syns vi det samme om dere!) Min kjæresten sier han ofte blir sjokkert over kompiser som fortsatt ser litt ned på samboerne/konene/kjærestene sine, de ser på de som litt hjelpeløse og litt mindre smarte selv om de har både gode jobber og har satt flere barn til verden. Min kjæresten syns dette er helt utrolig merkelig, og jeg blir stadig vekk minnet på hvor utrolig heldig jeg er som har en fyr som forguder kvinner og behandler meg deretter. Du slår meg som en sånn fyr, og enhver jente ville være kjempeheldig for å få være sammen med deg
Gjest Gjest_Ingrid_* Skrevet 10. mars 2008 #15 Skrevet 10. mars 2008 Du sier du elsker det feminine.......Hva er det feminine? For meg er det feminine et rent virrvar og bare smertefult. Som kvinne, og som feminin, hater jeg meg selv, det er sikkert flere kvinner som også gjør det, ( kanskje menn også). Noen av grunnene til at jeg hater å tilhøre det feminine kjønn er følelsen av å ikke være god nok, å ikke strekke til. Jeg føler at det stilles så store krav til kvinnen i dag, krav jeg føler på meg selv at jeg aldri vil kunne innfri, og det skaper problemer. I "min" verden, ( ja jeg sier min verden, fordi jeg vet at det finnes kvinner som ikke helt tenker som meg, selv om det er mange som tenker som meg), så føler jeg et enormt press. Press mot å ha et ufattelig pent ytre, konstant. Jeg anser meg selv som en normal jente, får høre av kjæreste og menn at jeg er veldig søt, får høre at min far har skapt noen fantastisk flotte døtrer ( utseendetmessigt), bla bla bla. I tillegg: Tusenvis av blader som dagen lang fokuserer på hvordan se bra ut, både i trynet og i kroppen. Jeg er så lei!! Det jeg føler denne verden består av er et eneste utseende fokus. Ikke bedre blir det av at min far hele tiden har drevet å kommentert damer på tv..." hun der er flott", " hun der er en strålende flott dame"...... " damer må ikke ha for mye", ect... Faen heller, det er slik det er å være feminin for meg. Det er sikkert ikke lett å være maskulin heller, det kan ikke jeg uttale meg om, men jeg kan uttale meg om det feminine. Jeg er forholdsvis ung enda, men dette utseendefokuset får meg til å miste motet. Jeg ønsker å bli annerkjent for den jeg er, uten at folk skal fokusere på det ytre. Det gjør meg deprimert, og jeg føler meg verdiløs. Men slik er det jo i dag, man blir bare vurdert ut i fra det ytre... er du pen, så får du bra jobb, er du pen så er du velykket. Men er man det???? Jeg er langt fra pen, jeg er psykotisk, og kommer vel ikke til å være på denne jorden så lenge, fordi det er for smertefult. Men det er slik det er å være feminin. Man må hele tiden veie seg selv opp mot idealet og det perfekte. Jeg tror det er mye bedre på den andre siden, men meg om det... Jeg tenker ofte...Hva når jeg blir gammel, og eldres.... Da får man rynker, man får skavanker....Slutter man da å få verdi? Man hører gjerne gutter si..." damer er fine frem til de entrer 30, etter det faller de drastisk og er ikke noe å samle på". Så...hva er vitsen da med å leve som femini?? jeg hater at jeg er født femini....pga alt presset og all vurderingen. Hva er vitsen med å leve på jorden når alt skal være felt og et kaos?....jeg ser ikke meningen... ( ikke meningen å angripe deg som person nå, for du høres ut som en veldig flott fyr, men jeg ville bare poengtere at det du elsker ved det feminine er ikke nødvendigvis samsvarende med at en feminin kvinne elsker det like mye) Jeg skjønner utrolig godt hva du snakker om! Og jeg ser på meg selv som feminist på min hals. Egentlig er det ganske utrolig at ikke ALLE ser på seg selv som feminister - det betyr rett og slett bare at man er for likestilling! Dessverre er det sånn at (nå skal jeg generalisere!) menn ofte føler seg et hakk over kvinner. De tror de er litt smartere og litt sterkere (psykisk og fysisk) enn oss kvinner. Sånn er det jo aldeles ikke. Det finnes smarte og dumme av begge kjønn. Utfordringen er å blir sett på som menneske først, og kvinne/mann etterpå. Grunnen til at mange menn sitter med dette ufortjente egoet, er fordi menn ofte er litt med brautende og frampå, både i jobb og sosialt. Og mange jenter er dessverre oppdratt til å være litt tilbakeholdne og "søte". Selv er jeg ganske utadvendt og det tar meg ikke fem øre å si hva jeg mener. Og ofte merker jeg at menn blir overrasket og også imponert over meg og min fremtoning - så det er tydeligvis alt for sjeldent at de blir utsatt for sånne kvinner som meg. Og hvem sin skyld er det? Ofte oss kvinner selv! Vi må tørre å være oss selv, og drite i hva som er forventet av kjønnet vårt. Det går fint an å være sterk, intelligent, morsom, omsorgsfull og sårbar i en og samme person. Man må ikke ha kort hår og hate menn for å være feminist! Jeg har en teori om de menn som helst vil ha en søt liten konemor eller kjæreste som ikke har så mange meninger og som helst holder seg litt i bakgrunnen ofte er usikre på seg selv. Dette er de mannfolkene som i likestillings-diskusjoner tar frem de "gode" argumentene at hvis det skal være full likestilling så må kvinner få seg penis og menn gå gravide. Haha, de har ikke skjønt mye. Likestilling betyr like muligheter, lik verdi og lik lønn, men vi er da fortsatt kvinner og menn, med alle forskjellene det innebærer. En skikkelig mann med god selvtillit og en sunt kjønnssyn lar seg ikke true av sterke og intelligente kvinner. Det er et faktum! Jeg sier ikke at dette er en fasit, men for meg er det viktig å se bra ut. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil. Jeg er ingen supermodell, men får ofte høre at jeg er fin osv. Dette sier jeg tusen takk! til, fordi det er hyggelig. Det betyr jo ingenting, det viktigste er jo hvordan man er som person. Men de fleste, både kvinner og menn, vil jo se sitt beste ut. Og de færreste av oss ser ut som supermodeller! Du sier du er lei av å måtte være pen, tynn osv. Men hvem er det som sier at du må det? Det er du selv som avgjør om du gidder å la disse forventningene blir dine forventninger. Man må heller gjøre det beste ut av det man har. Det er heller ikke bare kvinner som sliter med dette, menn skal vel helst være høye, mørke, slanke og med six-pack og sprettrumpe. Og vi vet jo at de fleste menn aldeles ikke er sånn. Og på samme måte som at du sikkert ikke bryr deg om typen din har litt mage eller ikke så store biceps, på samme måte driter han i om du har litt stor rumpe eller mage. Det vil selvfølgelig alltid finnes menn som bare vil ha modelltynne jenter med silikon, men gidder vi å bekymre oss for hva dette fåtallet syns om oss vanlige, naturlige jenter? Nei! Poenget mitt er at vi bestemmer selv hva vi bryr oss med. Du kan ikke gjøre noe med moteblader og tåpelig tv-serier hvor kvinner er stereotype nek på 40 kg, men du selv er jo en vandrende pr-kampanje for kvinnekjønnet. Du virker smart og reflektert, så gå ut i verden og vis oss hvor flott du er, som kvinne! Det er lov å se bra ut, men la hjernen være vår viktigste attributt
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå