Samboer blir bare større og større

[Gjest Xon]

Når kan en si ifra at nok er nok. Jeg elsker henne, hun er en herlig person, men hun legger på seg kilo på kilo og bryr seg lite om det. Jeg er en aktiv person som ønsker å bevege meg rundt omkring, men før eller siden så er ikke det mulig lenger, hun blir jo sliten bare av å gå i trapper.

Jeg vet det er et tungt emne å ta opp, takk for alle innspill.

[Supramundane]

Vanskelig tema.... du kan jo prøve å sette i gang en veldig aktiv fritidsaktivitet?

[Suzy]

Eller bare sette deg ned og ta det opp på en saklig og kjærlig måte. Jeg hadde satt enormt pris på det om min samboer sa fra til meg om han syntes at jeg "ga blaffen" i utseendet mitt.

Det er fullt mulig å ta det opp på en grei måte, uten å anklage eller å være slem. Tenk godt gjennom det før du tar det opp og ha gjerne noen forslag til løsninger på lur som gjør at dere f.eks får mer tid sammen (trene sammen, gå på matlagingskurs, begynne med en felles hobby e.l.)

Lykke til!

[Abraxas]

....

Endret 10. mai 2010 av Abraxas

[:-) anna]

Det kan også ha med prevensjonen dere bruker å gjøre. Noen reagerer med vektøkning på p-piller eller hormonspiral.

Kjøp sykkel til henne. Snakk om at du har lyst til å være aktiv, og har lyst til at hun skal være med. Begynn med squash. Snakk om at du vil leve sunt, og spør om hun vil hjelpe deg. At det f.eks vil bety at dere lever sunt hjemme, ikke godteri eller usunn mat til hverdags.

Men IKKE si "jeg synes du er blitt så feit og synes ikke du er attraktiv lengre"

[Gjest Mysticgirl]

Jeg lurer på om det har skjedd noe vondt i livet til samboeren din, siden hun har begynt å gå opp i vekt? Er hun lei seg, sint eller redd for noe, er hun veldig sliten osv. Sier ikke at det nødvendigvis er slik, men det er en del som bruker mat som en slags trøst når de opplever mye motgang/vanskelige følelser. Og i så fall; er det lov å snakke om de vonde følelsene? Av og til er det viktigere å ta tak i årsaken til at man spiser for mye, enn å sette i gang med slankekurer, voldsomme treningsaktiviteter etc. Men, som sagt, jeg kjenner jo ikke din samboer, og vet ikke om dette gjelder henne.

Det samme tenkte jeg. At hun kanskje sliter med noe?

[Gjest Gjest]

Min erfaring tilsier også at jeg ikke har hatt det så bra i de periodene av livet da jeg har lagt på meg. Når jeg har fått ordnet opp det som tynget meg, så har jeg også gått ned i vekt etterpå. Det å fokusere på kiloene jeg skulle ha blitt kvitt har aldri hjulpet meg ned i vekt, bare gjort meg desto mer nedfor. Og at andre har forsøkt å snakke til meg om overvekt har bare virket mot sin hensikt.

[Gjest Tigress]

Det må vere lov å ta det opp med ho, men du bør kan hende vinkle det slik at du er oppteken av helsa hennar?

[Gjest AnneShirley]

Det må vere lov å ta det opp med ho, men du bør kan hende vinkle det slik at du er oppteken av helsa hennar?

Eller ennå bedre: du er opptatt av livet hennes generelt - du vil at hun skal være lykkelig og frisk.

Unngå å fokusere på kiloene i seg selv, men på hele livsstilen hennes/deres. Spør henne hvordan hun ØNSKER å ha det og leve.

[la Flaca]

Kanskje hun trives med kiloene sine? Jeg er faktisk sånn at jeg legger på meg når jeg har det bra, og går ned når jeg er stressa eller sliter med noe.

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på om det har skjedd noe vondt i livet til samboeren din, siden hun har begynt å gå opp i vekt? Er hun lei seg, sint eller redd for noe, er hun veldig sliten osv. Sier ikke at det nødvendigvis er slik, men det er en del som bruker mat som en slags trøst når de opplever mye motgang/vanskelige følelser. Og i så fall; er det lov å snakke om de vonde følelsene? Av og til er det viktigere å ta tak i årsaken til at man spiser for mye, enn å sette i gang med slankekurer, voldsomme treningsaktiviteter etc. Men, som sagt, jeg kjenner jo ikke din samboer, og vet ikke om dette gjelder henne.

Eller det kan være det motsatte: nå har hun funnet en mann, så nå trenger hun ikke anstrenge seg for å være lekker lenger.

[Whitechick]

Du kan jo oppmuntre henne til å begynne å trene og spise sunnere..

Blir jo bare rabalder om du bare kaster ut en frekk kommentar om det eller prøver å si forsiktig at du syns hun har blitt litt rund i det siste.. =)

[Gjest been there]

Det må vere lov å ta det opp med ho, men du bør kan hende vinkle det slik at du er oppteken av helsa hennar?

Haha, det var dette min (snart ex-)samboer prøvde seg på. Mens den egentlige grunnen er at han skammer seg over å vise seg ilag med en rund dame.

Dere som sier at dere hadde satt pris på at samboeren sa fra om dere la på dere? Har dere noensinne veid mer enn fem kilo for mye? Tro meg, man legger fint merke til det selv når det skjer. Man trenger ikke "velmenende" "påminnelser" om det.

Til trådstarter: Nøyaktig hva er det du ikke liker ved det at dama veier for mye?

[:-) anna]

Hva med å si at hun burde komme i form. Kommentere at hun blir veldig raskt anpusten, f.eks. Si at du har lyst til å gjøre aktive ting sammen med henne. At du f.eks har lyst til at der to skal gå Besseggen sammen, men at du ikke tror hun er i form til det nå.

[Gjest imli]

Sannsynligvis ser hun det godt selv, og trenger ikke påminnelser om det. Spør som gjesten over; hva er det du ikke liker med at hun er overvektig?

Kan jo være hun sliter med et eller annet, og bruker mat som trøst? Kanskje du burde finne ut om noe plager henne først. Når man ikke har det bra med seg selv, er det lett at kroppen ikke har det bra den heller.

[Whitechick]

Er det noe p pille årsak eller lignende til at man går opp noen kg merker man det ikke så fort selv altså. Det kan være greit at noen sier ifra. Iblandt trenger man en påmindelse.. Er ikke alle som liker runde damer. Er lov å passe på så ikke vekta raser oppover!!

[Gjest FLuff]

Trener du paa treningsstudio? I saa fall, ta henne med deg, hoer om hun kanskje ogsaa vil vaere medlem?

Eller hvis det er andre aktiviteter generelt, spoer om ikke hun vil vaere med!

Lag sunne middager naar du lager middag til henne,

Ikke fortell henne hun er tjukk eller overvektig, men oppmuntre henne til og vaere i aktivitet og spise bra.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Haha, det var dette min (snart ex-)samboer prøvde seg på. Mens den egentlige grunnen er at han skammer seg over å vise seg ilag med en rund dame.

Dere som sier at dere hadde satt pris på at samboeren sa fra om dere la på dere? Har dere noensinne veid mer enn fem kilo for mye? Tro meg, man legger fint merke til det selv når det skjer. Man trenger ikke "velmenende" "påminnelser" om det.

Til trådstarter: Nøyaktig hva er det du ikke liker ved det at dama veier for mye?

En trenger da ikke være overfladisk fordi en ønsker at samboeren skal gå ned i vekt. Min samboer har gått ganske mye opp i vekt de siste to årene, og selvsagt har han merket det selv. Han sier støtt og stadig at "nei, jeg må få gjort noe med vekta, beveget meg mer", og så spiser han en pose potetgull..

Jeg kommer til å gi ham et spark bak -og det er fordi det ikke er bra helsemessig å være overvektig. Jeg vil ha et langt og godt liv med min kjære, og ikke sitte som enke i altfor ung alder fordi jeg ikke sa fra før det ble et stort problem. Og at en sunn og glad kropp også ser bra ut, er selvsagt et pluss.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det funker at du hinter frampå, slik som nevnes her. Det kan lett misforstås, og hun tar kanskje ikke alvorlig nok på saken. At du du vil ha henne med på treningssenteret, kan vitne om at du syns det er kjedelig å trene alene, og ikke det faktum at du vil at HUN skal komme i form.

Si det rett ut. Si at du ikke liker vekt-utviklingen hennes, og at du skulle ønske hun tok bedre vare på kroppen sin. Både for din og hennes del. En person som er i god form, har som regel bedre sex feks. Ikke angrip henne, men prøv å hjelp. Til slutt er det hennes valg, men da har i hvertfall du gjort ditt.

[Gjest Tigress]

Dere som sier at dere hadde satt pris på at samboeren sa fra om dere la på dere? Har dere noensinne veid mer enn fem kilo for mye? Tro meg, man legger fint merke til det selv når det skjer. Man trenger ikke "velmenende" "påminnelser" om det.

Ja, har veid for mykje, og har fått det påpekt. Det var utruleg kjipt der og da, men det var også det som gjorde at eg fekk ut fingeren og satte i gang fleire tiltak enn den treninga eg gjer likevel. Eg er utruleg glad for at han sa i fra, no er eg mykje meir slik eg vil vere, blant anna var det fordi han sa i fra at eg endeleg fekk ut fingeren så eg kvitta meg med feittklatten under navelen. I dag er eg mykje meir nøgd med meg sjølv, og trives betre no. Viss han ikkje hadde sagt i frå ville eg sikkert berre surra meg vidare med feittet.