Hva gjør vi med bryllupet nå?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Vi skal gifte oss 15.mars. Har planlagt stor fest, og alle har gledet seg. Men i forrige uke skjedde det ufattelige; min manns bror og kone mistet sin 4 måneder gamle sønn. Begravelsen var denne uka, helt ekstremt trist selvfølgelig, selv om vi ikke har hatt veldig nær kontakt med dem.

Hva gjør vi med bryllupet nå? Vi hadde jo lyst til å ha en dag med masse latter, dans, sang og fest, men vet jo ikke helt hvor passende det vil føles etter at noe slikt har skjedd. Paret som har mistet barnet sitt, kommer selvfølgelig ikke, men vi er redde for at også mannens foreldre, farmor og mormor, samt hans søster, mann og deres barn, vil være for preget av dette, og ikke komme i bryllupet. Det vil jo være fælt for mannen å gifte seg uten at hans foreldre er til stede også.

Bør vi avlyse/utsette? Vet ikke helt hvor mye vil eventuelt vil få refundert med dette som årsak (ja, jeg føler meg helt jævlig når jeg tenker på penger her også). Bør vi gjennomføre seremonien, men droppe festen? Vet at mine svigerforeldre ønsker at vi avlyser hele greia, men de sier selvfølgelig at det er opp til oss... Tenker også på flere av våre venner som kommer utenlands fra, og som har bestilt dyre flybilletter og hotell for å komme i vårt bryllup.

[Gjest Veronica Mars]

--

Endret 2. april 2008 av Gjesten

[Gjest Gjest]

Huff, tragisk....!

Det er ikke lett å avlyse så tett opptil den store dagen - og hvis dere gifter dere da som planlagt, er det givet at festen blir preget av det som har skjedd. Men kanskje kan det være godt også, å ha noe positivt og gledelig å bruke energi på? Hvis noe sånt hadde skjedd hos oss, ser jeg for meg at vi hadde holdt bryllupet som planlagt, men det hadde nok blitt nevnt i talene, at "vi tenker på bror x og hans familie som..." og det sier seg selv at festen hadde blitt mer dempet... Dere kan jo spørre hva foreldre / mormor / farmor / søster mener og syns? Spørre om de kommer i bryllupet hvis dere likevel gifter dere nå? (Jeg vil jo tro de velger å komme, egentlig?) Og hva syns de som har mistet barnet?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det er nesten 100 % sikkert at iallfall mine svigerforeldre ikke vil komme. De mener det blir så totalt feil å feire noe så kort tid etter en slik tragedie. Dette er ikke noe vi føler vi kan ta opp med de som har mistet barnet sitt, da spesielt hun er i grenseland for å måtte bli lagt inn til psykiatrisk behandling (selvmordstanker etc). Passer seg liksom ikke å spørre om det er greit at vi feirer bryllup da...

Vi føler at vi må ta en avgjørelse meget kjapt også, siden de som har bestilt fly/hotell eventuelt skal ha en mulighet til å kunne få igjen litt penger. Selv regner vi med at vi ikke kan få igjen noe annet enn brudekjolen (jeg har kjøpt den av en perifer bekjent, og hun er villig til å gjøre om salget hvis det behøves). Ellers bekoster vi absolutt alt selv, så det blir nok minimum 50 000 vi "mister".

[2008brud]

Avlys, og lag et lite bryllup senere med bare nærmeste familie, slik at det ikke blir så dyrt.

Skjønner at det er kjipt å tape alle de pengene, men det hadde vel uansett ikke vert noe gøy å gifte seg med bismak?

Kjolen kan du vel beholde selv om det blir utsatt?

[BayliZ]

Jeg synes dere skal fortsette som planlagt så lenge din kommende mann synes det jeg. det vil uansett ta veldig lang tid før noen kommer over noe slikt og at dere skal gifte dere gjør ikke saken værre. Livet går videre og de nærmeste vil som sagt være i sjokk lenge lenge til så jeg synes dere skal glede dere over deres egen dag jeg.

[Noli]

Jeg synes dere skal fortsette som planlagt så lenge din kommende mann synes det jeg. det vil uansett ta veldig lang tid før noen kommer over noe slikt og at dere skal gifte dere gjør ikke saken værre. Livet går videre og de nærmeste vil som sagt være i sjokk lenge lenge til så jeg synes dere skal glede dere over deres egen dag jeg.

Jeg er enig i dette. Selv har jeg mistet mange avmine aller nærmeste, og det har vært vondt, men livet kan ikke stoppe likevel.

[Gjest ¤bella¤]

Om min nevø på fire måneder hadde dødd, hadde jeg uten tvil avlyst bryllpet, både av hensyn til meg selv, og av hensyn til de i familien som ikke orker en festdag så nært en tragedie. Og jeg ønsker jo at flest mulig i familien skal komme.

[Gjest Pupsilure]

Jeg ville holdt bryllupet som planlagt. Dette har kostet dere masse penger, og dere har gjester som kommer med fly. Veldig trist hvis din manns familie ikke kommer. Selvsagt er det forferdelig å miste et familiemedlem, men jeg syntes fakisk de bør komme allikevel, og så heller gå tidlig. Skjønner at barnets familie ikke kommer altså, men dine svigerforeldre bør da kunne klare å komme.

Det er ikke bare bare å avlyse et bryllup! Skjønner dette er veldig vanskelig for dere! Lykke til da

[Gjest ¤bella¤]

Selvsagt er det forferdelig å miste et familiemedlem, men jeg syntes fakisk de bør komme allikevel, og så heller gå tidlig. Skjønner at barnets familie ikke kommer altså, men dine svigerforeldre bør da kunne klare å komme.

Å gå på fest 14 dager etter man har mistet et barnebarn er ikke barebare, og det er ikke alle som klarer å gå på fest da. De har gitt beskjed om at de ikke klarer, og da kan man ikke forvente noe annet. Ærlig talt!

[pinkybride]

Jeg vet det ikke er lett situasjon, men jeg hadde holdt bryllupet som planlagt. Dette er deres store dag, og tragedien har fatisk skjedd og selv man veldig gjerne ville ha den personen tilbake, kommer ikke dette til å skje. Familien må se fremover hvis ikke kommer de ikke til å kunne takle situasjonen. Skjønner at dine svigerforeldre vil vise støtte de som har mistet barnet, men de burde samtidig også støtte sin andre sønn og komme i bryllupet. Vet man ikke kan tving folk, men dere bør tenke på dere selv også. Veldig kjipt å miste så mye penger og tenk på alle de andre gjestene! Dessuten er enda en uke igjen til 15. mars og de har kanskje klart å bearbeide sorgen litt mer til da. Det er hyggelige ting som får folk på bedre tanker og tror faktisk bryllupet kan være bra for familien, da får de noe å glede seg over.

Håper dere finner ut av dette og enten dere gjenoomfører det eller utsetter det , at dere får det bryllupet dere har ønsket dere

[Gjest StoreSky]

Hva sier mannen din da? Er jo tross alt hans bror som har mistet barnet sitt.

Forstår at det er vanskelig å ta dette opp med broren som har mistet sitt barn, men"livet GÅR faktisk videre" - på godt og vondt.

At de som er rammet av tragedien atpåtil blir holdt utenfor, tror jeg (kanskje??) kan gjøre det litt verre. (tenker på skyldfølelse ovenfor dere to blandt annet)

[Gjest Gjest]

Jeg synes dere skal ha bryllupet som planlagt. Dere kan jo høre om foreldrene hans evt orker å komme i selve vielsen bare, og så kan dere heller arrangere en fest for den delen av familien ved en senere anledning. Jeg skjønner veldig godt at de ikke orker å feire noe akkurat nå, men jeg mener også de bør vise forståelse for at dere heller deler feiringen i to deler enn å avlyse alt helt (greit nok, når man nettopp har opplevd en slik tragedie tenker man ikke alltid like klart..)

Å avlyse bryllupet helt, for å deretter ikke ha råd til å ha et "ordentlig" bryllup senere er jo også veldig trist. (for meg er 50 000 langt ifra "bare".. ). De som har kjøpt billett vil kanskje ikke få refundert pengene, og gjerne ikke ha lyst til å måtte betale enda en billett for å komme til en senere fest.

[Noli]

Det går an å være glad for noe samtidig som man er lei seg for noe annet.

[Gjest Gjest]

Hvis dere ønsker å holde bryllupet som planlagt, så gjør dere det. Det er dere som skal avgjøre dette.

Hvis jeg forstod deg rett, så ønsker dine kommende svigerforeldre at dere skal avlyse bryllupet? Stemmer det, så er det utrolig simpelt. De burde være voksne nok til å sette ting i perspektiv, og forstå at ingenting blir bedre av at dere avlyser bryllupet - tvert om.

[Gjest Gjest]

Det går an å være glad for noe samtidig som man er lei seg for noe annet.

Nettopp, og at man ler og smiler i en setting, betyr da ikke at man tar lett på det triste dødsfallet.

[Gjest Gjest]

Jeg synes også dere skal holde bryllupet - men være klar over at dagen kan bli preget litt av tragedien.

For noen kan det til og med være godt å få ha en stor familiesammenkomst nært etter tragedien, slik at man får snakket med hverandre ordentlig (familie som kanskje ikke ser hverandre så ofte ellers).

Foreldrene til mannen din kan vel om ikek annet komme i kirken? Så får det være forståelig at ikke alle har lyst til å delta på festen. Men da er det like greit at de bare kommer i kirken. Så kan festen få være en fest for de som føler seg klare til å fokusere på lykken og fremtiden.

[Gjest Gjest]

Det er nettopp i tider som dette det er viktig å verdsette de nære, gode tingene i livet. Som et bryllup.

Jeg forstår at dette må være et grusomt valg, og uansett hva dere velger vil det være litt feil, og litt riktig. Når alt kommer til alt, må dere følge hjertet.

Personlig håper jeg for dere at gjennomfører det. Og jeg håper svigerforeldrene dine husker at de har to sønner, og at de begge to trenger sine foreldre nå. Én i sorgen, og én i lykken. Det er plass til begge deler.

:klem:

[Gjest Gjest]

Jeg ville avlyst bryllupet for dersom dere gjennomfører nå så vil det bli så langt fra det dere hadde planlagt at det antagelig vil overskygge dagen. De gjestene som kommer fra utlandet ville jeg likevel forsøkt å samlet den dagen dere skulle hatt bryllupet og tilbrakt tid sammen med dem hvis de fortsatt vil t a seg den turen nå som de har billetter.

Jeg ønsker for dere at dere blir gift men på et tidspunkt hvor ingen stor tragedie overskygger dagen.

Lykke til med framtiden og ekteskapet uansett når det blir inngått.

[Gjest Gjest_trulte_*]

Jeg mistet selv et barn kort tid før min søster skulle gifte seg (3 uker før).

Situasjonen var tøff og ingen forventet at jeg skulle stille i bryllupet, men jeg gjorde det likevel. Fra min side var det ikke snakk om at de skulle avslyse sitt bryllup. Det ville bare gjort min sort enda tyngre.. da hadde jeg følt at jeg ødela deres bryllup.

Jeg tok del i sermonien (som anonym tilskuer istedenfor forlover...) og var med på middagen. Da var jeg derimot så sliten at jeg dro hjem.

I dag er jeg overlykkelig for at jeg "presset" meg selv til å ta del i deres glede fremfor å sitte hjemme og gnage på sorgen min. Det var faktisk litt godt å komme ut av den boblen jeg gikk rundt i. Selv om jeg hadde litt dårlig samvittighet for at jeg gledet meg over bryllupet hadde jeg innsikt nok til å kunne skille de to historiene fra hverandre. Jeg unner ingen min ulykke over å miste et barn, sorgen er ubeskrivelig. Jeg vil heller ikke påføre den sorgen til noen andre inndirekte.

Jeg syns dere skulle ha bryllupet deres. Hold en åpen invitasjon til de som tror de ikke orker så kan de se det hele ann på formen når dagen står for døren. Jeg tipper at ihvertfall svigerforeldrene dine ikke klarer å si nei til sitt andre barns bryllup dersom det blir opp til dem selv å ta beslutningen på å stille eller ei. Det er mye letter å "pushe" noen andre til å ta beslutningen for dem enn å måtte ta konkret beslutingen på om man vil gå i bryllup eller ei selv.