Bli sammen med noen som har barn..

[Gjest Gjest]

Jeg har møtt en mann som virker perfekt på alle måter. Vi har det veldig morsomt sammen, han er omtenksom, kjekk osv osv Og vi er forelsket.

MEN: Han har er datter på 2 år. Det ble slutt med moren til barnet for litt over ett halvt år siden. Han er helt ferdig med henne.

Det jeg lurer på er vel egentlig om jeg skal hive meg ut i det og bli sammen med han. Eller om det kan by på problemer at han har barn? Sikkert veldig teit spm for mange, men jeg vil gjerne høre andres erfaringer med å bli "stemor" for ett så lite barn. Jeg er 28 år og har ingen barn selv.

[Gjest ¤bella¤]

Om du blir sjalu på datter`n hans så kan det bli et problem.

Forskjellen på å bli sammen med noen med barn er jo at han har en som betyr mer en deg. En som han kanskje må avlyse avtaler for, en som han kanskje bruker all sin tid på når han først har henne...

Men om du tenker på at du er så heldig å få en nydelig jente på to år inn i ditt liv, er det bare å gå for det

[Supramundane]

I tillegg så er det jo sånn at jo eldre man er (sier ikke at du er gammel ) jo større er sjansen for at partneren man finner har barn fra før. Fordelen med at hun bare er 2år er jo at hun ikke vil huske hvordan det er å ikke ha deg rundt seg, og at hun ikke har noen klare tanker på at hun ikke "vil ha" en stemor osv.

[Gjest Utlogget nå]

Jeg er samboer med en som hadde barn fra før.

Jeg er på ingen måte sjalu på barnet, og vi har en fin kontakt i dag.

Jeg har vært sammen min samboer i 10 år.

Jeg har nok tenkt mang en gang, og sagt det til min samboer, at om jeg hadde vistt hvor mye problemer dette hadde ført med seg, hadde jeg nok ikke blitt sammen han den gang.

Vi har hatt en del problemer, med barnets mor, og dette har ført til en del konflikter mellom oss igjen.

Jeg har grått mang en gang, fordi ting har vært for tøft.

Jeg synes absolutt ikke at dette var ett dumt spørsmål, og synes det er flott at du tenker over dette. Jeg gikk i det forholdet uten å ha tenkt gjennom det så nøye, og som jeg har nevnt ovenfor her, så hadde ikke vi vært sammen i dag om jeg hadde visst hvor mye bråk det ble.

[La Guapa]

Hei.

Kjempe-lurt å tenke godt gjennom dette på forhånd.

Jeg har vært kjæreste med mannen min i over 8 år. Datteren hans var 3 år da vi ble sammen.

Jeg har også vært dønn ærlig ovenfor ham og sagt at hadde jeg visst hvor mye konflikter det kan bli hadde jeg nok vurdert det en gang til.

Men:

Det er mye opp til kjæresten din hvordan det skal bli.

Hvor mye vil han inkludere deg?

Hvor klar er han på at dere er et par også ovenfor eksen sin?

Hvor mye lar han deg bestemme selv hvor mye "mamma" du vil være?

Du må kjenne etter hva slags rolle du vil ha i forholdet til jenta og pappa`n (jeg gikk litt i super-stemor-fella)

Du må kjenne etter hvor flink du er til å svelge kameler og til å sette deg selv sist.

Det er sånn at ting en har planlagt ikke alltid blir sånn.

Jeg lærte meg tidlig at å planlegge en kjærste-helg kunne bli vanskelig.

Forståelig nok ville han ha med datteren på det meste og moren hennes hadde det for vane å sørge for at hun skulle bli med hvis hun fikk nyss i at vi hadde tenkt oss bort på noe romantisk. Jeg var sår og lei for det mange ganger.....følte at vi aldri bare var oss to. Det er oftere vanskeligere å si at en ønsker en barnefri helg når en ikke har hjemmeboende barn, forståelig nok. Jeg skjønner det nå når vi har egne barn som bor hjemme. Han har ikke noe problem med å si at han ønsker en frihelg om vårt felles barn...mye dårlig samvittighet involvert med samværsbarn, sånn er det bare.

Lykke til

La Guapa

[la Flaca]

Det kommer jo an på så mye hvordan dette kan komme til å gå. Men det du må være klar over at dersom dere blir kjærester, så blir du i praksis kjæreste med denne mannen, datteren hans og moren til datteren. Siden barnet er så lite krever det en god del planlegging mellom foreldrene, og tilværelsen din vil bli lagt opp etter hvordan kjæresten din og xén hans blir enige om at det skal være. Det er utfordringen med å være stemor, en som står på siden og er en ressurs men ikke er selvsagt å ha medbestemmelsesrett.

Ble selv stemor til ei jente som da var 2,5 år - 10 år nå. Både jeg og mannen min nyter at hun er eldre og mer uavhengig nå, for det har vært noen tøffe år. Men datteren er god hun, og han er verdt det. Det er bare det at resten av pakka kunne man fint greid seg uten.

[Noli]

Jeg hadde et kort forhold til en mann med en sønn på 2 år, det ble veldig slitsomt, fordi eks-kona hadde en eller annen eiertrang til ham. Jeg orker ikke så mye drama, så selv om jeg var veldig forelsket, innså jeg til slutt at det ble for mye.

[Gjest Gjest]

Jeg syntes at hvis du har motforestillinger til at kjærsten din har ett barn så tidlig i forholdet, syntes jeg oppriktig at du ikke skal være sammen med han.

Jeg kunne aldri vært sammen med noen som ikke ville inkludere mine barn.

Min kjærste fortalte meg for litt siden noe helt fantastisk. Hans barn syntes det var sååå lenge siden de hadde sett meg, så de ville besøke meg! (Det hadde godt 14 dg !!). Det syntes jeg var så hyggelig å høre, og min kjærste som har dårlig erfaring med dette i tidligere forhold sa at dette er det beste som kan hende.

Det jeg skal frem til, er at hvis kjærsten din er en omsorgsfull person vil din kjærlighet til han gå "gjennom" hans datter.

Lykke til

[Gjest imli]

Det kommer jo litt an på hvordan resten av "pakka" er da... Haner ferdig med ekskona, men er hun ferdig med ham? Mange stemødre opplever at mannens eks bruker ungene til å ødelegge forholdet deres...

[Gjest Gjest]

Det kommer jo litt an på hvordan resten av "pakka" er da... Haner ferdig med ekskona, men er hun ferdig med ham? Mange stemødre opplever at mannens eks bruker ungene til å ødelegge forholdet deres...

Sukk, ja, den signerer jeg....han hadde 3 barn, som ble helt klart "brukt", det ble for mange kameler å svelge til slutt...og det vondeste var at han ikke skjønte hvor mye jeg led av alt dette. Hadde han i blandt støttet meg hadde alt føltes utrolig mye bedre.

[Gjest Stemora]

Det kommer jo litt an på hvordan resten av "pakka" er da... Haner ferdig med ekskona, men er hun ferdig med ham? Mange stemødre opplever at mannens eks bruker ungene til å ødelegge forholdet deres...

Sukk ja. Signerer denne jeg også.

Ville nok aldri blitt sammen med en med barn om jeg visste at livet mitt ble som det ble. Tenk deg GODT om!!!

[Gjest Gjest]

Sukk ja. Signerer denne jeg også.

Ville nok aldri blitt sammen med en med barn om jeg visste at livet mitt ble som det ble. Tenk deg GODT om!!!

Ble nysgjerrig...hva skjedde med deg? Er dere fortsatt sammen?

Hvor gamle var barna?

Noen råd sånn med fasit i hånd, om man allikevel vil fosrøke?

Min X hadde tre barn på >10 år. Jeg hadde alltid problemer med å komme overens med minst en av dem. Mest fordi faren mente at barnas forhold til og aksept av meg måtte komme naturlig og spontant fra dem selv, med andre ord så kunne de si og gjøre hva de ville til meg uten at han reagerte!

Tror det hele bunnet i farens og x-konas elendige forhold som smittet over på barna, men også som sagt i farens ekstremt frie (les ikke-befinnende) oppdragelse.

Min opplevevelse er kanskje litt ekstrem, eller?

Jeg lurer i blandt på hva som ville ha skjedd dersom jeg hadde forsøkt å fortsette, vi ønsket nemlig å få barn sammen, kanskje mest han, jeg var jo utrolig glad i ham, men jeg turde ikke....

kanskje like bra?

[Gjest Gjest]

Jeg er litt uenig med de fleste her. Selvsagt bør du tenke deg om. Men, i hovedsak er det mannen du skal bli glad i, ikke hans situasjon. Dersom du virkelig blir glad i denne mannen, tåler du mye rundt forholdet. Det er ikke sant at du i praksis blir "kjæreste med mann, barn og ex". Hvis han er helt over sin ex, må du selvsagt forholde deg til henne som en del av barnets liv, men ikke utover dette. Når det gjelder barnet blir du "ekstra-mamma", i tillegg til hans ex, og det blir opp til deg og mannen din hva slags forhold du får til barnet. Fordelen er at barnet fortsatt er lite, og har lett for å tilpasse seg en ny person. Dette ville kanskje være mye vanskeligere med eldre barn.

Barn i 2-årsalderen er jo herlige, tillitsfulle og morsomme, og ikke dømmende som noen eldre barn kan være, rett frem slik barn av og til er.

Jeg er selv "ekstra-mamma" og har vært det siden barnet til mannen min var liten, og vi har et fantastisk fint liv sammen til tross for de utfordringer vi har hatt med barn og ex osv.

Tross alt er det ganske mange som har barn, så man er jo heldig om man forelsker seg i noen med en "enkel" familiesituasjon.. og i andre forhold er det kanskje andre utfordringer.

Jeg ville tenkt gjennom mine følelser for mannen, og ikke latt meg skremme at barn. Men, husk at du blir en kjempeviktig person i barnets liv, så det er viktig å ta en reflektert beslutning. Og, hvis ting blir vanskelige, så er det viktig å tenke tilbake og vite at "dette var mitt valg" og at du gikk inn i forholdet med åpne øyne.

Lykke til, jeg tror du kan få et herlig liv med disse to, hvis han er mannen du vil ha!!