Hjelp - jeg trenger råd om en 6-åring som tisser og bæsjer på seg

[Gjest Gjest_Snuppa]

hei alle lesere.

jeg har en sønn som blir 6 år i mai. Han tisser ofte på seg flere ganger i uken - og det skjer IKKE om natten, men gjerne etter at han kommer hjem fra barnehagen. Når jeg spør han om hvorfor han ikke går på do, så sier han "vet ikke", "jeg kjenner det ikke" og "jeg glemmer det!"....

Er litt rådvill, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Har prøvd over en lang periode å si fra til han når han bør gå på do, men jeg håper jo at han kjenner det selv også.. han gjør jo det i barnehagen!

Eksen sier han ikke tisser på seg den uken han er hos eksen - men i går måtte han innrømme at det hadde skjedd "et par ganger"....

I tillegg har han nå denne uken bæsjet på seg (bare litt!) et par ganger...

Han har samme svar når jeg spør han om hvorfor.

I begynnelsen ble jeg litt sint (les: fortvilet) når dette skjedde, men min samboer har vært så dyktig å få meg til å innse at jeg bare må bli "oppgitt" - og heller rose han når han kommer og sier fra når det har skjedd. Dette har også bedret seg, han kommer nå og sier fra.

MEN i går løy han da jeg spurte han - og da hadde han gjort begge deler..

Jeg klikka - jeg ble bare så lei meg og sint - mest fordi han løy til meg...

Hva kan jeg gjøre? Har dere noen gode råd? Må jeg til legen og ta en utredning??

Hjertesukk fra fortvilet mamma

[Gjest Gjest_Helene_*]

Ja, du bør absolutt gå til legen. Det må undersøkes om det er noe fysiologisk som er årsaken til dette.

Hvis det ikke er noen klar årsak, så kan det hende han foreslå en henvisning til Barne og ungdomspsykiatri - BUP. Der kan du også få tips til hvordan du skal håndtere dette.

Lykke til

[Gjest Gjest_Helene_*]

Jeg vil forresten si at dett er relativt vanlig. Men det blir lite snakket om, sikkert fordi det er tabubelagt.

Det kalles for enkoprese og enurese på fagspråket.

[Gjest Gjest]

Er det vanlig??? ååå nå ble jeg litt mer lettet... hva betyr de "fine" ordene i praksis???? og hva kan være årsaken?

Jeg vil forresten si at dett er relativt vanlig. Men det blir lite snakket om, sikkert fordi det er tabubelagt.

Det kalles for enkoprese og enurese på fagspråket.

[la Flaca]

Vil bare si at det høres ut som du har en super samboer!

[Gjest Gjest_Helene_*]

Er det vanlig??? ååå nå ble jeg litt mer lettet... hva betyr de "fine" ordene i praksis???? og hva kan være årsaken?

De fine ordene er egentlig bare beskrivelser av det du opplever. Enkoprese er når barn bæsjer på seg, mens Enoresis er når barn tisser på seg. Begge gjelder for barn som har sluttet med å tisse og bæsje på seg, men som begynner igjen (dvs, ikke bleiebarn).

Årsakene til dette varierer. Det kan være noe rent kroppslig som gjør at barnet ikke klarer å holde seg, eller så kan det skyldes andre ting. Men start med et legebesøk. Skulle det vise seg å ikke ha fysiologiske årsaker, så ta det derfra.

Både du og samboeren din høres ut som engasjerte foreldre som er opptatt av at barnet deres skal ha det best mulig! Lykke til.

[Gjest Gjest_Snuppa]

Ja han er fantastisk faktisk.. i går tok han seg tid til å lese historier for dem alene.... jeg følte meg som den dårlige moren da jeg satt i stuen og så på tv.. men så er det vikig at han har kvalitetstid m dem!

Vil bare si at det høres ut som du har en super samboer!

[Rosalind]

Hva hvis den som gjør dette er en 11-åring?

[Gjest Gjest_Helene_*]

Hva hvis den som gjør dette er en 11-åring?

Jeg tenker at alder ikke er så veldig relevant her. Det må undersøkes om det er noe fysiologisk først. Er det ikke det, så er det muligens noe som barnet opplever som vanskelig som fører til problemet med å tisse/bæsje på seg.

[Kosemose]

Støtter forslag om lege og evnt BUP. Det du kan gjøre i mellomtiden er å notere ned når dette skjer, det kan hende det kan være til hjelp for de som skal finne ut av dette.

[:-) anna]

Sønnen min er snart sju og han har hatt samme problemet. Han har bare "skvetta"på seg han da, men vært sengeveter i tillegg. Men nå har han faktisk slutta helt med det også. Jeg synes han er kjempeflink.

Vi har prøvd forskjellige ting. Han har vært til utredning og sjekka at alt er som det skal. Tatt ultralyd av urinveier og blære og nyrer, og sjekka at han produserer det han skal av et spesielt hormon.

Den forklaringa vi har fått som stemmer best er at det har med å gjøre at han vokser så raskt. Han er veldig høy for alderen, og en lege mente at hele systemet med å greie å kjenne at man skal på do er en komlisert prosess. Og at han rett og slett vokste så raskt at ikke alt hang med. Flere andre jeg vet om som har barn som er speislt høye for aldeen sliter med det samme.

Men det er virkelig ikke uvanlig altså.

Da sønnen min begynte på skolen minte rektor på at det var viktig å ha skiftetøy på skolen, og sa nettopp at mange seksåringen har uhell av og til. Jeg har faktisk hørt at så mange som en av ti er sengevetere ved skolealder.

Vær tålmodig med ham. Minn ham på å gå på do. Sjekk at han tørker seg ordentlig, eller tørk ham. Om du er sikker på at dette handler om at han glemmer det kan du jo også prøve en kalender der dere setter kryss for hver dag han har husket å gå på do. Og når han har fått ti kryss går dere på kino f.eks.

[Kosemose]

Sengeveting er ikke uvanlig nei, og mange sliter med dette lenge. Men hvis et barn har vært helt tørt og begynner å bæsje på seg, da ville jeg nok fått det utredet. Jeg syns ikke man skal "vente og se" hvis en 6 åring begynner å bæsje på seg.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg støtter de andres forslag om å gå til lege, som evt. kan henvise deg videre. Jeg syns samtidig du bør være forsiktig med å vise sinne eller irritasjon overfor ham når han gjør dette. Om det har en fysiologisk eller psykologisk årsak, så er det uansett lite sannsynlig at han gjør dette fordi han syns det er morsomt. Om han gjør det med vilje, kan det være noe som plager ham, heller enn at han gjør det bare for å være slem.

[Kahlan]

Det er mange ting som kan være årsaken til din sønns problem.

Er enig med andre her i at det kan være lurt å gå til lege, der kan du få sjekket ut det fysiske og evt. få tips om hva å gjøre med det psykiske.

Har jobbet med barn og var da borte i denne problematikken et par ganger.

Du kan jo evt. prøve et slags belønningssystem hvor barnet får et slags system for å samle opp poeng til noe som det kan glede seg til (eks. hver gang han har gått en hel dag uten å være uheldig så får han en gullstjerne og når han har et bestemt antall tar dere en tur på Kino).

Men vær forsiktig med å fokusere for mye på det når han enten har vært uheldig eller på at han har vært på do, det kan gjøre det hele mer pinlig og enda mer vanskelig.

[Gjest Gjest]

Jeg gjorde i buksa selv helt opp i skolealder.

Det var ikke noe galt med meg, men de gangene jeg hadde "uhell" hadde jeg det så gøy med ett eller annet at jeg ikke ville slutte for å gå på do.

Jeg var kanskje litt sent ute med å forstå dette med konsekvens, for i disse situasjonene tenkte jeg kun på hvordan jeg kunne slippe å være tissetrengt, og aldri på hvordan det ville være å ha våt bukse midt på vinteren.

Jeg er veldig glad for at jeg fremdeles kan huske hva jeg tenkte i de situasjonene, for jeg tror voksne ofte fokuserer på at det er noe galt, enten fysisk eller psykisk, og det er ikke alltid tilfelle.

Mine stakkars foreldre prøvde alt, inkludert barnepsykolog, men jeg sluttet ikke før jeg lærte av meg selv at å gå glipp av 5 minutter med lek var bedre enn å ha våte bukser.

Håper det er noe så enkelt med din sønn og. I så fall vil han nok snart slutte av seg selv

[Gjest Gjest]

Bleier er hva dere trenger. Bleier er et hjelpemiddel for personer som av en eller annen grunn ikke er i stand til å holde på uring eller avføring. Bleier lages i alle størrelser og fasonger og det er ikke aldersgrense på bleier, så bruk dette hjelpemiddelet når barna har behov for det.

[Gjest Gjest_Snuppa]

Tusen takk for supert tips! -det skal jeg sannelig prøve! Takk!!!

Sønnen min er snart sju og han har hatt samme problemet. Han har bare "skvetta"på seg han da, men vært sengeveter i tillegg. Men nå har han faktisk slutta helt med det også. Jeg synes han er kjempeflink.

Vi har prøvd forskjellige ting. Han har vært til utredning og sjekka at alt er som det skal. Tatt ultralyd av urinveier og blære og nyrer, og sjekka at han produserer det han skal av et spesielt hormon.

Den forklaringa vi har fått som stemmer best er at det har med å gjøre at han vokser så raskt. Han er veldig høy for alderen, og en lege mente at hele systemet med å greie å kjenne at man skal på do er en komlisert prosess. Og at han rett og slett vokste så raskt at ikke alt hang med. Flere andre jeg vet om som har barn som er speislt høye for aldeen sliter med det samme.

Men det er virkelig ikke uvanlig altså.

Da sønnen min begynte på skolen minte rektor på at det var viktig å ha skiftetøy på skolen, og sa nettopp at mange seksåringen har uhell av og til. Jeg har faktisk hørt at så mange som en av ti er sengevetere ved skolealder.

Vær tålmodig med ham. Minn ham på å gå på do. Sjekk at han tørker seg ordentlig, eller tørk ham. Om du er sikker på at dette handler om at han glemmer det kan du jo også prøve en kalender der dere setter kryss for hver dag han har husket å gå på do. Og når han har fått ti kryss går dere på kino f.eks.

[Gjest Gjest]

Mulig jeg krisemaksimerer -men ut fra den andre tråden du også har lagt inn, ville jeg trodd at dette hadde mye mer med det psykiske enn det fysiske å gjøre.

Det er ettersom jeg forstår ca 2 år siden bruddet. Far er veldig bitter, og bruker barna, unger som må leve med en 50/50 ordning, når foreldrene ikke greier å kommunisere på en bra måte. Du har også ny samboer, hva far har sier du ingenting om.

Mye omveltninger for en liten gutt, mye nytt å forholde seg til, og det kan virke som ukyndige voksne rundt han gjør det verre ved å fokusere på seg og sine behov, i stedenfor å se hva gutten faktisk trenger.

Har selvsagt ingen løsning, men at dialogen og kommunikasjonen med far burde settes høyt på dagsorden bør ikke være noen bombe.

[Gjest Gjest_Snuppa]

Takk for at du så den! Jeg tror også dette. Har prøvd å snakke med far om dette lenge, men han er jo helt anti hver gang jeg prøver å ta opp noe. Det ender alltid med krangling, hvorpå han "vinner" - jeg orker nemlig ikke å bråke (har bråkt nok i vårt liv sammen..)

Far har ingen nye - men en mor som er like flink til å bare tenke på "fasaden" - derfor tror jeg ikke de snakker så mye om viktige ting sammen.

Jeg tror også dette, jeg tror virkelig lillegutt trenger å vite at han er trygg uansett - jeg bygger opp, og far "river ned".

Takk igjen!

Mulig jeg krisemaksimerer -men ut fra den andre tråden du også har lagt inn, ville jeg trodd at dette hadde mye mer med det psykiske enn det fysiske å gjøre.

Det er ettersom jeg forstår ca 2 år siden bruddet. Far er veldig bitter, og bruker barna, unger som må leve med en 50/50 ordning, når foreldrene ikke greier å kommunisere på en bra måte. Du har også ny samboer, hva far har sier du ingenting om.

Mye omveltninger for en liten gutt, mye nytt å forholde seg til, og det kan virke som ukyndige voksne rundt han gjør det verre ved å fokusere på seg og sine behov, i stedenfor å se hva gutten faktisk trenger.

Har selvsagt ingen løsning, men at dialogen og kommunikasjonen med far burde settes høyt på dagsorden bør ikke være noen bombe.