Kjedelig hos oss..

[Gjest Gjest]

Jeg er interressert i å høre om andre har lignende erfaringer og råd å komme med.

Jeg har et stebarn på 13 år, som vanlig vis kommer til oss annenhver helg. Vi har et felles barn på 4 år.

13 åringen har alltid hatt lett for å kjede seg, og dette har eskalert den siste tiden. Må sies at jeg har forståelse for at det innimellom kan være kjedelig hos oss, vi bor et stykke unna nærmiljøet til barnet. Dette har vi tidlige år, løst med litt overnatting av jevnaldrene i fars (og min) slekt. Besøk osv.

Nå duger ikke dette lengre, og for at barnet skal komme, må det også følge med enn venn fra nærmiljøet. En gang i blant har vi gjort dette tidligere også, men nå syntes vi det blir litt mye. En hel helg med "besøk", blir ikke helt helg som vi ønsker det. Vi kjenner ikke vennene, vi kjenner ikke foreldrene til vennene, vi vet knapt hva de heter av og til. Føler oss av og til som hotell-verter, eller at barna ser på disse helgene som "en hytte-tur uten foreldre". For når det kun er annenhver helg, blir det en god del snop og tv og soving osv.

Jeg føler meg som den store stygge ulven siden jeg gjemmer følelsene mine, og later som jeg syntes dette er ok. Jeg gruer meg av og til til disse helgene, og vet at jeg ikke skal føle slikt. Det er ikke så lett akkurat nå.

Noen som har opplevd lignende? Jeg vil jo at barnet skal fortsette å komme til oss, men syntes vi blir presset til å godta noe vi egentlig ikke ønsker. Og nesten uten unntak er dette noe som skjer hver gang.

[HeleneHarepus]

Hva med å si at innimellom; eks hver 3-4 samvær kan barnet ha med seg en venn en natt. Ta med dere 13 åringen ut på langrennski, i alpinbakken, fjelltur, svømmehallen, gjør eksperiment, la barnet stikke til venner noen timer om lørdagen (endten ved å ta buss selv eller dere kjører og henter), stikk i svømmehallen, kino, kort/spill hjemme, dvd med mer voksen film, bak sammen med gutten, jobbe dugnad og la ham tjene noen kroner til noe han ønsker seg/sparer til etc. Ikke gjør hver helg til sirkushelg, men la det skje noe slik at han ikke kjeder seg. Far og sønn kan gjøre noe uten småttissen på 4 i noen timer. Skjønner godt at du ikke orker være hotellvert for ukjente barn hver helg, samtidig som det er forståelig at gutten blir mer og mer opptatt av venner. Lykke til.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg føler her at du skriver om en ganske normal utvikling av ett barn. Barnets behov endres. Dette gjelder også betydningen av mamma/pappa og hva de står for. Og ikke minst......... barnet vil fortsette og utvikle seg......... det vil bevege seg videre.

Så jeg hadde holdt fred og holdt samværet på samme måte for å opprettholde samværet så lenge som mulig. Snart er barnet i seg selv mer bevegelig og kan sikkert fikse og ordne og ta sine egne avgjørelser.

Mitt råd er; bit det i deg - det går over - det er naturlig utvikling og det utvikler seg fortsatt