Gjest Thea Elise Skrevet 6. mars 2008 #1 Skrevet 6. mars 2008 I løpet av 10 mnd har jeg blitt gravid 2 ganger, men spontanabortert i uke 5 og 8. Jeg begynner å bli skikkelig utålmodig, og bare så lei meg. Hvorfor kan ikke jeg bare bli gravid, føles som om "alle" andre blir d med det samme.. Tenk om d er no galt me meg? Har noen en god historie, eller bare neon trøstende ord til meg i dag? Hilsen trist.
smilefjes Skrevet 6. mars 2008 #3 Skrevet 6. mars 2008 Jeg føler med deg og skjønner kjempegodt at du blir trist og motløs. Jeg har også holdt på en god stund og kjenner igjen utålmodigheten. Men heldigvis har jeg ikke opplevd den ekstra belastningen det er å spontanabortere, så jeg kan bare forestille meg hvor trist og urettferdig det må føles å gå igjennom det, og atpåtil to ganger. Jeg vet ikke om det er noen trøst, men det er jo ganske vanlig å oppleve spontanaborter både en og to ganger i løpet av sin fruktbare "karriere". Det er vel faktisk sånn, om jeg ikke tar helt feil, at man gjerne ikke starter utredning før etter 3 aborter fordi det er såpass vanlig og fordi de fleste som opplever en eller to SA er helt friske og fine og at det er helt tilfeldig at det ikke klaffer med en gang for noen. Jeg har ei venninne hadde 3 SA før hun fikk sin første, men nå har hun 3 nydelige barn. Håper du får bedre dager! Du vet at du KAN bli gravid, men det er forståelig at du blir redd for at det skal være noe galt som gjør at du ikke kan bære frem barn. Sansynligheten for det er så liten at jeg håper du greier å holde motet oppe og prøve videre. Skal se det klaffer for deg veldig snart! Og om du virkelig er urolig for om det er noe i veien med deg, går det sikkert ann å prøve å få time hos gynekolog for en sjekk. Det er sikkert mange leger som vil ha forståelse for at du er urolig med din prøverhistorie og som er villig til å hjelpe deg med å få litt ro i sjelen...
Gjest Thea Elise Skrevet 6. mars 2008 #4 Skrevet 6. mars 2008 Takk ps: nydelig unge du hadde bilde av der!
Gjest Thea Elise Skrevet 6. mars 2008 #5 Skrevet 6. mars 2008 Jeg føler med deg og skjønner kjempegodt at du blir trist og motløs. Jeg har også holdt på en god stund og kjenner igjen utålmodigheten. Men heldigvis har jeg ikke opplevd den ekstra belastningen det er å spontanabortere, så jeg kan bare forestille meg hvor trist og urettferdig det må føles å gå igjennom det, og atpåtil to ganger. Jeg vet ikke om det er noen trøst, men det er jo ganske vanlig å oppleve spontanaborter både en og to ganger i løpet av sin fruktbare "karriere". Det er vel faktisk sånn, om jeg ikke tar helt feil, at man gjerne ikke starter utredning før etter 3 aborter fordi det er såpass vanlig og fordi de fleste som opplever en eller to SA er helt friske og fine og at det er helt tilfeldig at det ikke klaffer med en gang for noen. Jeg har ei venninne hadde 3 SA før hun fikk sin første, men nå har hun 3 nydelige barn. Håper du får bedre dager! Du vet at du KAN bli gravid, men det er forståelig at du blir redd for at det skal være noe galt som gjør at du ikke kan bære frem barn. Sansynligheten for det er så liten at jeg håper du greier å holde motet oppe og prøve videre. Skal se det klaffer for deg veldig snart! Og om du virkelig er urolig for om det er noe i veien med deg, går det sikkert ann å prøve å få time hos gynekolog for en sjekk. Det er sikkert mange leger som vil ha forståelse for at du er urolig med din prøverhistorie og som er villig til å hjelpe deg med å få litt ro i sjelen... Det var et utrolig fint svar! Tårene triller nedover kinnene mine, vet ikke om d er fordi det var godt å få noen trøstende ord, eller fordi jeg er så lei meg og redd. Jeg har heldigvis en veldig grei og forståelsesfull lege, så har nettopp tatt blodprøver hos henne, og fått time hos gynekolog. Men legen sa d samme som deg, mest sannsynlig er d bare uflaks, og at d er et godt tegn at jeg har vært gravid.. Så jeg får holde motet oppe, og tenke positivt! Men du skal vite at d var utrolig godt å få noen forståelsesfulle og trøstende ord, d hjalp. Jeg har ikke egentlig snakket ut om dette med noen (samboer selvfølgelig, men han er ikke dame, hehe). Jeg håper og tror at det skal klaffe for oss begge om ikke så lenge. Masse lykke til hvertfall
smilefjes Skrevet 7. mars 2008 #6 Skrevet 7. mars 2008 Det var godt at jeg i allefall kunne være litt til hjelp! Jeg har selv fått masse oppmuntring og trøst her inne, så jeg kan absolutt anbefale å komme innom om du trenger noen å "prate" med. Her er vi flere damer som etterhvert er blitt ganske så utålmodige, og også flere som har spontanabortert , så du trenger ikke føle deg så alene med de vonde følelsene og frustrasjonen over at det tar tid. Krysser fingrene for at det snart skal klaffe for deg!
Gjest Gjest Skrevet 7. mars 2008 #7 Skrevet 7. mars 2008 Forstår at det må være veldig trist å miste.. Men jeg klarer ikke helt å la være å være missunnelig på at du faktisk klarer å bli gravid.. Da har du jo virkelig stort håp om å få til dette helt på egenhånd snart. Hilsen prøver i over to år.
Gjest Thea Elise Skrevet 7. mars 2008 #8 Skrevet 7. mars 2008 Forstår at det må være veldig trist å miste.. Men jeg klarer ikke helt å la være å være missunnelig på at du faktisk klarer å bli gravid.. Da har du jo virkelig stort håp om å få til dette helt på egenhånd snart. Hilsen prøver i over to år. Ja, det er det eneste jeg har å trøste meg egentlig; jeg HAR vært gravid, og det hele 2 ganger på 9-10 mnd! Så jeg vet veldig godt at det finnes fler der ute med lang, lang tid uten at det har skjedd noenting.. Og det må være veldig vondt! Hvilke type tiltak er blitt gjort for dere da? Håper du har dyktige fagfolk som gjør det de kan for deg. Jeg vet ikke riktig hva jeg skal si, annet enn at jeg vil ønske deg lykke til.
theamoren Skrevet 7. mars 2008 #9 Skrevet 7. mars 2008 (endret) Takk ps: nydelig unge du hadde bilde av der! jaaa.... Avataren min hjelper veldig på eggstokk kløen til alle brukerene her på prøve forumet! Endret 7. mars 2008 av theamoren
Gjest Thea Elise Skrevet 8. mars 2008 #10 Skrevet 8. mars 2008 Me har prøvd i over 1 år no og det begynner å slitsomt. Kan ikkje forestille meg korleis det er å miste, men håper eg kanskje hadde sett litt glede i å vite at eg kunne blitt gravid. Foreløpig er det litt usikkert kva som gjer at det tar sånn tid for oss. Håper du slepp å miste fleire ganger og at du snart blir gravid igjen Takk! Syns d er slitsomt jeg også, og selv om jeg sier til meg selv at jeg skal slappe av, kose meg og leve som normalt, så ligger d og lurer i bakhodet hele tiden. Og rett før mensen, tar jeg en test.. Lærer aldri Vil ønske deg lykke til. Prøv å holde motet oppe
Gjest Hegepege Skrevet 22. mars 2008 #11 Skrevet 22. mars 2008 Heihei, trøst deg med at det faktisk ikke er unormalt med dette! Selv har jeg nå hatt 3 spontanaborter i uke 5, 6 og 8 og det er helt forferdelig! Det finnes ikke ord for hvor stor nedturen er for hver gang det går galt, men når man hører historien til smilefjes, da får man virkelig motet tilbake, TAKK Skal dere fortsette å prøve videre forresten? Hvor langt har du vært på vei når du mister det, kanskje man kan se et mønster i det?
Gjest Thea Elise Skrevet 24. mars 2008 #12 Skrevet 24. mars 2008 Heihei, trøst deg med at det faktisk ikke er unormalt med dette! Selv har jeg nå hatt 3 spontanaborter i uke 5, 6 og 8 og det er helt forferdelig! Det finnes ikke ord for hvor stor nedturen er for hver gang det går galt, men når man hører historien til smilefjes, da får man virkelig motet tilbake, TAKK Skal dere fortsette å prøve videre forresten? Hvor langt har du vært på vei når du mister det, kanskje man kan se et mønster i det? Jeg er gravid igjen! Litt mer enn 5 uker på vei nå. Egentlig har jeg lyst til å hoppe av glede, og si d til alle jeg kjenner, men med min historie, så vil jeg holde tett til hvertfall 13-14 uker. Håper d går bra denne gangen da. Jeg føler med deg når d gjelder å miste, jeg mistet i slutten av uke 4 1.gangen, og i midten av uke 8 2. gangen. Utrolig trist og fælt!! Men jeg kommer aldri til å gi opp, og prøver å holde hodet kaldt nå inntil vi passerer den berømte 12 ukers tiden Smilefjes sitt innlegg fikk meg til å bli rørt, og det varmet godt. Jeg vil si til deg at du aldri får gi opp, og en vakker dag vil d fantastiske skje med deg også! Du har jo vært gravid Hold ut, og husk at du ikke er alene. Ønsker deg masse lykke til, det går nok bra skal du se
Gjest Hegepege Skrevet 26. april 2008 #13 Skrevet 26. april 2008 Jeg er gravid igjen! Litt mer enn 5 uker på vei nå. Egentlig har jeg lyst til å hoppe av glede, og si d til alle jeg kjenner, men med min historie, så vil jeg holde tett til hvertfall 13-14 uker. Håper d går bra denne gangen da. Jeg føler med deg når d gjelder å miste, jeg mistet i slutten av uke 4 1.gangen, og i midten av uke 8 2. gangen. Utrolig trist og fælt!! Men jeg kommer aldri til å gi opp, og prøver å holde hodet kaldt nå inntil vi passerer den berømte 12 ukers tiden Smilefjes sitt innlegg fikk meg til å bli rørt, og det varmet godt. Jeg vil si til deg at du aldri får gi opp, og en vakker dag vil d fantastiske skje med deg også! Du har jo vært gravid Hold ut, og husk at du ikke er alene. Ønsker deg masse lykke til, det går nok bra skal du se Heihei, igjen.. Ser deter lenge siden du har svart i denne tråden, men jeg måtte bare høre hvrdan det er med deg? Har spiren holdt seg der?? Etter beregningene er du vel ca 10 uker nå da?
Gjest Thea Elise Skrevet 1. mai 2008 #14 Skrevet 1. mai 2008 Heihei, igjen.. Ser deter lenge siden du har svart i denne tråden, men jeg måtte bare høre hvrdan det er med deg? Har spiren holdt seg der?? Etter beregningene er du vel ca 10 uker nå da? Så hyggelig at du spør! Ja, jeg er i dag 10+5, og alt er som det skal! Jeg har vært kvalm og kastet opp en del siden uke 6 faktisk, og selv om d er kjipt er d på en måte en bra ting også.. hvis du skjønner. I stedet for den standard gu sjekken jeg ble henvist til før jeg ble gravid, fikk jeg beholde timen og få tidlig ultralyd! D var i slutten av uke 9, og vi så et sprell levende foster med normal hjerteaktivitet og fine organer. Den rørte på seg og greier. Legen sa at etter å ha sett dette bilde, er sjansen for at noe galt skal skje nå minimal. Som du skjønner er jeg kjempe lykkelig, og teller dagene frem til vi skal offentliggjøre nyheten! Hvordan er det med deg forresten?? Klem fra meg
^^Sunny^^ Skrevet 2. mai 2008 #15 Skrevet 2. mai 2008 Så kjekt at det går bra !!!! Krysser fingrene for deg at alt forløper som det skal denne gang
Gjest Hegepege Skrevet 4. mai 2008 #16 Skrevet 4. mai 2008 Så hyggelig at du spør! Ja, jeg er i dag 10+5, og alt er som det skal! Jeg har vært kvalm og kastet opp en del siden uke 6 faktisk, og selv om d er kjipt er d på en måte en bra ting også.. hvis du skjønner. I stedet for den standard gu sjekken jeg ble henvist til før jeg ble gravid, fikk jeg beholde timen og få tidlig ultralyd! D var i slutten av uke 9, og vi så et sprell levende foster med normal hjerteaktivitet og fine organer. Den rørte på seg og greier. Legen sa at etter å ha sett dette bilde, er sjansen for at noe galt skal skje nå minimal. Som du skjønner er jeg kjempe lykkelig, og teller dagene frem til vi skal offentliggjøre nyheten! Hvordan er det med deg forresten?? Klem fra meg Så bra, ble litt bekymra her når jeg ikke fikk svar igjen, men det er supert å høre atalt er bra med babisen Duer vel 11+1 eller 2 idag.. Nå er det jo så å si heeelt sikkert at det holder seg der inne da, og det tror jeg er en kjemepdeilig følelse.. Ville heller ha lugget syk hele svangerskapet jeg enn å ikke få barn, for det ER verdt det! Synes det er litt trist jeg når vi var hos min svigerinne i går kveld, hun har en liten en på akkurat 1 mnd, og ei på 16 mnd.. Tenker liksom, hvorfor skal hun få når ikke jeg kan få?!?! Menmen, vi prøver videre vi vettu, ikke veldig aktivt, men litt sånn her og der på en måte Kjempefint det går greit med deg, når skal du på ul igjen?
Gjest Thea Elise Skrevet 5. mai 2008 #17 Skrevet 5. mai 2008 Så bra, ble litt bekymra her når jeg ikke fikk svar igjen, men det er supert å høre atalt er bra med babisen Duer vel 11+1 eller 2 idag.. Nå er det jo så å si heeelt sikkert at det holder seg der inne da, og det tror jeg er en kjemepdeilig følelse.. Ville heller ha lugget syk hele svangerskapet jeg enn å ikke få barn, for det ER verdt det! Synes det er litt trist jeg når vi var hos min svigerinne i går kveld, hun har en liten en på akkurat 1 mnd, og ei på 16 mnd.. Tenker liksom, hvorfor skal hun få når ikke jeg kan få?!?! Menmen, vi prøver videre vi vettu, ikke veldig aktivt, men litt sånn her og der på en måte Kjempefint det går greit med deg, når skal du på ul igjen? Jeg vet vet hvordan den følesen er, man klarer liksom ikke å la være å kjenne stikk av tristhet og misunnelse når man ser gravide og småbarnsmødre. Men husk at for alt vi vet har flere av dem også prøvd lenge, og opplevd sine ting.. Du må aldri miste håpet, for d ordner seg ofte til slutt! Vet d er tungt når d står på men.. Fint at dere fortsetter litt med prøving da. Man hører jo historier om de som for en periode "gir opp", og pang -så blir de gravide Håper virkelig du blir gravid snart. Ja, jeg er nå 11+2. Det begynner virkelig å nærme seg uke 12, og jeg føler meg allerede ganske så trygg, og bekymrer meg ikke noe særlig. Begyner mer å bli utålmodig til å få litt mage jeg!! Hehe. Da jeg var på ul i slutten av uke 9, sa legen at d ikke var nødvendig med noe videre oppfølging før ordinær ul, så jeg fikk time til d mot slutten av juni. Hun gynekologen jeg går til har 3d ul, så håper egentlig jeg får mulighet til d da Som sagt, veldig koselig at du spurte om meg. Nå får vi bare krysse fingrene for at de lyse sommermånedene bidrar til at du blir gravid i en fei! Bare vent, snart skjer d med deg også! Klem fra meg.
Gjest Gjest_Leah_* Skrevet 13. mai 2008 #18 Skrevet 13. mai 2008 Jeg vet vet hvordan den følesen er, man klarer liksom ikke å la være å kjenne stikk av tristhet og misunnelse når man ser gravide og småbarnsmødre. Men husk at for alt vi vet har flere av dem også prøvd lenge, og opplevd sine ting.. Du må aldri miste håpet, for d ordner seg ofte til slutt! Vet d er tungt når d står på men.. Fint at dere fortsetter litt med prøving da. Man hører jo historier om de som for en periode "gir opp", og pang -så blir de gravide Håper virkelig du blir gravid snart. Ja, jeg er nå 11+2. Det begynner virkelig å nærme seg uke 12, og jeg føler meg allerede ganske så trygg, og bekymrer meg ikke noe særlig. Begyner mer å bli utålmodig til å få litt mage jeg!! Hehe. Da jeg var på ul i slutten av uke 9, sa legen at d ikke var nødvendig med noe videre oppfølging før ordinær ul, så jeg fikk time til d mot slutten av juni. Hun gynekologen jeg går til har 3d ul, så håper egentlig jeg får mulighet til d da HEi!! Ville bare si at dette var en utrolig fin link å lese... jeg ble så glad!! Kjempe gøy å høre at alt er bra med deg og babien.. denne linken fikk meg til å se lyse i enden av tunnellen:) Lykke til videre i svangerskapet:) Som sagt, veldig koselig at du spurte om meg. Nå får vi bare krysse fingrene for at de lyse sommermånedene bidrar til at du blir gravid i en fei! Bare vent, snart skjer d med deg også! Klem fra meg.
Gjest Thea Elise Skrevet 14. mai 2008 #19 Skrevet 14. mai 2008 Leah: Bare hyggelig hvis jeg kan muntre opp litt! Jeg ville benytte anledningen til å ønske deg masse lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå