Personer som fortsetter livet som før etter at de får barn

[Gjest Harelabb]

Først av alt må jeg si at jeg ikke mener at personer med barn skal kjøpe et rekkehus i Bøler og kutte ut all kontakt med omverdenen. Men jeg lurer på om noen fortsetter med sitt gamle liv i altfor stor grad etter at barnet kommer.

Jeg er jevnlig på to-tre utesteder på Grünerløkka. Dette er typiske barer som ikke tiltrekker seg folk med barnevogner. Men for noen uker siden så kom det inn en ung mann som bar ungen i bæresjal. Jeg synes det er litt merkelig å ta med en baby på et slikt sted, men greit nok..

Men så bestiller denne faren en øl. Hm.. Og en øl til! Det begynte å bli litt ubehagelig for meg. En far som drikker mens han holder en baby på under året. Så bestiller de en tredje øl. På dette tidspunktet er jeg alt annet enn edru, og er kjempeusikker på hva jeg skal gjøre. Burde jeg si i fra? Klokka er ikke mer enn ca 9, men barnefaren har vært der lenge nå.

Men så gikk de. Barpersonalet var tydeligvis litt preget av dette (men samtidig så serverte de han uten spørsmål!).

Og nå forteller min kamerat at han sett mor og far med barnet flere ganger på de samme utestedene..

Hjelpes, hva tenker dere om dette? Jeg blir forferdet.

[Honey Bee]

En voksen mann blir vel ikke beruset av 3 halvlitere?

De gangene jeg har vært i syden med barna mine,har jeg alltid undret meg over at vi aldri har med barna våre ut om kvelden i Norge.Sydover er jo dette helt vanlig,for det er da de har tid til å være sammen med familien sin.

Men å ta en tur på "fylla" med ungene på slep er vel ikke noe oppegående foreldre gjør.

[aline]

hadde dere til stadighet sett dem ute sent på natten, fulle og gærne, med ungen på ryggen så hadde jeg skjønt dere reagerte, men til og med jeg som er sær på det med alkohol vet ikke om jeg hadde reagert om jeg så en far på pub på tidlig ettermiddag, selv om han tok ett par øl.

hadde han som sagt blitt beruset, så ville jeg syntes det var ubehagelig.

[Gjest Harelabb]

En voksen mann blir vel ikke beruset av 3 halvlitere?

Nei, det kan du jo si. Men det var noe med hele situasjonen, ikke nødvendigvis promillen hans. Han kommer inn med en kamerat, på et mørkt utested med musikk. Også sitter han og snakker med kameraten og drikker øl, uten å gi noe oppmerksomhet til babyen.

Jeg har ikke barn selv, men jeg synes det er veldig merkelig å ha med et så lite barn (7-8 måneder?) på en bar. Hadde min fremtidige barnefar gjort noe slikt, så hadde jeg steilet.

[Gjest Harelabb]

hadde dere til stadighet sett dem ute sent på natten, fulle og gærne, med ungen på ryggen så hadde jeg skjønt dere reagerte, men til og med jeg som er sær på det med alkohol vet ikke om jeg hadde reagert om jeg så en far på pub på tidlig ettermiddag, selv om han tok ett par øl.

hadde han som sagt blitt beruset, så ville jeg syntes det var ubehagelig.

Jeg er også veldig liberal med alkohol. Er ofte ute og tar noen øl.

Jeg tror klokken var ca 7-8 når de kom, også gikk de etter ca to timer. Hadde faren lekt med barnet (som var våken etterhvert!), så hadde jeg ikke reagert så mye. Men det var som om ungen bare var et vedheng som faren ikke tenkte på.

[aline]

Jeg er også veldig liberal med alkohol. Er ofte ute og tar noen øl.

Jeg tror klokken var ca 7-8 når de kom, også gikk de etter ca to timer. Hadde faren lekt med barnet (som var våken etterhvert!), så hadde jeg ikke reagert så mye. Men det var som om ungen bare var et vedheng som faren ikke tenkte på.

så det ut som barnet plagdes av at det ikke fikk noe oppmerksomhet da?

Hadde faren sittet og drukket på og ignorert ett barn som skrek eller på annen måte prøvde å få hans oppmerksomhet, så ville jeg undret meg ja.

men våkne barn trenger ikke oppmerksomheten til sine foreldre hele tiden, selv om de er med.

kan godt hende jeg hadde reagert altså, men når jeg leser om det du hittil har fortalt, så ser jeg ikke egentlig noe feil.

[Gjest Harelabb]

så det ut som barnet plagdes av at det ikke fikk noe oppmerksomhet da?

Hadde faren sittet og drukket på og ignorert ett barn som skrek eller på annen måte prøvde å få hans oppmerksomhet, så ville jeg undret meg ja.

men våkne barn trenger ikke oppmerksomheten til sine foreldre hele tiden, selv om de er med.

kan godt hende jeg hadde reagert altså, men når jeg leser om det du hittil har fortalt, så ser jeg ikke egentlig noe feil.

Jeg tenker ikke nødvendigvis på omsorgssvikt her, men jeg synes dette var så trist. Jeg forstår selvsagt at foreldre ikke gir barn oppmerksomhet 24/7, men dette barnet ble nærmet ignorert i 2 timer, mens pappa drakk øl med kamerat. Den første delen så sov barnet i bæresjal, men når det våknet så lå det på benken ved siden av far.

En kan jo selvsagt si at babyen var lite, men jeg kan ikke huske at jeg har sett foreldre være så indifferent (kan ikke det norske ordet) til en baby. Jeg skal innrømme at min første tanke var at dette var en helgepappa, men det er ikke tilfellet.

[Gjest Tigress]

Jeg tenker ikke nødvendigvis på omsorgssvikt her, men jeg synes dette var så trist. Jeg forstår selvsagt at foreldre ikke gir barn oppmerksomhet 24/7, men dette barnet ble nærmet ignorert i 2 timer, mens pappa drakk øl med kamerat. Den første delen så sov barnet i bæresjal, men når det våknet så lå det på benken ved siden av far.

En kan jo selvsagt si at babyen var lite, men jeg kan ikke huske at jeg har sett foreldre være så indifferent (kan ikke det norske ordet) til en baby. Jeg skal innrømme at min første tanke var at dette var en helgepappa, men det er ikke tilfellet.

Men kvifor skal ein gje merksemd til ein unge som ikkje skrik? Ungen hadde vel nok å sjå på, ellers ville han vel ha skriki? Faren held sikkert eit auge med ungen, og såg sikkert til at ungen hadde det bra. Det er då vel ingen grunn til å ikkje la ungen vere i fred om han ser ut til å vere glad til med det.

Eg reagerte mest på at det var høg musikk der, det trur eg ikkje er bra for små øyrer, men eg veit sjølvsagt ikkje om det var høgt nok til å skade hørselen til ungen.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker ikke nødvendigvis på omsorgssvikt her, men jeg synes dette var så trist. Jeg forstår selvsagt at foreldre ikke gir barn oppmerksomhet 24/7, men dette barnet ble nærmet ignorert i 2 timer, mens pappa drakk øl med kamerat. Den første delen så sov barnet i bæresjal, men når det våknet så lå det på benken ved siden av far.

En kan jo selvsagt si at babyen var lite, men jeg kan ikke huske at jeg har sett foreldre være så indifferent (kan ikke det norske ordet) til en baby. Jeg skal innrømme at min første tanke var at dette var en helgepappa, men det er ikke tilfellet.

Babyer klarer seg da helt fint uten å få oppmerksomhet i to timer, med mindre barnet gir uttrykk for at det mistrives (og da -høres- det). Hvis barnet ikke gråt, men lå rolig og ikke hylte, så ser jeg virkelig ikke problemet. Mener du at en forelder skal dikke med barnet absolutt hele den tiden barnet er våkent? Du sier babyen sov en del av tiden, så da var det jo ikke to hele timer hvor barnet var våkent uten å få oppmerksomhet engang.

Jeg er avholdsmenneske, og til tross for det så ser jeg ikke noe som helst galt i at en far treffer en kamerat på ettermiddagen og lar babyen få være i fred for dikking i et par timer. Hadde det vært veldig sent på kvelden på et sted hvor det var mange drita folk og kjempehøy musikk, så hadde det vært en ting, men i 7-8 tiden om kvelden? Det jeg reagerer mest på er at -du- faktisk var ganske så full allerede såpass tidlig...

[aline]

jeg oppfatter det kanskje litt mer som en kvinnegreie det å hele tiden gi oppmerksomhet til en baby, uansett om den gråter eller ber om oppmerksomhet eller ikke. Ser ikke det nødvendigvis like mye i menn, selv om de helt garantert er gode og omsorgsfulle fedre, så virker det ikke som om de har samme 'dullebehov' som endel damer. Uten at noen av delene er feil.

[Gjest Gjest]

Jeg kan aldri tenke meg at de fleste foreldre drikker omtrent 5 alkoholenheter når de har eneansvaret for et barn.

[Gjest Gjest]

Jeg kan aldri tenke meg at de fleste foreldre drikker omtrent 5 alkoholenheter når de har eneansvaret for et barn.

Som forresten gir ca 0.5-1 i promille for en voksen mann.

[Sol79]

En baby på 8 måneder ligger ikke STILLE på en benk mens h*n er VÅKEN.

Sikker på at den ikke sov hele tiden da?

[Gjest Harelabb]

En baby på 8 måneder ligger ikke STILLE på en benk mens h*n er VÅKEN.

Sikker på at den ikke sov hele tiden da?

Helt sikker. Vi satt så nærme at jeg kunne se babyen var våken.

En annen ting er kanskje at de valgte å sitte der til tross for at vi, en nokså bråkete gjeng ute på lønningspils satt der. Og mine like barnløse og unge, mannlige kollegaer reagerte også. Og barpersonalet snakket også om dette etter at de gikk.

Det er vanskelig å forklare situasjonen, den er muligens av type "you had to be there", men det var så mange som reagerte på dette...så jeg tror ikke dette er vanlig.

[Gjest imli]

Jeg synes egentlig ikke det hørtes så hyggelig ut jeg. At han ikke gav ungen oppmerksomhet synes jeg er helt greit, men å ta med seg en baby på bar? Ikke noe jeg kunne funnet på i alle fall.

[Gjest Gjest]

Har ikke dette utestedet aldersgrense?

[Gjest Gjest]

Det jeg reagerer mest på er at -du- faktisk var ganske så full allerede såpass tidlig...

Hahahaha!! Det var faktisk det jeg hevet et øyebryn på også!! :-P

[Rosalind]

Men kvifor skal ein gje merksemd til ein unge som ikkje skrik?

[Gjest Gjest]

Folk reagerer og snakker som idioter hver gang de ser noe litt uvanlig. Ungen led jo ikke?

[Nigo-san]

Jeg har drukket øl med barn i barnevogn

Det var en uteservering om sommeren, da, og barnet lå fornøyd og lekte med leker, før det sovnet som en stein.

Og jeg kan ikke si at jeg reagerer nevneverdig på denne situasjonen, men som du sier, mulig det var en situasjon av typen "you had to be there". Mørk bar med mye bråk hadde jeg personlig holdt meg unna, helt klart. Men folk er forskjellige. Med mindre de hadde drukket uforsvarlig mye, ungen virket mistilpass, eller det var veldig sent på kvelden, hadde jeg tenkt at de nok vet best selv.

Men for å dra den litt lenger: jeg synes ikke dette er noe voldsomt drøyt eksempel, når det er snakk om å leve livet som før man fikk barn. Det kan jo være den ene gangen mannen møtte sin kompis på månedsvis. Men da jeg jobbet i skolen hendte det vi spøkefullt omtalte unger som "kafeunger", og det var ikke et særlig positivt begrep. Jeg tenker på barn som nærmest er vokst opp rundt et kafebord, de har vært på sin første festival før de er et halvt år, de er med på alt foreldrene har lyst til, og leggetider og rutiner går på halv tolv.

Jeg mener heller ikke at man skal legge alt av sit gamle liv på hylla med en gang man får barn, men den voldsomme fokuseringen på "pose og sekk"- at man skal ha barn, men likevel kunne fortsette som før- finner jeg noe underlig. Kanskje jeg er gammeldags, men jeg mener at livet består av faser, og småbarnsfasen er, lik det eller la være, den litt trauste, kjedelige fasen.