Har du noen gang valgt en partner på grunn av hans gode kvaliteter som menneske

[Gjest Jon Are]

Hei alle sammen.

I et forhold er det mye som skal stemme. Partneren skal helst ha gode kvaliteter som mennske og samtidig skal det være et felles begjær der. Jeg har utallige ganger hørt om kvinner som har latt seg forlede av en mann med sterk sex appeal, uten at han har hatt så mange andre gode sider. Dette gjelder selvsagt også menn , dog i litt midre grad vil jeg tørre å påstå.

Enklete igjen gjør det enkelt for seg selv og velger en partner med gode egenskaper . At han /hun ikke føler seg så veldig fysisk tiltrukket av partneren velger de å overse. De vet at de vil få et godt og trygt liv med han/henne.

Så mitt spørsmål er: Har du noen gang vært i et forhold med en mann/kvinne , der den fysiske tiltrekningen uteble? Hva gjorde du så, ble du i forholdet, eller gjorde du det slutt?

Med hilsen fra Jon Are

[Supramundane]

Nei, det har jeg ikke. Jeg har ikke utelukkende valgt partner på grunn av gode personlighetsmessige kvaliteter - men det er utvilsomt de som veier tyngst. For meg er det en naturlig sammenheng mellom det å bli tiltrukket av en mann på grunnlag av hans utstråling, holdninger og væremåte, og det å bli tiltrukket av utseendet hans. Jeg finner han med andre ord mer sexy hvis jeg liker personligheten hans, enn hvis det bare skulle vært basert på utseendet.

Men jeg ville heller ikke gått inn i et forhold der bare den personlighetsmessige tiltrekkelsen var tilstede, selv om dette er vanskelig å se for seg. De to går hånd i hånd. Jeg følte meg aldri seksuelt tiltrukket av samboeren min før jeg falt for han, da fikk jeg hele "tiltrekkelsespakken", hvis jeg skal kalle det det.

[Gjest Gjest]

Ja, og jeg vurderer nå å gå ut av forholdet...

Han er en flott mann, og har de verdiene jeg ser etter, men både fysisk og psykisk er det ingen "kjemi".

Har mange ganger tenkt at vi skulle aldri gått forbi vennestadiet.

[Gjest Gjest]

Jeg kan bli fysisk tiltrukket av personer grunnet deres fantastiske personlighet og skjarm, til tross for at jeg kanskje ikke var fysisk tiltrukket av persdonen i utganspunktet når jeg ble kjennt med dem. Det har skjedd to ganger at jeg har forelsket meg sterkt i personer som jeg tidligere ikke på noen måte fant tiltrekkende (for å si det litt pent), fordi de hadde en slik sjarme at jeg ikke klarte å motstå deres tiltrekkningskraft. Så etter at jeg ble bedre kjennt med dem var jeg også tiltrukket av dem fysisk, og ønsket sterkt fysisk kontakt med dem, men likevel mer pga deres personlighet som skinnte gjennom. Jeg tror ingen klarer å bli sammen med noen man ikke er fysisk tiltrukket av. Forelskelse ligger jo mye i spenningen av å være nær den andre, og ikke bare av å ha den andre som samtalepartner. Dersom man ikke ønsker dette i starten, tror jeg ikke man er forelsket i utgangspunktet. Men jeg tror mange fortsetter å være i et forhold de har vært i lenge, selv etter at kanskje den fysiske tiltrekkningen har forsvunnet. Da elsker man jo personen for hele samlivet man har hatt sammen, og nærhet og kjærlighet er da for mange viktigere enn det rent fysiske.

[Gjest Gjest]

Ja. Han blir nok betraktet som lite fysisk pen av de fleste, av meg også i starten, men nå er jeg tiltrukket av ham både "fysisk og psykisk". Han var en nydelig mann på innsiden, og det var det jeg falt for.

[Fluffie]

Jeg var ikke fysisk tiltrukket av min kjaere i utgangspunktet. Men vi var 'bare' veldig gode venner, og etterhvert saa jeg at vi passer veldig bra sammen, men jeg holdt meg litt unna siden vi var saa gode venner (han har likt meg lenge). Men jeg ble fysisk tiltrukket etterhvert, og ville nok ikke blitt sammen med han om jeg ikke ble det. For selv om personligheten og diverse kvaliteter er viktigst, saa maa det fysiske vaere der og for at det skal utvikle seg fra vennskap til forhold.

[Nabodama]

Nei, det har jeg ikke. Jeg har ikke utelukkende valgt partner på grunn av gode personlighetsmessige kvaliteter - men det er utvilsomt de som veier tyngst. For meg er det en naturlig sammenheng mellom det å bli tiltrukket av en mann på grunnlag av hans utstråling, holdninger og væremåte, og det å bli tiltrukket av utseendet hans. Jeg finner han med andre ord mer sexy hvis jeg liker personligheten hans, enn hvis det bare skulle vært basert på utseendet.

Men jeg ville heller ikke gått inn i et forhold der bare den personlighetsmessige tiltrekkelsen var tilstede, selv om dette er vanskelig å se for seg. De to går hånd i hånd. Jeg følte meg aldri seksuelt tiltrukket av samboeren min før jeg falt for han, da fikk jeg hele "tiltrekkelsespakken", hvis jeg skal kalle det det.

Sånn er jeg også.

Det må være hele pakken. Hvis en mann f.eks er veldig tiltrekkende fysisk, men mangler de gode egenskapene, så er han heller ikke aktuell.

[viren]

Nei. Men jeg har opplevd at en person jeg først ikke var spesielt tiltrukket av har blitt attraktiv, på grunn av at jeg har blitt bedre kjent med han og sett at han har hatt mange gode kvaliteter.

[Gjest Gjest_Jenta_*]

Jeg har selv et forhold til en som er dobbelt så gammel som meg, og som nok er under middels "pen". selv er jeg nok en normal ung jente=) Jeg legger bare vekt på de gode sidene, når jeg elsker han, som jeg gjør, så føler jeg meg tiltrukket av utseende uavhengig av realiteten. Sånn føler jeg det hvertfall:) Når man til slutt sitter der gamle og skrukkete begge to, er det lurt å legge så mye ned i det ytre i valg av partner tidligere i livet?? Det viktigste er god kjemi og gode/passende egenskaper for hverandre.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er i et slikt forhold nå. Selv har jeg hatt mange ulike partnere tidligere og jeg anser meg selv for å være fysisk attraktiv, men jeg faller som regel for menn med personlighet, som jeg vet jeg vil få det godt med. Lange, spennende samtaler, forståelse og omsorg har betydd mer for meg enn fysisk tiltrekkning. Mennesker blir ofte attraktive når de er flotte personligheter...

[Gjest StockDama]

Nei, både det mentale og fysiske burde stemme, det ene uten det andre forblir bare vennemateriale.

[la Flaca]

Jeg kunne aldri vært sammen med noen jeg ikke var fysisk tiltrukket av. Men jeg har latt meg sjarmere av mange mannfolk som har vært alt annet enn opplagte kjekkaser. En tiltrekkende personlighet er utrolig sexy!

[Noli]

Min erfaring er at jo bedre jeg liker personligheten til noen, jo penere er de. Dermed kan det godt være jeg ikke hadde likt utseendet til kjæresten min om jeg ikke hadde vært så glad i ham. Men jeg har ikke gått inn i et forhold uten at fysisk tiltrekning har vært der, nei..

[Gjest Gjest]

Hei alle sammen.

I et forhold er det mye som skal stemme. Partneren skal helst ha gode kvaliteter som mennske og samtidig skal det være et felles begjær der. Jeg har utallige ganger hørt om kvinner som har latt seg forlede av en mann med sterk sex appeal, uten at han har hatt så mange andre gode sider. Dette gjelder selvsagt også menn , dog i litt midre grad vil jeg tørre å påstå.

Enklete igjen gjør det enkelt for seg selv og velger en partner med gode egenskaper . At han /hun ikke føler seg så veldig fysisk tiltrukket av partneren velger de å overse. De vet at de vil få et godt og trygt liv med han/henne.

Så mitt spørsmål er: Har du noen gang vært i et forhold med en mann/kvinne , der den fysiske tiltrekningen uteble? Hva gjorde du så, ble du i forholdet, eller gjorde du det slutt?

Med hilsen fra Jon Are

Ja det har jeg. Og det er ikke å anbefale.

Jeg trodde det var ham som var min utvalgte, og at jeg ikke ville finne noen annen som ville passe meg bedre enn ham i en alder av 23 (?!?!).

Han hadde masse gode kvaliteter. Vi hadde det egentlig helt topp, var sammen, masse felles venner, fikk barn, ble gift, ...

...og plutselig helt uventet ble jeg forelsket i en annen. Jeg tror han likte meg godt også, men ingentng skjedde da jeg ikke klarte å være utro, og denne nye flammen forsvant snart til fjerne land, og jeg så ham aldri igjen og han var ute av bildet før han egentlig var med i det hele tatt.

Men han hadde satt sine spor, for jeg ble aldri den samme. Jeg skjønte da at jeg ikke kunne bli i et sånt forhold/ekteskap. Jeg ble på en måte først da kjent med meg selv og forstod hva jeg ville og trengte i en alder av 28, tragisk men sant!

[Kosemose]

Nei det har jeg ikke. Men for lenge siden hadde jeg en god venn som ønsket noe mer enn vennskap. Han var helt perfekt på alle mulige måter bortsett fra at jeg ikke var tiltrukket av ham. Han var kjekk, hadde gode verdier, bra jobb, ordnet økonomi, var veldig grei, empatisk og hyggelig, foreldrene mine likte ham godt, og han var kjempeforelska i meg. Jeg husker at jeg tenkte at jeg burde prøve å satse på ham som kjæreste, men det var ikke mulig, jeg klarer ikke å være fysisk med en mann jeg ikke syns er attraktiv eller som jeg "tenner på fysisk", og jeg klarer ikke være kjæreste med en mann jeg ikke er forelska i.

Men; jeg har opplevd et par ganger å bli utrolig tiltrukket av/forelsket i menn jeg i utgangspunktet ikke syntes var noe attraktive. Det er utrolig hva personlighet, sjarm, utstråling, kjemi, god personlighet, osv kan gjøre med et menneske som i utgangspunktet ikke er en man trodde man kunne falle for.