Ut av samboerskap?

[Gjest gjest *tussa*]

Lurer på hvilke grunner dere som har brutt ut av samboerskap/slått opp har hatt og hvordan dere har ordnet alt det praktiske?

Lurer på om jeg bør gå eller bli.... Vanskelig dette her.

Trenger tips og erfaringer!

[Gjest ute]

Slike ting blir sjeldent en fin sak, må sies. Men kan gjøres skånsomt også. Dessverre blir ofte en mere såret enn den andre.

Jeg måtte flytte. Det var ikke vakkert. Han tenkte for seg selv, og jeg fikk beskjed når han var ferdigtenkt.

Samtidig er det lurt å ikke prate for høyt om tvil før det faktisk er en reell tanke, for ellers vil partneren din føle ubehag og usikkerhet som ikke gjør godt.

Likevel, som den som faktisk ble dumpet.. Jeg er faktisk glad for a han gjorde det, når det var rett for han. Jada, jeg ble jævlig såret, og jeg elsker han ennå. Vi brukte masse tid på å få alle mine ting ut av leiligheten (det var en prosess for oss begge).. Det anbefaler jeg ikke. For det utsetter alle prosesser.

Han 'lurte' meg nok litt med å ikke ville betale tilbake felles ting (seng, båt) fordi han sa jeg hadde bodd gratis hos han. Det var en kamel jeg bare måtte svelge etterhvert. Når man ikke har ting på papiert, kan man argumentere til man blir blå!

Et råd til: Hvis du bestemmer deg, er det viktig at du er konsekvent. Iallefall ovenfor han. Du kan sikkert ha tvil innimellom, men det er viktig at du ikke kommuniserer dette med han, for da tennes det så mange håp som gjør vondt.

Tenk det godt om, og vit at dette er kun ditt liv, og det er du som skal leve det. Gjør derfor det som er riktig for deg!!!

[HeleneHarepus]

Er du i sterk tvil og der ikke er barn inni forhold; bryt opp nå før det blir for komplisert.

Er der barn inn i bildet; søk i deg selv hva som har endret deg etter du valgte å satse på hxm som mor eller far til ditt barn.

[Gjest gjest *tussa*]

Er så fryktelig usikker på hva jeg skal gjøre.... Tror ikke dette er liv laga på sikt, han på sin side syns alt er bra.... Tok han i å smuglese i ett av damebladene mine her "slik frir du til kjæresten på riktig vi".

Føler at jeg begynner å få dårlig tid til å bestemme meg her....

Og hvordan jeg skal klare å gjøre det slutt fatter jeg bare ikke.... :gråte:

[HeleneHarepus]

Det er ikke "bare" kalde føtter da? Mange som får det vett du. Men om du inni hjertet ditt vet at det ikke er det; fortjener samboeren din å få vite hvordan ståa er. Bedre før enn siden. Lykke til.

[Supramundane]

Det er ikke så mye "hokus pokus" egentlig. Det er bare å ta den praten - den må jo komme uansett.

[Envy]

Jeg brøt ut av samboerskapet, rett og slett fordi jeg var forelsket i en ny, og følte at jeg jugde og bedro min forlovede hver eneste dag.

Er du usikker og ikke har noen konkret grunn er det nok best å snakke med kjærsten. etter dere har snakka om det, gi det litt tid til å synke inn hos dere begge. Tilogmed jeg og eksen gjorde det, selv om det her dreide seg om følelser for en annen mann.

Slikt må gå over tid, man kan dessverre ikke bare bryte ut av et samboerskap på dagen. kommunikasjon er som vanlig nøkkelen

Håper du finner ut av det hvertfall, og ikke gjør som meg og slå opp i fylla

[Gjest Gjest]

Dere jenter må slutte å se til andre menneskers beveggrunner når det kommer til slike seriøse spørsmål. Hvorfor andre går eller blir er jo helt individuelt!

Mistrives du i ditt forhold pga forholdet går du dersom det ikke er noe som kan fikses.

Er det deg selv du ikke er helt fornøyd med så prøver du å gjøre noe med det dersom det er i din makt.

Dere stiller feil spørmål hele tiden.

Skulle tro kvinner hadde en fordel så mye som de påberoper seg evner som intuisjon og å være følelsesmennesker men når jeg ser på mange av spørsmålene som blir stilt her ala; hvor ofte krangler dere og lignende, sitter jeg med et inntrykk av små redde jenter som tror at å føye seg etter en oppkonstruert statistikk er veien å gå i viktige livsvalg.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Skulle tro kvinner hadde en fordel så mye som de påberoper seg evner som intuisjon og å være følelsesmennesker men når jeg ser på mange av spørsmålene som blir stilt her ala; hvor ofte krangler dere og lignende, sitter jeg med et inntrykk av små redde jenter som tror at å føye seg etter en oppkonstruert statistikk er veien å gå i viktige livsvalg.

Lykke til!

Og du generaliserer på vegne av kvinner?? Hva med alle de menn som ikke tar tak i samlivsproblemer men heller lar det skure og gå, er for feige til å være ærlig og gjøre det slutt selv om de lider i forholdet?

Takke med til å drøfte samlivsproblematikk med andre, enn å hele tiden gå sin egen vei. Da kan det hende man ender opp som menn flest; man kommer ikke av flekken!

Dernest er vi alle individer, men vi har jaggu mye til felles også. Ikke minst mtp. erfaring med å takle bølgedaler i forhold til andre mennesker. Det er mer likheter enn forskjeller.

Lykke til selv! Du er jo mann, så du trenger det desidert.

[Darksun]

Og du generaliserer på vegne av kvinner?? Hva med alle de menn som ikke tar tak i samlivsproblemer men heller lar det skure og gå, er for feige til å være ærlig og gjøre det slutt selv om de lider i forholdet?

Takke med til å drøfte samlivsproblematikk med andre, enn å hele tiden gå sin egen vei. Da kan det hende man ender opp som menn flest; man kommer ikke av flekken!

Dernest er vi alle individer, men vi har jaggu mye til felles også. Ikke minst mtp. erfaring med å takle bølgedaler i forhold til andre mennesker. Det er mer likheter enn forskjeller.

Lykke til selv! Du er jo mann, så du trenger det desidert.

Oisann..

Lov å roe seg litt ned før man skriver vet du :D

Han har faktisk et ganske godt poeng.

Dog ikke slik som han framstiller det, men det er et viktig poeng der.

De fleste kvinner (etter min ærfaring, sier ikke alle, sier bare de jeg har vært borti) har en tendens til å legge VELDIG mye i ting som for meg ikke betyr så veldig mye.

Alt er liksom et hint om en eller annen underliggende følelse, som jeg overhode ikke har.

F.eks om vi skulle ha noen sånne dameblad med de typiske "hvordan han på rett tid", "Hvordan tolker du signalene hans", så leser jeg dem faktisk, for å le litt.

Så tenker jeg stille for meg selv: "for noen rare dyr damer er..."

Poenget mitt er at man ikke burde legge så alt for mye i enkeltsaker, noen gang er faktisk en spade bare en spade.

Og når det kommer til meg personlig da er en emosjonell spade overhode ingenting annet enn en spade.

Jeg er ikke spessielt dyp sånn følelsesmessig, og jeg tror jeg har mange menn med meg der (nok en gang: ikke alle) så derfor synes jeg det er viktig å tenke over om man tolker signaler riktig før man velger å avslutte noe som helst.

Sjangsen for at du får noen tilbake etter at man har dumpet dem, er veldig liten.

Lag en liste med for og imot for å stikke da vel.

Men husk at det veldig ofte ikke er så veldig grønnere på andre siden, og at alle par blir lei hverandre før eller siden.

[Gjest Gjest]

Oisann..

Lov å roe seg litt ned før man skriver vet du :D

Han har faktisk et ganske godt poeng.

Kanskje du skal ta noen pusteøvelser før du bestemmer deg for å skrive et innlegg selv, Darksun? :gjeiper:

Han har ikke noe poeng. Det har ikke du heller. Det eneste dere kommer med er stereotyper, generaliseringer eller alt for snevre utgangspunkt i selvopplevde erfaringer. Lite konstruktivt. Det er ingen damer som tar for god fisk det damebladene skriver om, til opplysning. Vi kjøper dameblader for sminke og klestips. Ikke tips for hvordan man skal takle mellommenneskelige forhold.

[Gjest Gjest]

Det er nå du som fremstår som stereotypisk når du ikke engang klarer å erkjenne at spørsmålet er stereotypisk i sin natur!

JEG gikk fordi.... JEG ble fordi... JEG JEG JEG. Poenget er at jeg er ikke TS og dersom TS trenger å få en bekreftelse av nok JEGer for å ta en avgjørelse på noe så personlig og individuelt er h*n på bærtur.

Neste gang håper jeg du lar sinnet ditt vike for fornuften så slipper vi slike barnslige angrep!

[Gjest Gjest]

Det er nå du som fremstår som stereotypisk når du ikke engang klarer å erkjenne at spørsmålet er stereotypisk i sin natur!

JEG gikk fordi.... JEG ble fordi... JEG JEG JEG. Poenget er at jeg er ikke TS og dersom TS trenger å få en bekreftelse av nok JEGer for å ta en avgjørelse på noe så personlig og individuelt er h*n på bærtur.

Neste gang håper jeg du lar sinnet ditt vike for fornuften så slipper vi slike barnslige angrep!

Er det noen som er sint er det deg. Og du mangler grunnleggende forståelse av hvordan mennesker tenker og fungerer.

Et enkelt faktum: mennesker vet ikke automatisk hva som er lurt å gjøre i alle situasjoner. Er TS i en tvilssituasjon kan det godt hende andre har vært i lignende situasjoner og har kunnskap å formidle slik at hun kan ta en mer nyansert avgjørelse. Vi mennesker er ikke så forskjellige. Er man sammen med en psykopat men ikke er sikker på om man skal forlate ham, kan andre få opp øynene på en. En psykopat forandrer seg aldri, dette er det endel som har erfart.

Ta et dypt magedrag du nå og slutt å være banal.

[Noli]

Jeg vet rett og slett ikke hvorfor mitt forrige samboerskap ble over, det var bare ikke riktig lenger. Jeg gikk og lurte på dette i over et halvt år, og plutselig en dag bare dro jeg. Ikke en god måte å gjøre det på, for å si det mildt.

[Darksun]

Kanskje du skal ta noen pusteøvelser før du bestemmer deg for å skrive et innlegg selv, Darksun? :gjeiper:

Han har ikke noe poeng. Det har ikke du heller. Det eneste dere kommer med er stereotyper, generaliseringer eller alt for snevre utgangspunkt i selvopplevde erfaringer. Lite konstruktivt. Det er ingen damer som tar for god fisk det damebladene skriver om, til opplysning. Vi kjøper dameblader for sminke og klestips. Ikke tips for hvordan man skal takle mellommenneskelige forhold.

....

En gang til da. Med eksempler denne gangen.

Adam og Eva bor sammen.

Adam kjøper engang en blomsterbukket til Eva, uten noen spesiell grunn, han bare fikk et innfall når han gikk forbi butikken.

Eva blir glad men misstenker også noe, han kjøper jo aldri blomster ellers.

Ber han kanskje underbevist om unskyldning for noe han har i hemlighet gjort?

Ser du der hvordan Eva tolker en ting ut av noe annet, og kanskje overanalyserer situasjonen?

Jeg hevder at man ikke burde ta viktige avgjørelser uten å tenke seg nøye om og spørre seg selv "over/underanalyserer jeg?"

Når jeg videre skriver, og faktisk gjør et lite poeng ut av: "de damene jeg har vært borti, og ikke alle" da har jeg vansklig for å se hvordan dette er en generallisering av det kvinnelige kjønn.

Videre hevder du at "det er ingen damer som..." dette er vel i MYE større grad en urettferdig generallisering enn noe av det jeg har sagt til nå?

Og videre hevder du at jeg bare bygger dette på personlige erfaringer? Hva ellers skulle jeg bygge det på? Forskning? Dette er tross alt et debattforum, skulle tro det meste her bygger kun på personlige erfaringer om ikke annet er tydelig opplyst.

Synes du det blir feil av meg å dele personlige erfaringer med en kvinne som spør om, nettopp, mine personlige erfaringer?

Hvorfor du kjøper dameblader er helt opp til deg.

Leser du innlegget mitt en gang til vil du se at jeg aldri antyder grunnen til at bladet blir kjøpt, men peker på det faktum at noen menn, innkludert meg selv, liker å lese artiklene der for den humoristiske verdien og ikke for de faktiske tipsene.

Og du ser sikkert også at jeg aldri sier at noen tar noe som helst for god fisk, jeg bare påpeker at det kan være veldig varierende grunner til å lese en slik artikkel.

Derfor kan situasjonen missforståes og at man (over)analyserer til at den andre parten i forholdet er ute etter andre ting enn bare underholdningsverdien i artikkelen.

Ser du i TS sitt innlegg påpekte hun at mannen hennes hadde tittet i et dameblad hvor artikkelen var noe om å fri.

Synes derfor det var i høyeste grad relevant å ta med.

[Gjest Gjest]

F.eks om vi skulle ha noen sånne dameblad med de typiske "hvordan han på rett tid", "Hvordan tolker du signalene hans", så leser jeg dem faktisk, for å le litt.

Så tenker jeg stille for meg selv: "for noen rare dyr damer er..."

Newsflash: kvinner ler også av disse artiklene.

[Darksun]

Newsflash: kvinner ler også av disse artiklene.

Gjør det poenget mitt om at interessen for en slik artikkel kan missforståes noe mindre?

[Gjest minigjesten]

Hei Tussa!

Dumt at det skulle bli en annen diskusjon inne på ditt spørsmål.

Om det er noen trøst så er vi i samme situasjon. Jeg har satset på og flyttet inn med en mann som jeg ikke elsker, men som jeg er glad i og bryr meg om. Nå tror jeg ikke at det er det rette lenger, men er veldig usikker. Jeg kvier meg for å snakke med ham om det, men sier av og til noe om at jeg blir usikker - for at det ikke skal komme som et stort sjokk om jeg først bestemmer meg. Desverre er det vel lite man kan gjøre for å mildne sjokket. Man får lyst til å bli, for å unngå smerten ved å såre den andre. Det gjør det ikke noe lettere at kjæresten min har behandlet meg som en dronning, intet mindre, og er en utrolig god person tvers igjennom. Men man hjelper vel ikke den ander ved å bli heller? Hvor langt skal det gå før man er sikker?

Det føles som jeg aldri blir sikker på om det rette er å forlate, men kanskje det er et stadie vi må gjennom før vi klarer å ta et valg og stå for det. Jeg for min del vil i alle fall være sikker på at jeg ikke kommer til å snu i avgjørelsen hvis jeg bestemmer meg for å forlate, for hans skyld. I en sånn situasjon er det dårlig gjort å gi det andre mennesket noe form for håp - da forlenger man bare smerten.

Det er så utrolig vanskelig! Man bryr seg jo så om dette mennesket!

Vet ikke om det var til særlig hjelp, men sånn har jeg det. VI har det nok kanskje litt på samme måte. Fortell hvordan det går!

[Gjest Gjest Tussa]

TAKK minigjesten! Endelig noe konstruktivt med tanke på problemstillingen... Var veldig godt å høre at du er i en liknende situasjon (selv om det selvfølgelig ikke er en positiv en) Virker som vi begge har godt i et samboerskap uten de helt store følelsene og uten å tenke oss helt om... Og hva pokker gjør man nå.... Dette er et frytelig vanskelig tema, selv om enkelte her ser ut til å bagtellisere det... Kanskje vi kan sende privat post her inne istedet?