Flytte fra hverandre?

[Gjest sasa]

Vi har vært samboere i fem år og er i slutten av 20-årene. Vi har det veldig godt på mange måter, men gnisten er blitt borte... Har ikke hatt sex på over et år, og fungerer på mange måter bare som hverandres bestevenner. Nå vurderer vi å flytte fra hverandre for en stund for å se om dette kan hjelpe oss til å gå inn i en ny fase og tilføre forholdet noe positivt. Ingen av oss ønsker å gjøre det slutt, da vi på de fleste måter er veldig gode for hverandre og kan snakke om alt. Men er det en fare for at vi bare vil skli fra hverandre..? Noen som har tilsvarende erfaringer?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i omtrent samme situasjon, samboer i flere år, sexen ble det mindre og mindre av. Hvorfor er det blitt mindre sex hos dere? Stress, vane, kjedsomhet, ork, skjedde det noe traumatisk? Dere kan jo prøve å være fra hverandre en stund, dere kan gå til samlivsterapeut. For min del tenkte jeg at jeg var for ung til å være i et forhold der lidenskapen var borte (jeg var 25), selv om jeg var veldig glad i ham, så alle kvalitetene hans, var hverandres bestevenner, etc...

Vi gikk fra hverandre, jeg traff en ny der ingen av oss var ute etter et forhold. Kjemien... det sa *klikk* og etterhvert utviklet det seg til ekte følelser. Vi har et kjempefint forhold, er hverandres beste venner, og vi har fantastisk sex.

Poenget er ikke at du skal gå fra ham (det er et STORT valg å ta og krever at du tenker godt gjennom aspektene!), kjernen er at du bør vurdere hvordan du ønsker å ha det i flere år fremover og hva du er villig til å gjøre for forholdet deres. Sexen må det jobbes med fra første stund. Dere har vel kjørt dere litt fast og trenger kanskje litt starthjelp?

[Gjest Gjest]

Hei

Har ikke akkurat erfaring med dette. men fikk lyst å svare deg allikevel.

Siden dere ikke ønsker å gjøre det slutt: prøv heller å jobb med å finne igjen gnisten. Snakk om det, bli enige om å kose mer, ta på værandre, massasje, små kyssing, lag romaniske kveder, ikkje stress med at det må ende med sex, men ta d som det kommer. Kansje andre her har bedre ideer til å finne igjen gnisten enn jeg, har desverre ikke mye erfaring med forhold.

Hørtes så trist ut å skulle flytte fra hverandre når ingen av dere ønsker det!!

Masse lykke til!

[Gjest sasa]

Takk for gode råd! Det har nok bare blitt slik gradvis: vi gjør mye romantisk sammen, kysser osv. Har gode middager med levende lys hver uke. Men jeg har bare ikke lyst på ham lenger, og ikke han på meg heller (jeg er 27). Vi har snakket emnet omtrent ihjel, men finner ingen løsning. Er enige i at vi fungerer veldig bra som par på alle de viktige områdene, bortsett fra sexlivet som desverre aldri har vært helt topp. Vi har lenge hatt holdningen at lysten kommer nok tilbake, men jeg er redd for å vente for lenge, for så plutselig å møte noen andre. Det hadde bare gjort alt mye vanskeligere. Men det er også vanskelig å skulle ødelegge et forhold, hvor alt det andre fungerer så godt! Det var derfor vi tenkte at å bo fra hverandre kunne hjelpe oss på den måten at det blir ekstra stas når vi møtes.

[Teriyaki]

Det kan jo være en ide å bo fra hverandre i en periode. I den perioden har dere lite kontakt, men tenker gjennom hver for dere ting dere kan tenke dere å prøve ut i forbindelse med sex. Les alt dere kommer over om sex, se på pornofilmer osv. Slik at dere får nye ideer til et nytt og spennende sexliv!

Men dere må vel også vurdere om det er noe poeng i det. Kan jo hende dere får tilbake gnisten en periode, men så dabber den av etter hvert igjen. Veldig vanskelig situasjon dere er i.

[Gjest andrassy]

Takk for gode råd! Det har nok bare blitt slik gradvis: vi gjør mye romantisk sammen, kysser osv. Har gode middager med levende lys hver uke. Men jeg har bare ikke lyst på ham lenger, og ikke han på meg heller (jeg er 27). Vi har snakket emnet omtrent ihjel, men finner ingen løsning. Er enige i at vi fungerer veldig bra som par på alle de viktige områdene, bortsett fra sexlivet som desverre aldri har vært helt topp. Vi har lenge hatt holdningen at lysten kommer nok tilbake, men jeg er redd for å vente for lenge, for så plutselig å møte noen andre. Det hadde bare gjort alt mye vanskeligere. Men det er også vanskelig å skulle ødelegge et forhold, hvor alt det andre fungerer så godt! Det var derfor vi tenkte at å bo fra hverandre kunne hjelpe oss på den måten at det blir ekstra stas når vi møtes.

For meg er iallfall dette spikeren i kista. Det kan være så fint det bare vil på alle områder, men om dere ikke har sex fordi dere ikke har lyst på hverandre, ja da er det liten vits i. Når du og sier at sexlivet aldri har vært helt topp, så blir det enda klarere at dette kanskje ikke var "ment to be".

Du er fortsatt ung, dere har ingen barn - personlig ville jeg ikke blitt i et slikt forhold i den situasjonen. Selv om det helt klart er trist at det ikke fungerer og at dere likevel ikke passer sammen. For det er det jo, nærmest uansett.

[Gjest kk]

Kjære deg, dette burde være meget enkelt: Flytt fra hverandre, dette er ikke liv laga.

Folk med barn må tenke seg grundig om, men folk som ikke har unger og ikke noe sexliv, kan bare flytte fra hverandre. Ingen stor greie,akkurat.

Dere kan vel fortsatt være venner etterpå ?

[Gjest sasa]

Jeg er enig med veldig mange her... Takk for gode råd alle sammen! Det er nok kanskje en god ide å flytte fra hverandre og utvikle et videre vennskap i stedet. Men synd å gi slipp på en så perfekt mann!!

[Noli]

Hvorfor ikke heller jobbe litt for å finne igjen "gnisten"? Sex begynner jo i hodet og om man ikke gidder å legge inn litt innsats skjer det heller ingenting. Alle par har perioder der sexlivet nedprioriteres, men det er jo noe man må velge å prioritere på samme måte som alt annet.

Om han virkelig er så perfekt, hvorfor ikke heller jobbe for det? Det må jo ha vært noe der som gjorde at dere ble sammen i utgangspunktet.

[Gjest sasa]

Det er sant, det. Men jeg føler at det er litt kjipt å ikke ha "gnisten" når man er så ung.

Det blir mange tanker frem og tilbake: velge en mann som man vet kommer til å behandle en med respekt, kjærlighet og omsorg resten av livet og dessuten bli en kjempefin far i fremtiden, eller velge å bryte bare fordi han ikke tenner meg.

På mange måter tenker jeg at det er lettere å "ordne opp i" sexlivet, enn dersom det emosjonelle aspektet ved forholdet ikke fungerer. Hvor mange er det ikke som finner seg i alt mulig fra en partner som ikke respekterer dem? Det vet jeg i hvertfall at jeg aldri kommer til å oppleve.

Han løfter meg virkelig frem- men paradoksalt nok er dette noe av problemet: han er så snill og god og jeg er så redd for at jeg før eller senere skal møte noen som virkelig tenner en gnist i meg. Det fortjener han ikke å oppleve.

Det er problematisk når fornuften tilsier at dette virkelig er noe å satse på, men resten av kroppen lystrer liksom ikke... Jeg kan jo ikke tenke meg å fortsette å leve lidenskapsløst, og det unner jeg virkelig ikke ham heller!

[Noli]

Jeg tror man kan "lære seg" å tenne på den partneren man har jeg, og om manglende sexliv er det eneste problemet dere har ville jeg ikke gitt opp. Men for alt jeg vet kan det godt være det er andre ting også. Poenget mitt er vel at det alltid vil være problemer, den som har vært i et langvarig forhold (minst to år) og påstår han aldri har lurt på gresset er grønnere og sexen bedre et annet sted lyver.

[Gjest sasa]

Det har du helt rett i

[Gjest andrassy]

Personlig kunne jeg ikke blitt i et forhold ut fra kun fornuftshensyn...... uansett hvor snill og god mannen var....

Jeg skjønner at det er vanskelig å innse at han nok ikke er drømme mannen, fordi han har så mange "perfekte" egenskaper. Jeg har opp igjennom irritert meg over meg selv, som ikke "falt" for den hyggelige, omtenksomme, snille, morsomme fyren som jeg er så gode venner med.....

Skal man være kjærester så kreves det mer enn vennskap. Det MÅ i min erfaring være noe mer der enn at man trives i hverandres selskap. Jeg mener absolutt ikke at det må være "høye fjell og dype daler", men når partene ikke tenner på hverandre, så er det ikke særlig liv laga.

Det er greit nok at man skal "kjempe for forholdet" etc, men man må også kunne innse at noen ganger er det ingenting å kjempe for.... dessverre!

[Gjest Gjest]

MÅ man ha masse sex for å være lykkelig i et forhold?

Nei, mener jeg.

Selv er jeg en veldig lite seksuell person. Jeg har sex med mannen min ja, men vi har sex når vi har lyst, ikke så ofte som media og sånt sier man "skal" ha sex. Jeg får ikke multriple orgasmer, og vi har ikke sex i tre timer i slengen. Vi har kanskje sex en gang i uka gjenomsnittlig i en måned. Kanskje sjeldnere i perioder.

Poenget mitt med dette innlegget er å si at man kan være lykkelig fordet om man ikke har sex hele tiden! Så jeg syns det er veldig dumt å droppe en mann du tydeligvis er så enormt glad i bare pga noe så trivielt som sex. Det er et aspekt i forholdet dere kan jobbe med, men det trenger ikke være det som gjør at forholdet tar slutt.

Selv ville jeg følt meg veldig dum i ettertid om jeg hadde droppet mannen min fordi vi ikke har sex hele tiden, for så å finne ut at det ikke finnes noen annen for meg....

Jeg tror at i forhold det blir slutt pga lite sex, er det andre ting som har vært mer gjeldende, om ikke annet på et ubevisst plan.

(Nå høres sikkert jeg skikkelig kjedelig ut i manges øyne, og at jeg går glipp av så mye ved å ikke ha sex hele tiden. Men jeg er fullstendig normal, og jeg snakker frivillig med venner om dette, og opplever at de aller fleste etter mange års samliv har det som meg. )

Dette er ikke unormalt! OG jeg syns det er helt froferdelig at unge mennesker skal bli helt fiksert på dette med sex og miste andre verdier som er mye viktigere. Jeg tror mange har et forvridd syn på dette pga alt snakket i media. Litt på samme måte som med kroppsfiksering i media. Vi blir påvirket enten vi liker det eller ikke.

[Gjest sasa]

Jeg føler meg overhode ikke fiksert på sex og lurt av media. Vi har vært sammen i fem år og hatt sex to ganger de siste 2,5 årene. Å kalle dette et trivielt problem og påstå at dette er utrykk for et forvridd syn er jeg veldig uenig i. Som du sier har dere sex en gang i uka, noen ganger sjeldnere; og du påberoper deg retten til å kritisere meg for å ønske sex oftere? Jeg mener sex hører naturlig til i et forhold, og det er ikke noe å skammes over.

[Gjest Gjest]

Jeg føler meg overhode ikke fiksert på sex og lurt av media. Vi har vært sammen i fem år og hatt sex to ganger de siste 2,5 årene. Å kalle dette et trivielt problem og påstå at dette er utrykk for et forvridd syn er jeg veldig uenig i. Som du sier har dere sex en gang i uka, noen ganger sjeldnere; og du påberoper deg retten til å kritisere meg for å ønske sex oftere? Jeg mener sex hører naturlig til i et forhold, og det er ikke noe å skammes over.

Nå tror jeg desverre du har misforstått absolutt hele innlegget mitt her.

Det jeg prøver å si er jo at det ikke trenger å være slik at man skal ha sex hele tiden. At om du elsker mannen og dere har det fint bortsett fra sexlivet, så trenger ikke det bety at dere må gå fra hverandre.

Les innlegget mitt en gang til og forsøk å se på det på en ny måte, så kanskje du ser det jeg prøver å si her.

Om du ikke klarer det tror jeg du bare bruker sexen som en unnskyldning for å komme ut av forholdet, og at du bare ikke klarer å ta steget fullt ut.... Og da kan ikke jeg eller noen andre hjelpe deg, så det er da fåfengt å legge mer energi i denne tråden.

[t_one]

Har dere vurdert å gå til en sexolog eller liknende? Det virker som om dere har det så flott sammen, at å skulle gi det opp nå virker synd. Jeg hadde hvertfall ikke flyttet fra min elskede selv om sexen var dårlig.

Det er så MYE mer et forhold handler om, og jeg hadde vært livredd for at vi skulle skli fra hverandre på andre områder enn bare sexen hvis vi bodde hver for oss.

Det er jo ikke uvanlig med liten lyst, og det finnes faktisk måter å fikse det på.

Jeg hadde gitt det en sjanse til.