Går det an å elske to personer?

[Gjest Gjest]

Okei, dette er storyen:

For fire år siden møtte jeg ganske enkelt en fantastisk mann, og vi ble raskt verdens beste venner... Følelsene mine var sterke, men ettersom han sa ganske tidlig ifra at "ja, han hadde følelser, men var på et punkt i livet hvor han ikke ønsket noen kjæreste akkurat da". Greit nok. Jeg ignorerte nok følelsene mine litt, men vi fortsatte å treffes og snakket i tlf veldig ofte.

For ett og et halvt år siden innså jeg at jeg måtte gå videre med livet mitt, og fortalte han at fra nå av kunne vi bare være venner. Dette var helt greit for han og han respekterte det, men syntes det kom til å bli vanskelig. Og det var det jo også.... Vi er rett og slett soulmates og har en helt vanvittig spesiell kommunikasjon og kjemi - det er det ingen tvil om fra noens side....

På denne tiden ble jeg kjent med en ny gutt og bestemte meg for å gi dette en sjanse. Vi flyttet sammen etter et halvt år og planene for fremtiden ekisterer, om enn noe vagt. Vi har det i perioder utrolig bra sammen, han er kjærlig og snill. Samtidig har vi en kommunikasjon som fungerer utrolig dårlig... Han snakker til meg på måter jeg oppfatter som nedlatende, selv om det ikke er meningen, og han har rett og slett blitt lat... Ligger på sofaen og klager over at han har lagt på seg og har en jobb han ikke er fornøyd med... HVa med å dra på treningsstudio og søke ny jobb??? Han er fryktelig flink til å kritisere meg, og det sårer når jeg gjør så godt jeg kan. Jeg lager mat, handler, vasker hus og klær etc etc etc... Har bedt om hjelp, men får da beskjed om at jeg må be han spesifikt om det jeg trenger hjelp til. Skal det være nødvendig når mannen er snart 30 år?? I tillegg har han en tendens til å bli fysisk agressiv når han er full og blir sint. Dette plager meg veldig, selv om det skjer ytterst sjelden. Jeg tror han har hatt en vanskelig oppvekst og er preget av dette, men han nekter konsekvent å snakke om det eller hva han tenker og føler. Dette er til en viss grad en "mannegreie" men i dette tilfellet er det ganske ekstremt... Har tatt opp problemene med han flere ganger, men han syns at alt fungerer fint. Frustrerende! Er det jeg som lager problemene større for å unnskylde følelsene mine for X?

Jeg har hele tiden hatt kontakt med den første mannen, la oss kalle han X. Han har fremstått som den gode vennen han er og hele veien respektert mine følelser.

Jeg har likevel vært ærlig med han om at jeg fremdeles har følelser for han og er usikker på mitt nåværende forhold.

I sommer kom den dramatiske vendingen, da X gav meg mitt livs største sjokk noensinne. Han fortalte meg at han på samme tid som han møtte meg (altså 4 år siden nå) også hadde møtt en annen jente han hadde innledet et forhold til. Han hadde vært kjæreste med henne hele tiden og var det fremdeles... Jeg var rasende og hysterisk om hverandre og han fikk gjennomgå for å si det sånn... Dette selv om jeg da var samboer med en annen.....

Vi har med tid og stunder pratet oss gjennom dette og han har svart på alle spørsmål, og alle vinklinger er diskutert. Vi har grått, pratet, vært sinte og ledd. Uansett hva han har gjort er det ikke aktuelt å stenge han ute fra livet mitt, han er min aller aller beste venn og den eneste her i verden som vet alt og jeg kan snakke med alt om. Konklusjonen er at begge er fryktelig usikre på hva som er det rette å gjøre her. VI har nå begge bestemt å se an våre respektive forhold frem til sommeren og ta en avgjørelse da. Det viktige er at vi prøver å ikke ta med hverandre som moment i den beslutningen... Samtidig har vi snakket mye om dette med at man kan være så gla i to personer samtidig... Kan man virkelig det?

Jeg skal nå forsøke å få forholdet mitt på stell, men jeg klarer ikke la være å tenke på X. Sånn har det vært i 4 år, og jeg vet at han har det på samme måte. Jeg tror nok at vi kan få forholdet til å fungere til en viss grad, men skal man være fornøyd med bare det? Føler at det er vanskelig å satse 100% når tankene er et annet sted... Samtidig så er jeg jo så gla i samboeren min også...

Og så den egoistiske delen av meg.... Er det verdt å gå ut av dette forholdet hvis han velger å fortsette med sin kjæreste og jeg blir sittende igjen alene? Vet ikke om jeg vil det heller.... Huff, så vanskelig.

Er veldig takknemmelig for alle konstruktive tilbakemeldinger på dette!!

[Nabodama]

Jeg ville nok ha gått ut av dette forholdet ja....og uavhengig av hva som skjer i forhold til X.

Denne mannen du har et forhold til, vil nok aldri bli nr 1 for deg. For det første har du allerede følelser for en annen, for det andre beskriver du forholdet til den andre og den andres egenskaper som bedre enn det som gjelder mannen du har et forhold til. Får en følelse av at han aldri vil nå opp til det nivået X er på for deg.

Da er det bedre å gå ut av forholdet og enten bearbeide følelsene for X, eller prøve ut et forhold med ham, dersom han er villig til det.

Dessuten beskriver du deres dårlige kommunikasjon, at han blir aggressiv når han drikker, at han nekter å snakke om vanskelige ting, at han ofte kritiserer deg og at han ikke hjelper til hjemme. Alt dette er egenskaper jeg ville unngått i en partner, da slike ting ikke er bra, hverken nå, og spesielt ikke på sikt.

[Gjest ts]

Jeg ville nok ha gått ut av dette forholdet ja....og uavhengig av hva som skjer i forhold til X.

Denne mannen du har et forhold til, vil nok aldri bli nr 1 for deg. For det første har du allerede følelser for en annen, for det andre beskriver du forholdet til den andre og den andres egenskaper som bedre enn det som gjelder mannen du har et forhold til. Får en følelse av at han aldri vil nå opp til det nivået X er på for deg.

Da er det bedre å gå ut av forholdet og enten bearbeide følelsene for X, eller prøve ut et forhold med ham, dersom han er villig til det.

Dessuten beskriver du deres dårlige kommunikasjon, at han blir aggressiv når han drikker, at han nekter å snakke om vanskelige ting, at han ofte kritiserer deg og at han ikke hjelper til hjemme. Alt dette er egenskaper jeg ville unngått i en partner, da slike ting ikke er bra, hverken nå, og spesielt ikke på sikt.

Ja, du har nok rett.... Samtidig er det så fryktelig vanskelig å gå også, føler meg så involvert og lurer så fælt på hvordan det skal gå med han hvis jeg går... Dessuten er jeg jo blitt veldig gla i han. *tårene triller*

[DDuck]

uff... slikt er vanskelig..

Men jeg ville nok også valgt å gått ut av dette forholdet, men samtidig ville jeg ikke hoppet rett til X. Tror eg ville hatt problemer med å stole på X siden han hade holdt skjult så lenge at han hadde en kjæreste.. Det var et skikkelig vanskelig dilemma det der...

Uansett hva du gjør så ønker jeg deg masse lykke til

[Gjest keep it simple]

For å si det enkelt

og dette gjelder begge mennene: he's just not that into you!

Så kom deg bort fra begge to, og ha øyne og øre åpne så du ikke går glipp av mr perfect som er just that into you at han henter månen til deg om du ønsker deg. Han finnes!

[Nabodama]

Ja, du har nok rett.... Samtidig er det så fryktelig vanskelig å gå også, føler meg så involvert og lurer så fælt på hvordan det skal gå med han hvis jeg går... Dessuten er jeg jo blitt veldig gla i han. *tårene triller*

En blir alltid involvert i et forhold, og mer og mer etter som tiden går.

Så kommer du til å lure på om du skal leve resten av livet på dette viset, men det kommer gjerne et par barn før du kommer så langt.

Bedre å gå så tidlig som mulig hvis en ikke føler det er rett.

Hvordan det skal gå med ham?

Han kommer helt sikkert til å bli lei seg, kanskje prøve å få deg til å ombestemme deg. Så har han kjærlighetssorg en stund, før han kommer seg opp av sofaen og i aksjon.

Han vil finne ut at han like godt kan slanke seg for å ha sjans på damer, og når han får mer energi fra trening (i forb med slanking), finner han ut at han kan gjøre noe med jobbsituasjonen også.

I tillegg vil han bli nødt til å gjøre husarbeid

[caso]

Det essensielle her for å bedømme nr 1, er jo om dere har sex sammen, selv om dere har hver deres kjæreste.

Lett å ha "lurevennskap" hvis en får uforplikta sex attåt.

Sånn som jeg leser deg, så kommer du aldri over nr 1 så lenge dere har kontakt ennå. Nr 2 som ligger på sofan, kan du bare droppe. Både for deg og hans del. Å "ha noen for å ha noen" er bortkasta tid. Ikke vær redd for å vær alene innimellom.

[Gjest Gjest]

Personlig ville jeg holdt meg langt unna begge to.

[Gjest Ts]

Det essensielle her for å bedømme nr 1, er jo om dere har sex sammen, selv om dere har hver deres kjæreste.

Lett å ha "lurevennskap" hvis en får uforplikta sex attåt.

Sånn som jeg leser deg, så kommer du aldri over nr 1 så lenge dere har kontakt ennå. Nr 2 som ligger på sofan, kan du bare droppe. Både for deg og hans del. Å "ha noen for å ha noen" er bortkasta tid. Ikke vær redd for å vær alene innimellom.

Jeg har ikke hatt sex med nr 1 etter at jeg ble sammen med nåværende. Selv om det kanskje har vært close et par ganger...

Til alle; takk for fine svar! De gjenspeiler egentlig veldig det jeg tenker, spørsmålet er vel om jeg klarer å sette det i praksis....

[Teriyaki]

Vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort. Hadde nok droppet han du er med nå, men om jeg hadde klart å stole på han andre etter det han har gjort, det vet jeg sannelig ikke!

[Gjest TS]

Vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort. Hadde nok droppet han du er med nå, men om jeg hadde klart å stole på han andre etter det han har gjort, det vet jeg sannelig ikke!

Dette med tillitt har blitt et tilbakevendene tema når vi diskuterer å prøve et evt fohold. Han er veldig klar over at vi kommer til å slite lenge med at jeg skal stole 100% på han, men på en annen side er alt opp i lyset nå, og jeg tror han virkelig når han sier at hn aldri klarer å lyve for meg igjen. Han trodde jeg skulle kaste han langt ut av livet sitt da jeg fikk vite om alt. Var selvfølgelig gla for at dette ikke skjedde!Jeg klarte jo ikke det... hvordan ber man sin aller beste venn dra til helvete selv om han har gjort noe fryktelig fryktlig dumt?

[aprikos]

Hadde jeg vært deg hadde jeg holdt meg unna begge to! ..selv om det, som du sier, kan være vanskelig å gjøre i praksis.

Nr 2, som du er samboer med, er nok ikke den rette for deg. Det er vanskelig å ha et godt forhold til en person som man selv ser har mange dårlige egenskaper og negative sider. Dessuten er det ikke riktig ovenfor han at du er sammen med han når du har følelser for noen andre, følelser som du aldri vil få for nr 2.

Mr X, som jeg forsåvidt fikk godt inntrykk av - helt til der viser seg at han har løyet i fire år. Det du må vurdere, og som du allerede har gjort, er om du vil være bestevenn med noen som har skjult store deler av livet sitt for deg i flere år? Vet kjæresten/samboeren hans om deg, eller skjuler han deg for henne også? (i så fall bør det ringe en bjelle i hodet ditt!) Du har fått flere råd om å kutte ut vedkommende, og det rådet vil også jeg gi deg. Så er det opp til deg å velge hvilket liv du vil leve; et liv hvor du ikke klarer å kvitte deg med følelsene for mr X (som du elsker?) og helst vil være sammen med selv om du ikka kan, eller et liv hvor du kutter ut mr X og stiller deg åpen for å møte nye mennesker som kan berike livet ditt enda mer mr X egentlig kan...

[caso]

Jeg har ikke hatt sex med nr 1 etter at jeg ble sammen med nåværende. Selv om det kanskje har vært close et par ganger...

Til alle; takk for fine svar! De gjenspeiler egentlig veldig det jeg tenker, spørsmålet er vel om jeg klarer å sette det i praksis....

Close er sikkert ALT for close i din nåværende samboers øyne?

Så da, nr 2 kutter du ut - for du har i prinsippet vært utro.

Det er for dumt at du bruker opp din og hans tid på det dødfødte forholdet dere er i nå.

Nr 1 får jeg mer og mer intrykk av er en player, som liker godt oppmerksomheten han får fra deg. Uten at jeg baserer det på mer enn intrykket jeg får.

[Gjest TS]

Nummer 1 er ingen player.... Utroskap er vel et definisjonsspørsmål, men emosjonelt utro har jeg nok definitivt vært ja, det kan jeg ikke nekte for....

Får mange konstruktive tilbakemeldinger og råd om hva jeg kan gjøre, men også en del "dump han" og "gjør sånn". Det er faktisk ikke SÅ enkelt hvis man er involvert og eemosjonelt anlagt som menneske! Jeg bryr meg fryktlig mye om begge to og vil ikke såre noen.

[Gjest Gjest]

Du elsker ikke to personer, det er krystallklart. Jeg tror ikke det er mulig å elske to personer samtidig, pga min definisjon av å elske. Men det er fullt mulig å ha følelser for to personer. Så det var svaret på overskriften.

Vil du ha konstruktiv kritikk, så får du det nå:

Du er utro mot samboeren din. Du må gjøre det slutt med han og la han finne ei som kan elske han.

Om X ikke forlater sin kjæreste, så er det hans valg. Du har ingen rett til å gjøre det mot samboeren din å være sammen med han bare fordi X fortsatt har kjæreste.

En ting til: Jeg får et inntrykk av at dette med soulmates og alt det der egentlig er ensidig. Selvom du kan finne på å si at nei det er fullstendig klart at dere ser på det på samme måte osv, men her er greia. HELE denne tiden du har vært så forelsket og ærlig om følelsene, har han hatt kjæreste. Han har vært sammen med denne jenta gjennom hele denne tiden. Jeg vet ikke om han elsker henne, men han har jo ikke forlatt henne for din skyld. Hvorfor skulle han gjøre det nå?

Om han faktisk gjør det slutt med henne, hvordan kan du da vite at det er fordi han har vært forelsket i deg?

Helt seriøst, jeg hadde ikke glemt det X gjorde, og jeg hadde sluppet samboeren fri. Om du ender alene, så er det bare sånn det skal være nå. Kanskje er det ingen av dem to som er ment å være din.

Er du derimot heldig, så kan det hende alt funker riktig og X bare venter på at du gjør det slutt med samboeren din før han kan gjøre det slutt med kjæresten sin, fordi han er redd for å være alene om han gjør det slutt og ikke du.

[Gjest Gjest]

Den her første fyren kan umulig føle like mye for deg siden han valgte å satse på en annen og har vært med henne siden. Men det er vel alltid bra for selvfølelsen å ha en som du vet ligger langflat etter deg... Ville definitivt ikke satset på han.

Han har vært med sin samboer(?) i 4 år og det er en god stund. Tror du virkelig at han velger deg?

Når det gjelder din samboer så hadde jeg dumpet han på bakgrunn av det du har fortalt.

Finn deg en fyr nr 3 og sats på han.

[Kosemose]

Enig med gjest over: Sats på mann nr 3!!!!

Han du bor sammen med nå hadde jeg definitivt droppet. Hadde han vært "the one" hadde han fått deg til å glemme denne mr X. Og de tingene du forteller om han burde også få noen varselbjeller til å ringe. Personlige problemer, dårlig kommunikasjon, voldelig og aggressiv i fylla, lat, lar deg bli stående med alt alene... Hvordan tror du det blir hvis dere får barn sammen for eksempel?

Når det gjelder mr X, så høres det jo ut som om det er han du vil ha, og at han du bor sammen med nå er en du har "tatt til takke med" fordi X ikke ville ha deg. Jeg skjønner ikke helt hvordan dere kan være soulmates når du ikke har visst om at han har hatt kjæreste og samboer i 4 år?? Og hvorfor har han ikke fortalt deg det??

Mitt råd er å gjøre det slutt med kjæresten også heller se an hva som skjer med Mr Soulmate. Og får du ikke han, håper jeg du finner en som kan få deg til å glemme ham.