Snoozing

[Gjest gjest i dag:)]

Jeg overnatter hos kjæresten min nesten hver natt. Dette er noe vi begge vil og grunnen til at vi er hos han og ikke hos meg er beliggenhet og størrelse på seng/rom, etc.

I hverdagene står vi opp til forskjellig tid, noen ganger må han opp tidligere enn meg mens andre dager (de fleste) står jeg opp før han. Når jeg må opp før han, står jeg opp med en gang klokka ringer (lar den aldri ringe mer enn maks 2 ganger, og da er det fordi jeg trykka på feil knapp), lar lyset være av mens jeg kler på meg og sånt. Med andre ord, tar hensyn til at han faktisk kan sove en time lenger.

Han er derimot en kronisk snoozer! Han kan la den forbaska alarmen gå av hvert 7. minutt i flere timer. Og jeg kan ikke skru den av, for han skal jo opp! Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å enten bestemme seg for å stå opp eller innse at man ikke orker og så sette på ny alarm en time senere (eller når det er man virkelig MÅ opp).

Jeg har tatt det opp med han flere ganger, og jeg trodde han hadde skjerpa seg litt, men i dag så snooza han fra 7.15 til 8 for så å "bestemme" seg for å sette ny alarm 9.30. Og tror du ikke da han snooza fra 9.30 til 10.30?

Er det for mye forlangt av meg at han viser litt hensyn? Jeg har sagt han godt kan skru på lyset, sette på radioen og romstere på rommet for det plager meg ikke.

Men den fordømrade ulinga på vekkerklokka plager meg noe inne i hampen! Og man får jo vondt i hodet av å "sove" på den måten, jeg skjønner ikke hvordan man legger til seg en sånn uvane, man blir jo bare uopplagt av det...

[Gjest Gjest]

Hvorfor setter han på alarmen til klokka 7:15 hvis han ikke må opp så tidlig og ender med å være i senga til 10:30?

[Gjest Gjest]

Jeg overnatter hos kjæresten min nesten hver natt. Dette er noe vi begge vil og grunnen til at vi er hos han og ikke hos meg er beliggenhet og størrelse på seng/rom, etc.

I hverdagene står vi opp til forskjellig tid, noen ganger må han opp tidligere enn meg mens andre dager (de fleste) står jeg opp før han. Når jeg må opp før han, står jeg opp med en gang klokka ringer (lar den aldri ringe mer enn maks 2 ganger, og da er det fordi jeg trykka på feil knapp), lar lyset være av mens jeg kler på meg og sånt. Med andre ord, tar hensyn til at han faktisk kan sove en time lenger.

Han er derimot en kronisk snoozer! Han kan la den forbaska alarmen gå av hvert 7. minutt i flere timer. Og jeg kan ikke skru den av, for han skal jo opp! Jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å enten bestemme seg for å stå opp eller innse at man ikke orker og så sette på ny alarm en time senere (eller når det er man virkelig MÅ opp).

Jeg har tatt det opp med han flere ganger, og jeg trodde han hadde skjerpa seg litt, men i dag så snooza han fra 7.15 til 8 for så å "bestemme" seg for å sette ny alarm 9.30. Og tror du ikke da han snooza fra 9.30 til 10.30?

Er det for mye forlangt av meg at han viser litt hensyn? Jeg har sagt han godt kan skru på lyset, sette på radioen og romstere på rommet for det plager meg ikke.

Men den fordømrade ulinga på vekkerklokka plager meg noe inne i hampen! Og man får jo vondt i hodet av å "sove" på den måten, jeg skjønner ikke hvordan man legger til seg en sånn uvane, man blir jo bare uopplagt av det...

Jeg forstår ikke helt,er du oppe før han,i mårra?ikke rart det er uenighet og rot med tanke på hva klokka er nå.Altså han trenger mye søvn og du lite.?

[Noli]

Kjæresten min gjør akkurat det samme, og jeg har aldri tenkt over at det er irriterende, men egentlig er det jo det. Det irriterer meg ikke i ukedagene, for da må han jo opp og på jobb, men det er irriterende i helgene, særlig hvis vi skal noe og jeg venter på at han skal stå opp..

[Gjest Gjest]

Det er veldig hensynsløst av ham. Jeg hadde selv blitt mektig irritert, og ikke tolerert det.

Du kan jo enten prøve å ta "hevn" ved å holde på på akkurat samme viset selv, så får han se hvor gøy det er.

Eller du kan rett og slett sparke han ut av sengen når klokken ringer første gangen. Eller slå av klokken, og så får han heller komme for sent.

Siden du ikke bor der, så kan du jo også la være å overnatte, og si til ham at siden du ikke får sove ordentlig der så sover du heller hjemme. Så får han velge om han vil sove alene eller om han vil stå opp når klokken ringer.

Jeg har aldri helt skjønt det der med snoozing i utgangspunktet. Jeg stiller klokken til det tidspunktet jeg -må- stå opp. Står jeg ikke opp da, kommer jeg for sent. Hvorfor stille klokken til tidligere enn man må? Jeg ser virkelig ikke poenget.

[Minien]

Dette er akkurat som å høre om meg og kjæresten min.

Jeg står opp med en gang klokka ringer og lister meg ut hvis jeg skal opp før han.

Når han skal opp før meg setter han på klokka når han bør stå opp for så å slumre en 4-5-6 ganger. Da har han dårlig tid, og romsterer noe fryktelig. Jeg har ikke sjans til å få sove igjen.

Det hendte også at han i helgene satte på klokka tidlig bare for å slumre - fordi han syns det var så godt å høre klokka ringe og vite at han ikke måtte stå opp! Nå skal det også sies at han ikke hører vekkerklokka før de siste kraftige ringene, mens jeg våkner av første ring. Rekorden hans på slumring er 18 ganger! Jeg lå våken og hørte på alle 18..

Du må rett og slett bare fortelle ham at du ikke orker det. Nå har min sluttet å sette på klokka i helgene, og hvis han har det, så skrur jeg den av etter første ring. Så vekker jeg ham heller når vi må stå opp. På hverdagene lar jeg ham slumre en gang, og når den ringer neste gang, så prater jeg litt med ham slik at han våkner ordentlig. Forteller ham på en koselig måte at nå må han stå opp, og det hjelper. Da sovner han ikke igjen, og står som oftest opp etter et par minutter.

[Gjest _Leela_]

Hadde skrudd av vekkerklokka hans jeg, når han kan snooze fra 7.15 til 10.30 så virker det ikke som at han har noe viktig han må rekke. Evt hadde jeg ved andre evt tredje ringing/uling sagt klart i fra at nå før du stå opp eller så får du skru av den klokka... (Jeg kan være litt småhissig da jeg er trøtt).

[Gjest Bond]

Jeg er snoozer, men det gjøre jeg bare alene, da jeg er den som må våkne senere.

Jeg kan forstå at det er utrolig irriterende, men jeg må beklage - jeg synes det var utrolig underholdende å lese.

Ellers - jeg synes det er en sak av å ta hensyn. Kanskje få dem smake litt av det samme da de kunne sove lengre?

[Noli]

Jeg synes også snoozing er deilig, og stiller alltid vekkerklokken ca et kvarter tidligere enn jeg må opp. Men det er ingenting mot kjæresten min som kan snooze i flere timer.

[Fluffie]

Jeg snoozer ogsaa Typen gjoer det vel noenganger, men naar jeg er der og skal sove lenger enn han, saa staar han opp med en gang, eller snoozer en gang eller to, maks. Hvis vi skal opp samtidig pleier han aa slaa av vekkeklokka og saa sovner begge to igjen mens vi ligger og proever aa vaakne.

Men jeg er kronisk, kan ligge og dra meg i timesvis med snooze paa, og staar ikke opp foer jeg absolutt maa. Men jeg pleier aa sove alene, saa det irriterer ingen. Har jeg besoek gjoer jeg det ikke.

[Trampe]

Mannen min var en snoozer, og jeg holdt på å bli gal. Til slutt sa jeg klart ifra at om han ikke kunne stå opp med en gang fikk han legge seg et annet sted, jeg får nemlig ikke sove igjen etter at klokka har ringt seks ganger. Til vanlig står vi opp samtidig, men nå er jeg i fødselspermisjon så nå må han stå opp før meg igjen. Han har bare snoozet et par ganger, og her om dagen sparka jeg ham ut av senga da klokka ringte for andre gang Det er jo ikke bare meg det går ut over, han kommer for seint på jobb også.

Jeg hadde aldri godtatt det du beskriver, og jeg hadde sagt at enten lar han være med den snoozinga, ellers sover du hjemme hos deg selv de dagene han skal opp før deg. Man skal ta hensyn til den man sover sammen med, det er for meg en selvfølge.

[Gjest ts]

Hvorfor setter han på alarmen til klokka 7:15 hvis han ikke må opp så tidlig og ender med å være i senga til 10:30?

fordi han av og til har store ambisjoner om å stå opp tidlig for å gjøre ditt og datt... men står som regel ikke opp før han MÅ..

[Gjest ts]

Jeg forstår ikke helt,er du oppe før han,i mårra?ikke rart det er uenighet og rot med tanke på hva klokka er nå.Altså han trenger mye søvn og du lite.?

jeg skjønner ikke helt hva du mener..? I mårra?

Vi legger oss stort sett samtidig, og jeg trenger stort sett mer søvn enn han. Problemet er at han ikke klarer å innrømme overfor seg selv at han ikke klarer å stå opp og heller stå opp når han må, i stedet for å innbille seg at han skal klare å stå opp tidlig og 'får gjort noe'...

[Gjest ts]

Hyggelig at så mange er enige i at det er irriterende, var redd det bare var jeg som var sær, he he

Nå har jeg snakka med han og han er jo enig i at det er et problem, han vil jo gjerne komme seg opp. Så vi skal gå til innkjøp av en god, gammeldags vekkerklokke UTEN snooze-funksjon!

[Gjest Bond]

Du kan også bruke 'Den Sinte Samboeren'-metoden... Dvs, kaste ham ut fra senga. Fysisk :-D

[Gjest Gjest]

Spark ham i nøttene!

[Gjest zzz]

Hehehe, jeg ler godt av denne tråden! Jeg er notorisk snoozer selv.. snoozer i rundt en time hver eneste dag.. Setter på vekkerklokka tidligere enn jeg MÅ stå opp, fordi jeg vet at jeg ikke klarer å stå opp på første ring.

Men jeg synes egentlig ikke du har så mye du skulle ha sagt så lenge det er du som er på besøk hos han..

Hos meg og sambo er det rett og slett den som skal opp tidligst som bestemmer hva vekkerklokka står på. Så våkner begge når førstemann må opp uansett. (vel.. etter litt snoozing da.)

[Gjest Gjest]

Flytt klokka så han må stå opp for å skru den av. Det har funka her i huset

[Gjest ts]

Men jeg synes egentlig ikke du har så mye du skulle ha sagt så lenge det er du som er på besøk hos han..

Sant nok det, men han blir fryktelig furten hvis jeg ikke sover hos han;)

han innbiller seg at han ikke får sove hvis ikke jeg er der..

[Gjest ts]

Flytt klokka så han må stå opp for å skru den av. Det har funka her i huset

ja, jeg prøvde det et par ganger, men det endte med at jeg måtte stå opp og skru den av for jeg ble gal av ringinga, he he;)