Forelsket i opptatt mann

[Gjest Forelsket og frustrert (32)]

Hei dere - kan noen gi meg tilbakemeldinger og råd?

her er story'en:J eg har surret meg inn i noe jeg trodde jeg aldri skulle tillate meg selv å gjøre. Traff en mann på en utenlandsferie like før jul, og det sa fullstendig pang mellom oss. Jeg er singel og søkende, mens det viste seg at han har en samboer. De har vært sammen i åtte år, har ingen barn. Selv har jeg heller ikke barn. Han er to år yngre enn meg. Vi har ikke hatt sex, men vi er svært fysisk og psykisk tiltrukket av hverandre. Vi har kysset og sovet sammen to ganger, tatt på hverandre -men ikke hatt sex. Vi har pratet mye på telefon,. sendt meldinger og truffet hverandre ved tre anledninger etter ferien vi møttes på. I tillegg har han gitt meg noen hyggelige gaver. Han har aldri tidligere vært utro mot samboeren sin, og har ikke fysisk vært det nå heller (selvom det er et definisjonsspørsmål). Han kvier seg for å dumpe henne, fordi hun visstnok er helt avhengig av ham og forholdet deres. De har ikke hatt sex på over et halvt år, og han har sagt til meg at han ikke vet om han orker å være sammen med henne lenger. Han har også sagt til meg at han er svært forelsket i meg. De har pratet om problemene sine (han tok det opp for 1,5 uke siden), og han har nå lovt at han skal gi forholdet en siste sjanse. For hennes del. Han er veldig åpen om alt sammen, og forteller meg om hennes reaksjonsmønster. Hun er knust fordi han tar opp problemer som hun ikke ser at de har. Hun synes forholdet deres er bra. Han synes det er lite igjen og hente der. Likevel er han villig til å prøve. Jeg settes på vent. Og jeg er faktisk villig til å vente litt, dersom det er det beste for alle parter.

Jeg tror ikke hun vet om meg. Er nesten sikker på det. For hadde hun visst at han var forelsket i en annen - da hadde hun vel ikke tålt dette forholdet lenger hun heller? Selv sitter jeg og kan ikke gjøre noe annet enn å vente, eventuelt analysere meg i hjel. Det jeg lurer på er om noen der ute har vært i en liknende situasjon? Jeg synes fryktelig synd på henne, på ham, på dem, på meg selv og på oss. Er det riktig av ham å være sammen med henne på grunn av omsorgen, fordi hun er avhengig av ham, fordi han ikke vil såre henne, fordi han er redd hun vil bli innlagt hvis han gjør det slutt? Bør han ikke ta hensyn til sine følelser han har for meg? Jeg trenger råd, både for min egen del og hva jeg kan råde ham til å gjøre. Jeg vet vi hadde blitt et bra par. Jeg er jo vilt forelsket, og er redd for å innbilde meg ting som ikke det er noen realitet i . Derfor søker jeg råd her i dette forumet. Samtidig vil jeg også si at jeg i utgangspunktet ikke vil ødelegge noe. Det er jo ikke min skyld at han er forelsket i meg og ikke i henne. Jeg kommer heller aldri til å gå til det skritt at jeg kontakter henne for å fortelle hva han driver med (selvom hun fortjener å vite det).

Tror dere det blir slutt mellom dem?

Hilsen frustret dame på 32 fra vestlandet -

[Gjest Gjest]

Tror dere det blir slutt mellom dem?

Nei.

Finn deg din egen mann istedet for å prøve å stjele andre sine.

[Gjest Tigress]

Det her går ingen veg, det gjer det sjeldan. Kom deg vidare.

[Gjest marihan]

Finn deg en mann som ikke er opptatt!

[Gjest Gjest]

Hei dere - kan noen gi meg tilbakemeldinger og råd?

her er story'en:J eg har surret meg inn i noe jeg trodde jeg aldri skulle tillate meg selv å gjøre. Traff en mann på en utenlandsferie like før jul, og det sa fullstendig pang mellom oss. Jeg er singel og søkende, mens det viste seg at han har en samboer. De har vært sammen i åtte år, har ingen barn. Selv har jeg heller ikke barn. Han er to år yngre enn meg. Vi har ikke hatt sex, men vi er svært fysisk og psykisk tiltrukket av hverandre. Vi har kysset og sovet sammen to ganger, tatt på hverandre -men ikke hatt sex. Vi har pratet mye på telefon,. sendt meldinger og truffet hverandre ved tre anledninger etter ferien vi møttes på. I tillegg har han gitt meg noen hyggelige gaver. Han har aldri tidligere vært utro mot samboeren sin, og har ikke fysisk vært det nå heller (selvom det er et definisjonsspørsmål). Han kvier seg for å dumpe henne, fordi hun visstnok er helt avhengig av ham og forholdet deres. De har ikke hatt sex på over et halvt år, og han har sagt til meg at han ikke vet om han orker å være sammen med henne lenger. Han har også sagt til meg at han er svært forelsket i meg. De har pratet om problemene sine (han tok det opp for 1,5 uke siden), og han har nå lovt at han skal gi forholdet en siste sjanse. For hennes del. Han er veldig åpen om alt sammen, og forteller meg om hennes reaksjonsmønster. Hun er knust fordi han tar opp problemer som hun ikke ser at de har. Hun synes forholdet deres er bra. Han synes det er lite igjen og hente der. Likevel er han villig til å prøve. Jeg settes på vent. Og jeg er faktisk villig til å vente litt, dersom det er det beste for alle parter.

Jeg tror ikke hun vet om meg. Er nesten sikker på det. For hadde hun visst at han var forelsket i en annen - da hadde hun vel ikke tålt dette forholdet lenger hun heller? Selv sitter jeg og kan ikke gjøre noe annet enn å vente, eventuelt analysere meg i hjel. Det jeg lurer på er om noen der ute har vært i en liknende situasjon? Jeg synes fryktelig synd på henne, på ham, på dem, på meg selv og på oss. Er det riktig av ham å være sammen med henne på grunn av omsorgen, fordi hun er avhengig av ham, fordi han ikke vil såre henne, fordi han er redd hun vil bli innlagt hvis han gjør det slutt? Bør han ikke ta hensyn til sine følelser han har for meg? Jeg trenger råd, både for min egen del og hva jeg kan råde ham til å gjøre. Jeg vet vi hadde blitt et bra par. Jeg er jo vilt forelsket, og er redd for å innbilde meg ting som ikke det er noen realitet i . Derfor søker jeg råd her i dette forumet. Samtidig vil jeg også si at jeg i utgangspunktet ikke vil ødelegge noe. Det er jo ikke min skyld at han er forelsket i meg og ikke i henne. Jeg kommer heller aldri til å gå til det skritt at jeg kontakter henne for å fortelle hva han driver med (selvom hun fortjener å vite det).

Tror dere det blir slutt mellom dem?

Hilsen frustret dame på 32 fra vestlandet -

At en mann driver å utleverer sin samboer igjennom mange år.....stiller jeg ? til. Forteller om reaksjonsmønster, at de ikke har hatt sex ol.....

dette er nedverdigende for hans samboer, og ikke minst for han selv.

jeg har ikke villet vite slike intime detaljer om et menneske jeg ikke kjenner.

er han voksen og vil ut av forholdet, så gjør man det på skikkelig vis.

Høres ut som han vil holde deg varm og gående.

[Gjest Gjest]

Siden du selv bringer opp skyldspørsmålet, så er du vel ikke direkte uskyldig i at mannen har blitt så dypt involvert i deg. Med mindre han løy til deg om at han var singel da du møtte ham på ferien.

Jeg syns også det er veldig merkelig at han har det så fælt i forholdet mens hun har trodd at alt har vært bra. Eller skyldes det at hun er mentalt ustabil og syk? Jeg tror mange som forelsker seg i andre lett begynner å lete opp feil i forholdet og konstruere problemer og direkte og indirekte, bevisst eller ubevisst legge opp til at forholdet skal bli dårligere FORDI de da har ryggen fri og bedre samvittighet over at de er forelsket i noen andre. Og hvordan kan et forhold bli bra hvis man er forelsket i noen andre i det hele tatt? Noen som sitter klar som et egg og venter?

Hadde det vært noen baller på denne mannen så hadde han tatt dette på egen kappe og stått for det han har gjort, uten å bruke feige-varianten der det nærmest er hun som blir sviktet som er den fæle. Hadde det vært noe guts i ham så hadde han stått for at han har sviktet henne og latt henne få en mulighet til å komme over ham og videre. At han ikke kan forlate henne fordi han skal skåne henne høres bare så utrolig kvalmt ut. Tror du virkelig at hun skånes ved at han snakker slik om henne og ved at han bedrar henne, holder deg på gress og liksom er en helgen som ofrer seg for henne?

Håper for deg at du klarer å stenge ham ut av livet ditt til han har bestemt seg.

[Jigva]

Om han kommer til å forlate henne kan ikke noen her inne svare på. Det er bare han som kan svare på det.

Jeg vet hvilken situasjon han befinner seg i. Min samboer hadde et lignende forhold før meg (leeeenge før meg) Han var sammen med en psykisk syk jente, hun hadde depresjoner, spiseforstyrrelser og manipulerende. Han var sammen med henne i 2 år, det siste året mistrivdes han, men han var livredd for at hun kom til å ta selvmord om han dro. Hun var altfor avhengig av han, da han endelig kom seg bort orket han ikke å være i noe forhold på over 1 år.. til han møtte meg.

Jeg synes ikke du skal sitte på vent og vente på han! Du vet ikke hva som skjer i det forholdet, og om han bryter det forholdet så vet du ikke om han kommer til å være klar for et nytt.

Det er egoistisk av han å be deg vente til han er ferdig med denne dama.

Lev livet ditt, flørt med andre, kos deg, og glem han til han er ferdig med denne dama, om han da tar kontakt så kan du jo møte han om du fortsatt vil og fortsatt er singel!

Sender en stoooor klem til deg

[Tropehus]

Hei og stakkars deg jeg skjønner at dette ikke er en grei situasjon. Jeg har selv vært borti liknende saker. Jeg tror dessverre ikke at dette går i din favør.

Jeg støtter det en av de andre sier her med at han holder seg varm ved å "betro" seg til deg. Kanskje er det også ekte betroelser fra hans side, en måte å lette hjertet på. For deg er det et tegn på at du er viktigere enn henne osv. Her tror jeg kort og got at han holder deg varm og har det spennende med deg mens han nyter tryggheten og det velkjente ved henne. Kort og godt det beste fra begge verdener, men ikke en varig løsning - dessverre.

[Gjest Gjest_stjerna_*]

Beklager men min samboer var utro mot meg og etterpå kom det frem at han foret elskerinnen sin bmed masse sprøyt om at vi hadde det dårlig hadde samlivsproblemer og at sex var en mangelvare. Sannheten var at vi har aldri har hat samlivsproblemer og sex hadde vi ca 4 ganger i uken alle de 5 årene vi var sammen. Sanheten var at han solte seg i hennes beundring og nøt oppmerksomhete han fikk. Løgnene han leverte sikret ham muligheten til å få i pose og sekk................. og hun fikk absolutt høre det hun ønsket og var tilgjengelig.

[Gjest Ali kaffe kurerer gruff]

Hvordan vet du at han ikke lyver da, kanksje han har vert utro før, og rett og slett er ute etter litt i spenningen i kvardagen??

Kom deg vekk fra han, å heller prøv igjen om du fortsatt vil ha han den dagen han eventult ender opp som singel, hørt denne før? en gang utro, alltid utro....

( mener selvsagt ikke at dette gjelder i alle tilfeller, men jeg hadde vertfall tenkt over det) Jeg syns det er utrokap det han driver med.

Å til sist kan jeg fortelle deg at jeg ble noe betatt av en mann en gang(jeg visste ikke at han hadde samboer da.)

En dag skulle han komme til meg og lurte på kor han kunne sette bilen henne, for han ville ikke att noen skulle se han var hos meg, da blei jeg mistenksom og fekk tilslutt ut av han at han hadde samboer.

Han kom med den leksa om at hun var kjedeli, å han var ikke forelska i ho lengre, han var lei,og mye mer, han skulle nå gjøre det slutt å satse på oss.

Jeg ble så sint at jeg heiv han på dør, han ringte meg og sa det var slutt med han og dama senere, og skreiv at han hadde vert en idiot og lurte på om vi ikke kunne begynne på nytt.

Jeg var dum og naiv og ga han tvilsomt en ny sjanse til å vise hvem han var, og for å sjekke ut om han virkelig var noe å satse på.

I dag har vi ikke kontakt, men han er fortsatt sammen med samboaren han hadde da jeg traff han, og er nå pappa....og det var aldri slutt mellom di..

Men dette var min erfaring, det trenger jo ikke å bli slik for deg, ville berre fortelle deg min historie

[Gjest Samboerske28]

Dette er et interessant og vanskelig dilemma for alle parter. Og det er mange historier som dette, dessverre.

Hvis samboeren min hadde kommet til meg og sagt at han ikke så noe mer å hente i forholdet vårt, og at han mente vi burde gjøre det slutt - og jeg i tillegg IKKE synes vi hadde problemer. Da HAR man problemer. Hvis jeg i tillegg hadde svart med å si at jeg var totalavhengig av å ha ham i livet mitt og true ham med det - da føler jeg at jeg hadde sunket på et farlig lavt nivå. Men hun er nok også kanskje sjokkert, uten at noen av oss vet det. Det kan hende hun trenger tid til å innse at de har problemer. Spekulasjoner det også, men en mulighet.

Hvis han har fortalt om deg; at han har datet deg, sovet med deg, er forelsket i deg, har gitt deg gaver og hatt masse kontakt med deg + at han har snakket om henne til deg. Hvis han har sagt dét til henne (noe han BØR gjøre), - ja da bør hun legge på dør og droppe hele forholdet til ham. Dakan hun gå ut av det med hevet hode også. Nå blir hun lurt og du lurt. Han lurer likevel seg selv mest.

Hun samboeren hans trenger nok litt hjelp av et eller annet slag, så vil hun klare seg fint uten ham. Hun ser det bare ikke selv.

Lykke til til alle parter.

What goes around comes araound, folkens.

[Gjest Frustrert og forelsket (32)]

Hvordan vet du at han ikke lyver da, kanksje han har vert utro før, og rett og slett er ute etter litt i spenningen i kvardagen??

Jeg vet det fordi vi har en felles venn som han også betror seg til. De kjenner hverandre meget godt, og denne felles vennen stoler også jeg 100% på. Det er en person i min familie/nærmeste krets.

Vil for øvrig takk for mange bra innspill her, og fortsetter gjerne diskusjonen. Det hjelper å høre andres syn på saken, ikke minst andres erfaringer.

[Gjest Gjest]

Ok, om det skulle vise seg at han ikke har vært utro før, så vet du likevel ikke hans hensikt med deg. Det er selvsakt mulig at han forteller sannheten. Det er lett å forelske seg etter 8 års samliv, det er ikke sikkert forholdet deres er bra. MEN; du må i så fall få ham til å bevise dette for deg. Han er jo tydeligvis en mann som er i stand til å gå bak ryggen til kjæresten som han har vært sammen med i 8 år, så du må nesten sikkre deg at han ikke går bak din rygg også.

Det er veldig viktig at han ikke opplever at du sitter og venter på ham, uansett hva han gjør og at han kan fortsette å få oppmerksomhet fra deg så sant han har valgt henne. Jeg skjønner jo klart at det ikke er lett å la være å ta kontakt med ham, særlig om han enda er pågående med deg. Men dersom du ikke gjør dette vil du aldri få svar på hans hensikter. Jeg kan også tenke meg at dette kan lure i bakhodet ditt selv i fremtiden OM han velger å gå fra henne.

Men han har jo også tatt sitt valg. Han ønsker å fortsette med henne, så hva annet skal du egentlg gjøre enn å trekke deg tilbake? Tenker du ikke på at han ligger i hennes seng hver kveld, ved siden av henne, gjerne naken? Hadde en mann som virkelig var glad i deg gjort dette? Han gjør det jo faktisk av egen fri vilje også. Han skylder på henne, men om han ville kunne han gått fra henne. Så enkelt er det desverre.

Jeg ønsker deg så masse lykke til. Jeg skal ikke kjefte på deg, du vet selvsakt selv at dette ikke er lurt. Jeg forstår at det er lett å forelske seg, og at man desverre da blir mindre kritisk. Men dette betyr klart ikke at du kan la forelskelsen styre deg. Du må la ham få lov å ta sitt eget valg. Kanskje velger han deg, men om du trekker deg tilbake vil du vite dette mer sikkert. Dersom han går fra henne er det virkelig deg han vil ha. Gir du ham mulighet til å få deler av deg og dine tanker, mens han enda er sammen med henne, så vil du alltid ha spørsmålet om hans hensikter hengende over deg.

[Gjest Gjest]

Jeg ønsker deg lykke til :-) Sett alle kluter til, forfør han og vis at du er verdt å oppgi samboeren for. Forholdet deres tar sikkert uansett slutt med så dårlige forutsetninger. Nei, kapre han du, og nye han :-)

[Gjest Gjest]

Og du? Du er ikke ansvarlig for utroskapen hans, det er det bare han som er :-)

[Gjest "gode råd er dyre"]

1) Finn deg en venn / elsker mens han finner ut av sitt forhold.

2) Ikke vær med på å ødelegge et forhold.

3) la han få være alene en tid etter et event. brudd med samboern

4) hvis det fortsatt er liv laga etter dette så hopp i det !!

[honey21]

Vær så snill, ikke ødelegg forholdet mellom de to. IKKE vær den kvinnen som gjør dette. La de finne ut situasjonen selv. Det er lett at "følelsene" mellom dere to tar overhånd og at han derfor forlater samboeren sin på feil grunnlag. Jeg synes du bør bryte kontakten med ham.

Tro meg, disse rådene kommer rett fra hjertet fra en som har opplevd det selv.

[Gjest antigartner]

Vil du kunne stole på ham hvis han går fra samboeren sin for at dere skal være kjærester?

I den situasjonen har han har tross alt bevist at han er i stand til å være utro (i alle fall mentalt, men også fysisk etter mine definisjoner) og forlate en kjæreste til fordel for en annen.

[Gjest vært der]

Var i akkurat samme situasjon som deg. Ble kjent med en gutt, som viste seg å være gift. De hadde vært sammen i tilsammen 8 år og hadde to barn sammen. Han betrodde seg til meg, fortalte om hvordan forholdet deres hadde vært de siste årene. Han ønsket seg ut av forholdet, og var forelsket i meg. En mnd etter at vi møttes første gangen flyttet han ut av huset. Eneste forskjellen var at de var enig om bruddet. Det var ikke noe å kjempe for lenger.

[Gjest Gjest]

Hei dere - kan noen gi meg tilbakemeldinger og råd?

her er story'en:J eg har surret meg inn i noe jeg trodde jeg aldri skulle tillate meg selv å gjøre. Traff en mann på en utenlandsferie like før jul, og det sa fullstendig pang mellom oss. Jeg er singel og søkende, mens det viste seg at han har en samboer. De har vært sammen i åtte år, har ingen barn. Selv har jeg heller ikke barn. Han er to år yngre enn meg. Vi har ikke hatt sex, men vi er svært fysisk og psykisk tiltrukket av hverandre. Vi har kysset og sovet sammen to ganger, tatt på hverandre -men ikke hatt sex. Vi har pratet mye på telefon,. sendt meldinger og truffet hverandre ved tre anledninger etter ferien vi møttes på. I tillegg har han gitt meg noen hyggelige gaver. Han har aldri tidligere vært utro mot samboeren sin, og har ikke fysisk vært det nå heller (selvom det er et definisjonsspørsmål). Han kvier seg for å dumpe henne, fordi hun visstnok er helt avhengig av ham og forholdet deres. De har ikke hatt sex på over et halvt år, og han har sagt til meg at han ikke vet om han orker å være sammen med henne lenger. Han har også sagt til meg at han er svært forelsket i meg. De har pratet om problemene sine (han tok det opp for 1,5 uke siden), og han har nå lovt at han skal gi forholdet en siste sjanse. For hennes del. Han er veldig åpen om alt sammen, og forteller meg om hennes reaksjonsmønster. Hun er knust fordi han tar opp problemer som hun ikke ser at de har. Hun synes forholdet deres er bra. Han synes det er lite igjen og hente der. Likevel er han villig til å prøve. Jeg settes på vent. Og jeg er faktisk villig til å vente litt, dersom det er det beste for alle parter.

Jeg tror ikke hun vet om meg. Er nesten sikker på det. For hadde hun visst at han var forelsket i en annen - da hadde hun vel ikke tålt dette forholdet lenger hun heller? Selv sitter jeg og kan ikke gjøre noe annet enn å vente, eventuelt analysere meg i hjel. Det jeg lurer på er om noen der ute har vært i en liknende situasjon? Jeg synes fryktelig synd på henne, på ham, på dem, på meg selv og på oss. Er det riktig av ham å være sammen med henne på grunn av omsorgen, fordi hun er avhengig av ham, fordi han ikke vil såre henne, fordi han er redd hun vil bli innlagt hvis han gjør det slutt? Bør han ikke ta hensyn til sine følelser han har for meg? Jeg trenger råd, både for min egen del og hva jeg kan råde ham til å gjøre. Jeg vet vi hadde blitt et bra par. Jeg er jo vilt forelsket, og er redd for å innbilde meg ting som ikke det er noen realitet i . Derfor søker jeg råd her i dette forumet. Samtidig vil jeg også si at jeg i utgangspunktet ikke vil ødelegge noe. Det er jo ikke min skyld at han er forelsket i meg og ikke i henne. Jeg kommer heller aldri til å gå til det skritt at jeg kontakter henne for å fortelle hva han driver med (selvom hun fortjener å vite det).

Tror dere det blir slutt mellom dem?

Hilsen frustret dame på 32 fra vestlandet -

NAIV""""""""