Hvilke rettigheter har denne faren...

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Jeg har en venn som har fått ett barn med en dame. De har ett ustabilt forhold, han bor i perioder hos henne og perioder i sin egen leilighet. De er ikke gift eller samboere. Hvordan er hans rettigheter til dette barnet?? Han står kun oppført som far på papirene. Tror hun har foreldreansvaret. Må de ordne en samværsavtale seg imellom? Vet han ønsker delt omsorg, kan han få dette uten problem? Han er redd for å gjøre noe slik at hun gjør det vanskerlig for han å få se barnet sitt.

Ergo, vi har en liten greie på gang, meg jeg tviler på at det blir noe ut av det for han er så redd for henne, og for at hun kan gjøre ting veldig vanskerlig for han mht samværsrett med dette barnet....

Noen som vet noe om dette????

[Gjest Gjest]

Han kan ikke få delt omsorg hvis moren ikke går med på det.

Foreldreansvar vil han imidlertid få hvis han ønsker det. Og samvær, tilpasset barnets alder. Han bør kontakte familievernkontoret.

[Far til 2]

Jeg forstår godt at han er redd for at mor skal lage problemer mht bsamværet. Men i hovedsak skjer dette oftest når a) mor bor på et sted som ikke regne som hennes "hjemplass" (dvs at hun har nære familiemedlemmer andre steder i landet) og på den måten flytter for å prioritere seg selv. b) når mor treffer en kjæreste fra et annet sted i landet og prioriterer seg selv fremfor barnet.

Det er tragisk at det fortsatt finnes foreldre som prioriterer seg selv fremfor barna på en slik måte.

Jeg har selv vært i tilsvarende situasjon, og jeg vet hvor tungt det er å leve slik med lånt tid med barna.

Men for å gå tilbake til spørsmålene dine.

a) Far bør kreve foreldreqansvar. Dette får han ganske enkelt ved å be om mekling. En oppegående mekler vil forklare mor at hun ikke vil kunne nekte far dette, og at en domstol vil sette spørsmålstegn ved hennes samarbeidsvilje hvis hun forsøker å begrense fars foreldreansvar.

Hvis hun likevel nekter er det mulig å få dette gjennom rettsmekling. Dette er en domsavsigelse som koster noen få tusen og som oftest gjøres uten advokater tilstede. Mor må ovefor dommeren bevise at far ikke er egnet til omsorg for å nekte far dette.

Når far har fått foreldreansvar har han rett til informasjon om barnet fra lege/helsestasjon, barnehage, skole, etc. Han kan også nekte mor å flytte til utlandet med barnet.

b) Far kan ikke kreve felles omsorg. Om mor nekter vil han i så tilfelle måtte kreve omsorgen alene og deretter gi barnet mulighet til like mye samvær med mor som med far.

Om mor er utenlandsk statsborger er det vesentlig enklere for far å få omsorgen fordi det gir større sansynlighet for at mor vil flytte ut av Norge.

c) Fars beste mulighet til å følge opp barnet i fremtiden vil være at han er tilgjengelig for barnet også idag. Det vil gi barnet et forhold til far som blir vanskeligere å knekke senere. På sikt kan det gi barnet mulighet til å flytte til far (slik som våre barn valgte å gjøre for en tid tilbake).

OBS! Far må være oppmerksom på at det er en del uegnede meklere der ute. Det tilsier at de vet det er lettere å få far til å gi seg enn det er å få mor til å gi seg. Noen går så langt (slik som jeg opplevde) at de påstår at barnet i realiteten aldri vil kunne sikres samvær med far fordi mor altid vinner en rettsak. DETTE ER VELDIG FEIL. Far (og mor) kan når som helst kreve ny mekler og nytt meklingskontor uten å angi noen årsak for et slikt ønske.

[Gjest Gjest(trådstarter)]

takker veldig for utfyllende svar ..har ett par spørsmål bare...hvorfor kan ikke far få delt omsorg hvis han ønsker det ? Og hvordan blir disse samværsavtalen avtalt..er det en muntlig avtale mellom mor og far. Isåfall kan denne faren ikke snu seg rundt for da kan mor bli rasende og nekte han samvær....

[Gjest Gjest]

må bare legge til at hun kan lage vanskeligheter for han fordi hun ikke vil at han skal finne seg noen andre...

[Far til 2]

takker veldig for utfyllende svar ..har ett par spørsmål bare...hvorfor kan ikke far få delt omsorg hvis han ønsker det ?

Fordi en eller fler ar regjeringenes "rådgivere" har anbefalt å ikke akseptere felles omsorg ved dom. En av disse "rådgiverene" heter Raundalen. Han er psykolog og selvutnevnt ? feminist (ihvertfall definert som feminist). Han har sagt at barn på generelt grunnlag bør bo hos mor, og ettersom han ikke har noen god faglig dokumentasjon for sin påstand har han benyttet "Tradisjon" som et argument for at mor bør ha omsorgen.

Denne mannen blir nå stadig oftere oversett at nye fagfolk fordi ny kompetanse setter spørsmålstegn ved mange av hans påstander fordi de er gammeldagse og vanskelig å forsvare rent faglig. Mannen fungerer ikke lenger som regeringenes rådgiver i den grad han gjorde tidligere fordi stadig fler av hans kolleger setter spørsmålstegn ved hans faglige dokumentasjon for påstandene.

Han holder imidlertid fortsatt foredrag for bl.a. sosionomer (som er meklere) og denne yrkesgruppen preges den dag av dise gamle påstandene. Fedre må derfor se opp for yrkesgrupper som henviser til Raundalen.

Barneloven, som i utgangspunktet var tiltenkt å ivareta barna, er skrevet på en tid da Raundalen fortsatt var regnet som faglig kompetent. Regjeringene laget den gang et lovverk som NEKTET barn felles omsorg selv om barnet ga uttrykk for at dette var ønskelig. Bare det å lage et lovverk som skal ivareta barna, og som samtidig nekter å la barn få treffe begge foreldrene like mye, sier mye om rådgiverenes fokus på den tiden loven ble skrevet.

Uansett er Barneloven slik idag at dommere er nektet å dømme felles omsorg å tvinges til å overse barnas ønsker og behov.

Og hvordan blir disse samværsavtalen avtalt..er det en muntlig avtale mellom mor og far. Isåfall kan denne faren ikke snu seg rundt for da kan mor bli rasende og nekte han samvær....

Samværsavtaler er en skriftlig avtale som bl.a. går på hvor ofte barnet skal få være sammen med samværsforelder og hvordan samværet skal gjennomføres forøvrig (henting, levering, ferieavvikling, deling av bursdager, deling av 17-mai, jul, nyttår, påske, pinse, sommer, høstferie, etv, etc). Begge foreldrene skriver under på avtalen.

OBS! Denne avtalen er ikke juridisk binnende. Men den setter mor eller far i et veldig dårlig lys mht samarbeid om barnets beste om avtalen brytes. For å gjøre avtalen juridisk binnende må avtalen ratifiseres av f.eks Fylkesmannen (dette krever at begge foreldrene er enig om en slik ratifisering). Jeg forselår i dette tilfellet at far ikke nevner noe om ratifisering eller gjøre avtalen juridisk binnende, og isteden får frem en avtale som sikrer barnet samvær. Han vil likevel kunne påpeke bostedsforelders manglende samarbeidsvilje ved en senere rettsak om mor velger å bryte avtalen.

må bare legge til at hun kan lage vanskeligheter for han fordi hun ikke vil at han skal finne seg noen andre...

Det er et veldig vanlig problem om en av foreldrene får ny kjæreste i den turbulente tiden etter et brudd. Om mulig bør foreldrene i slike tilfeller tone ned sitt nye engasjement en periode slik at det ikke oppstår unødige konflikter (mener JEG).

Forsøk først med samarbeid. Som oftest når en mye lenger ved å svelge en kamel eller ti, fremfor å stå på sin rett. Dette er imidlertid vanskelig (umulig ?) om en samtidig ser at barnet blir hindret samvær med div spekulative metoder. Men forsøk. Gpr det ikke bør far kontakte en advokat som er SPESIALIST på FAMILIESAKER. Men før det bør han overtale mor til delt foreldreansvar og deretter mest mulig samvær (også mor vil ha behov for fritid i årene som kommer, og vil ha nesten like mye glede av at far stiller opp, som barnet vil ha).

Lykke til.

[Gjest andrassy]

Grunnen til at delt bosted IKKE idømmes av retten i dag, er en erkjennelse av at når en sak havner i retten, så er ikke samarbeidsklimaet av en slik art at delt bosted er noen god løsning for BARNET.

Dersom delt bosted skal fungere for BARNET så er man avhengig av at foreldrene faktisk greier å samarbeide. Ellers blir barnet boende i en evig konfliktsituasjon. En annen sak er at barnet i dette tilfellet åpenbart er lite, og da er det heller ingen fagfolk som anbefaller delt bosted.

Far bør selvsagt på egen hånd finne ut av sine rettigheter. Dette kan han gjøre ved å kontakte familievernkontoret, hvor de også har brosjyrer som forklarer mer inngående samvær/felles foreldreansvar etc. Far har faktisk et eget ansvar for å finne ut av situasjonen, og ikke bare tro/synse, høre på idioter på en tilfeldig nettside. Er han en voksen mann som ønsker å ta ansvar for den situasjonen han har havnet i, så greier han også å ta rede på hvilke rettighetere han har........

[Gjest Gjest]

Jeg forstår godt at han er redd for at mor skal lage problemer mht bsamværet. Men i hovedsak skjer dette oftest når a) mor bor på et sted som ikke regne som hennes "hjemplass" (dvs at hun har nære familiemedlemmer andre steder i landet) og på den måten flytter for å prioritere seg selv. b) når mor treffer en kjæreste fra et annet sted i landet og prioriterer seg selv fremfor barnet.

Her er vi igang igjen - hets mot mor.

Jeg vil gjerne at du - far til 2 - finner en skikkelig statistikk som viser at de ovennevnte grunnene er hovedgrunner til at mødre med eneomsrogen flytter. Og da mener jeg en statistikk som viser det direkte, ikke en av dine vanlige svadagreier.

Å forutsette at det mor gjør pr. def er for å 1)skade/ødelegge for far og 2) ødelegge for barna er iallfall IKKE noe særlig til utgangspunkt for å få til et godt samarbeid. I de aller, aller fleste tilfeller er det heller ikke sant, det overveiende flertall av mødre har sine barns beste for øye.

[Far til 2]

Grunnen til at delt bosted IKKE idømmes av retten i dag, er en erkjennelse av at når en sak havner i retten, så er ikke samarbeidsklimaet av en slik art at delt bosted er noen god løsning for BARNET.

Hvis du har rett betyr det at felles omsorg som utgangspunkt vil sikre langt flere barn samvær med sine samværsforeldre.

La oss derfor håpe at politikerene legger til rette for et bedre samarbeidsklima (ref felles omsorg som utgangspunkt) slik at vi slipper den stadig økende mengden med rettsaker.

Dersom delt bosted skal fungere for BARNET så er man avhengig av at foreldrene faktisk greier å samarbeide. Ellers blir barnet boende i en evig konfliktsituasjon. En annen sak er at barnet i dette tilfellet åpenbart er lite, og da er det heller ingen fagfolk som anbefaller delt bosted.

Vil bare nevne i denne forbindelsen at manglende samvær er hovedårsaken til at så mange foreldre ikke klarer å samarbeide. De har rett og slett ingenting å samarbeide om (barnet har med andre ord ingen eller svært lite samvær). Når slike saker havner i retten kan en ikke si at dommeren ikke skal ha rett til å idømme barnet rett til felles omsorg. Det er jo lovverket som har gitt foreldrene mulighet til å frata barnet omsorg fra begge. Da er det dette som må rettes opp først.

Far bør selvsagt på egen hånd finne ut av sine rettigheter. Dette kan han gjøre ved å kontakte familievernkontoret, hvor de også har brosjyrer som forklarer mer inngående samvær/felles foreldreansvar etc. Far har faktisk et eget ansvar for å finne ut av situasjonen, og ikke bare tro/synse, høre på idioter på en tilfeldig nettside. Er han en voksen mann som ønsker å ta ansvar for den situasjonen han har havnet i, så greier han også å ta rede på hvilke rettighetere han har........

Problemet er mer komplisert enn som så.

Som tidligere nevnt er det en del kommunalt ansatte som fremstiller loven ihht egen oppfatning/ønske. mange fedre mister allerede på dette tidspunkt troen på at det er mulig å bedre situasjonen for barnet.

Når vi samtidig vet at en "uegnet" psykolog som har begrenset oppdateringen av egen kompetanse, velger å promotere sine feministske påstander ovenfor sosionomer, etc, blir det vanskelig å få frem nøytral informasjon. Det er derfor viktig å hente informasjon der det er mulig.

Det er flott at denne mannen forsøker å finne et riktig inntrykk av barnets muligheter til samvær uten å stole på noen få uegnede personer som promoterer subjektive meninger. Jeg gjorde dessverre den feilen da mor og jeg gikk fra hverandre. Det fikk barna lide for i lang tid desverre. Informasjon fra et bredere spekter av kilder vil derfor være en stor fordel.

[Far til 2]

...

...

Å forutsette at det mor gjør pr. def er for å 1)skade/ødelegge for far og 2) ødelegge for barna er iallfall IKKE noe særlig til utgangspunkt for å få til et godt samarbeid. I de aller, aller fleste tilfeller er det heller ikke sant, det overveiende flertall av mødre har sine barns beste for øye.

Derfor flytter oppegående foreldre kansje 250 mil fra barnet ?

Vil du si at en oppegående far med vilje til å ha fokus på barnet og barnets rett til samvær, velger å flytte så langt at samvær bare kan gjennomføres en sjelden gang hvert år ?

Hvis du mener det vil det være noe tilsvarende mht mødre. Men ettersom det settes strengere krav til bostedsforeldre enn samværsforelder, synes det rart at en skal oppmuntre bostedsforeldre til å frata barn samvær slik de kan gjøre idag. At uegnede fedre velger å flytte kan naturligvis diskuteres mht definisjonen av barnets beste. Men når den som har omsorgen flytter gjør det samme setter jeg spørsmålstegn ved hvilket fokus denne omsorgsforelderen har.

Det er antydet (flere ganger) i dette forumet at mødre på generelt grunnlag er bedre omsorgspersoner enn fedre. Likevel ser vi ut ifra informasjonen som fremkommer i St.meld.29 2002-2003 at det er like mange mødre/bostedsforeldre som flytter som det er fedre/samværsforeldre. Dette indikerer at mødre faktisk ikke er bedre omsorgsforeldre enn fedrene/samværsforeldrene ettersom de viser like lite fokus på barnet som det samværsforelder gjør ved flytting.

Tiden er tydligvis overmoden for endringer som sikrer barn samvær med begge foreldre fordi den som idag er definert som best egnede omsorgsforelder like ofte velger å prioriter seg selv og flytte langt.

Kjønn er med andre ord ingen indikasjon på hvor egnet en er som bostedsforelder.

[Gjest Gjest]

Jeg vil bare takke far til 2 for gode svar på spørmålet mitt....jeg har fått litt bedre oversikt over denne pappaens rettigheter mht samvær og slikt. Og til alle mødre....i denne casen ER det virkelig tilfelle at moren bruker barnet i "kampen" . her vil egentlig far bare det beste for barnet og se det like mye som mor - noe hun nekter han.

Og jeg tror at det er mange slike tilfeller

[Gjest Gjest]

Det er ikke gitt at det er til "barnets beste" å deles likt mellom de to foreldrene. Selv om far mener at det er til barnets beste å deles likt, så betyr ikke det at mor er skrekkelig selv om hun mener at det IKKE er til barnets beste.

Dersom en skal forutsette at begge foreldrene er oppegående, da må også begges mening mht. hva som er barnets beste tas hensyn til. Ikke kun den som har det politisk korrekte synet - dvs. deling av barnet i to.

Det er forøvrig feil det far til 2 sier om at man kan få nytt meklerkontor, dersom man skal til offentlig mekling (f.eks. i forbindelse med sak). Når det skal mekles, er det barnets bosted man tar utgangspunkt i, og mekling blir gjennomført på det kontoret barnets bosted hører til. At man kan be om en annen mekler, det er greit, men ikke at man kan endre kontor. Viser bare at man ikke kan stole på de som tror de "vet" så mye og skriver på et forum som dette.

[Honey Bee]

Jeg vil bare takke far til 2 for gode svar på spørmålet mitt....jeg har fått litt bedre oversikt over denne pappaens rettigheter mht samvær og slikt. Og til alle mødre....i denne casen ER det virkelig tilfelle at moren bruker barnet i "kampen" . her vil egentlig far bare det beste for barnet og se det like mye som mor - noe hun nekter han.

Og jeg tror at det er mange slike tilfeller

Og det er ufattelig trist...selv om far har den beste hensikt kan mor lage et helvete,og far må gå den tunge veien med rettsak.Heldigvis blir disse sakene prioritert i rettssystemet nå.Men selv med dom kan mor/far trenere samvær.

Nå skjer det også at foreldre som trenerer og saboterer risikerer å miste hovedomsorgen,så råd kameraten din til å ikke gi opp:-)

[Far til 2]

Det er ikke gitt at det er til "barnets beste" å deles likt mellom de to foreldrene. Selv om far mener at det er til barnets beste å deles likt, så betyr ikke det at mor er skrekkelig selv om hun mener at det IKKE er til barnets beste.

Det er riktig at det ikke altid er barnets beste med felles omsorg. Men som utgangspunkt tror jeg de fleste oppegående foreldre er enig om at barn bør ha mye (mest mulig ?) omsorg fra begge foreldrene.

Men barnets beste er ofte forskjellig fra barn til barn. Av samme årsak blir det feil å frata barn samvær med samværsforelder, enten dette er mor eller far. Barn KAN høres fra de er 7 år. Jeg vil påstå at de fleste barn BØR høres fra de er 7 år. Og utover det bør flertallet bestemme hvilken omsorgsløsning som bør velges.

Og som du sier er ikke mor skrekkelig selv om hun ikke er enig i felles omsorg. Det som imidlertid èr skrekkelig er at politikere og andre forsøker å frata barn en slik mulighet selv om barna ønsker det. Det er også skrekkelig om mor motarbeider flertallet av de som er involvert i samlivsbruddet (dvs barn og far) fordi dette gir et veldig dårlig utgangspunkt for samarbeid.

Dersom en skal forutsette at begge foreldrene er oppegående, da må også begges mening mht. hva som er barnets beste tas hensyn til. Ikke kun den som har det politisk korrekte synet - dvs. deling av barnet i to.

Å si at felles omsorg kan beskrives som "politisk korrekt" er vel en sannhet med modifikasjoner så lenge politikerene har nektet et slikt alternativ om en av foreldrene har ønsket omsorgen alene. Om en derimot beskriver felles omsorg som et opprør fra grasrota (som velger løsninger som er på tvers av de politiske anbefallingene) så er jeg derimoy enig i at INGEN har enerett på hva som er barnets beste. Dette gjelder både mor, far, "forståsegpåere" og politikere. Derfor bør det åpnes for alternativer som det demokratiske flertallet av de involverte kan akseptere.

Det er forøvrig feil det far til 2 sier om at man kan få nytt meklerkontor, dersom man skal til offentlig mekling (f.eks. i forbindelse med sak). Når det skal mekles, er det barnets bosted man tar utgangspunkt i, og mekling blir gjennomført på det kontoret barnets bosted hører til. At man kan be om en annen mekler, det er greit, men ikke at man kan endre kontor. Viser bare at man ikke kan stole på de som tror de "vet" så mye og skriver på et forum som dette.

Hvis dette er feil er det en ny regel som har kommet nylig. Den PRAKTISKE muligheten til å kreve nye mekler er riktignok sterkt redusert ettersom kravet er redusert fra 3 timer til 1 time (men med tilbud om ytterligere 3-7 timer). Men at retten til å kreve nytt meklingskontor var fjernet var nytt for meg.

Mht "Meklingskontor" så er vel dette også relatert til botetthet, etc. I de større byene/tettstedene vil det ofter være flere meklingskontor som en kan kontakte. Andre steder finnes det kansje bare et meklingskontor de nærmeste 10 milene. Men ettersom det ikke er krav om tradisjonelle familievern kontor, kan meklingen gjennomforøse av advokater, psykologer, leger, prester, etc, etc. Det gir større fleksibilitet og en har større mulighet til å unngå uegnede meklere.

Men for all del. Jeg tar også feil innimellom på lik linje med alle andre.