jeg savner ikke samboeren...!

[Gjest fistel]

Samboeren min er på reise. Jeg er alene hjemme, har vært det i 2 - nesten 3 uker nå. Jeg vet jeg vil tilbringe fremtiden min med ham, men det som ergrer meg litt er at jeg føler ikke at jeg savner han så veldig! Jeg synes nesten det er litt deilig og være alene.. vi har vært samboere i 3 år da, og er hele tiden sammen. Men andre ganger vi har vært fra hverandre har jeg savnet han mye mer enn det jeg gjør nå. Dette kan vel ikke bety at jeg har sluttet og elske han selv om jeg ikke savner han mye? noen som har erfaringer med dette?

[aline]

tja, jeg har ikke all verdens erfaring på området, men jeg tenker som så at det vel er fullt ut mulig å nyte alenetid når partner er bortreist, selv om man likevel er glad i og ønsker å dele livet med ham.

Dersom du kun er sammen med ham fordi du ønsker barn i fremtiden, eller fordi du ikke ønsker å være singel, DA ville jeg nok reagert, men er det derfor du er sammen med ham?

er du glad i ham? det går an å være glad i, uten å savne også, du vet han er borte, du vet han kommer tilbake. Gruer du deg til han kommer tilbake? eller blir det koselig?

[Nabodama]

Samboeren min er på reise. Jeg er alene hjemme, har vært det i 2 - nesten 3 uker nå. Jeg vet jeg vil tilbringe fremtiden min med ham, men det som ergrer meg litt er at jeg føler ikke at jeg savner han så veldig! Jeg synes nesten det er litt deilig og være alene.. vi har vært samboere i 3 år da, og er hele tiden sammen. Men andre ganger vi har vært fra hverandre har jeg savnet han mye mer enn det jeg gjør nå. Dette kan vel ikke bety at jeg har sluttet og elske han selv om jeg ikke savner han mye? noen som har erfaringer med dette?

Har det på samme måte. Mannen min er borte på 2. uka, og jeg har det helt topp:)

Jeg elsker ham, og vil definitivt fortsette livet med ham, men av og til er det godt med en periode, noen dager alene.

Jeg har behov for alenetid, og det har det ikke vært mye av i det siste. Derfor koser jeg meg nå. Men jeg kommer til å kose meg når mannen kommer hjem også.

Du sier dere er sammen hele tiden. Da er det nok godt å være litt alene. Ettersom tiden går i et forhold, vil man ikke oppleve at man alltid savner den andre mye når man er fra hverandre. Og egentlig er det bare sunt.

En har behov for å finne seg selv litt også. Ikke være så avhengig av hverandre at en ikke kan kose seg når en er alene.

[Gjest fistel]

tja, jeg har ikke all verdens erfaring på området, men jeg tenker som så at det vel er fullt ut mulig å nyte alenetid når partner er bortreist, selv om man likevel er glad i og ønsker å dele livet med ham.

Dersom du kun er sammen med ham fordi du ønsker barn i fremtiden, eller fordi du ikke ønsker å være singel, DA ville jeg nok reagert, men er det derfor du er sammen med ham?

er du glad i ham? det går an å være glad i, uten å savne også, du vet han er borte, du vet han kommer tilbake. Gruer du deg til han kommer tilbake? eller blir det koselig?

Nei jeg gruer meg ikke til han kommer tilbake, men det hadde ikke gjort meg noe og vært alene noen dager til. Jeg ser ham virkelig for meg som far til mine barn, jeg er utrolig glad i ham, og er ikke kun sammen med ham pga jeg er redd for og være alene, og heller ikke at barn er noe jeg tenker på og ha med det første, men allikevel skulle jeg ønsket at jeg savnet han mer. Jeg stoler 100 prosent på ham, og vet han ikke kommer til og gjøre noe galt mens han er borte, og det kommer nok til og bli koselig og få han hjem igjen! Men klart det bekymrer meg litt at jeg ikke savner ham mer enn jeg gjør. Vil ikke fortelle han at jeg ikke savner han heller da han ringer meg hele tiden og forteller hvor mye han savner meg, hvor mye han elsker meg, og hvordan han nesten ikke klarer vente til og se meg igjen...

[Gjest Gjest]

Sånne er mitt forhold til alle mennesker. Jeg savner for eksempel aldri foreldrene mine når jeg ikke ser dem (selv om det kan gå lang tid mellom hver gang), men det betyr ikke at jeg ikke er glad i dem.

Det samme gjelder for kjærester. Det eneste unntaket er helt i begynnelsen av forholdet, når man fremdeles er nyforelsket. Da kan savnet bli stort.

[Gjest fistel]

Sånne er mitt forhold til alle mennesker. Jeg savner for eksempel aldri foreldrene mine når jeg ikke ser dem (selv om det kan gå lang tid mellom hver gang), men det betyr ikke at jeg ikke er glad i dem.

Det samme gjelder for kjærester. Det eneste unntaket er helt i begynnelsen av forholdet, når man fremdeles er nyforelsket. Da kan savnet bli stort.

Jeg har det på samme måte, jeg savner heller ikke foreldrene mine, eller venner etc, men klart jeg er glad i dem fordi om. Men jeg husker jo hvor mye jeg savna samboeren før da han var borte. men det kan jo hende det var pga jeg ikke stolte like mye på ham som jeg gjør nå, eller at det var mer forelselsesrusen som gjorde savner større, vet ikke jeg... men skulle ønske jeg savna han litt mer..

[Nana]

Unnskyld meg.... men det får da være måte på å konstruere problemer :-) Dette høres ut som noe jeg kunne gått og tenkt ut selv.. og da pleier det å tyde på at jeg har for lite å gjøre på! Det er jo overhodet ikke noe reelt problem her, er det vel? Du er bekymret for at du ikke savner samboeren din nok - ellers er alt ok??

Virker som dere har et topp forhold, kos deg med det :-)))