De sier det er alltid en som elsker mer i et forhold.

[Gjest Jon Are]

Hei alle sammen. Jeg har ofte hørt at i et forhold så er det alltid en som elsker mest. Det er alltid en part som er litt reddere for å bli forlatt og som ofrer litt mer enn den andre.

Jeg har lest mange av innleggene dere har skrevet her, og det kan virke som om det faktisk er noe i dette.

Hvordan har det vært i dine forhold? Har det vært du som har elsket mest, eller partneren din , eller kanskje har begge elsket like mye?

Selv må jeg innrømme at jeg har følt det sånn at det har vært meg som har elsket høyest de fleste gangene. Selvsagt kan jeg ta feil, men det er min oppfatning ihvertfall.

Hilsen fra Jon Are

[Gjest Gjest_Tulla_*]

Det stemmer sikkert.

Jeg er alltid den som elsker minst. En kald djevel.

[Gjest lillebøll]

Dette har vi faktisk snakket om. Men vi ble ikke enig om hvem som elsket mest, og det er jo kanskje et bra tegn.

Men tror ofte det er slik i forhold.

[Nabodama]

I dette forholdet, som har vart i snart 7 år, var det jeg som elsket mest de første årene.

Nå er det han som elsker mest.

[Gjest Gjest]

Vi viser det på ulike måter også. Noen viser det vha. handling, mens den andre viser det ved kroppskontakt. For noen faller det naturlig å bruke ord, mens den andre vil la være.

[Supramundane]

I mitt forrige forhold elsket han mest, naturlig nok - siden jeg aldri elsket han. I mitt nåværende tror jeg vi varierer litt fra dag til dag, men jeg elsker han nok mer enn hva han elsker meg.

[Fluffie]

Noen ganger virker det som om han elsker mest, noen ganger omvendt. Det varierer litt. Alt i alt, er det nok sikkert ganske likt, men elsker kanskje paa litt forskjellige maater?

[Gjest Gjest]

I mitt forhold er det han som elsker mest.

Han kunne ha flyttet sammen i dag og begynt planlegging av brullyp.

Jeg er overhode ikke der.

[jente 79]

I tidligere forhold har kanskje jeg elsket mest.

Nå tror jeg vi elsker like mye. Han var kjappere til å ønske å binde seg, jeg var litt mer redd der... (Brent barn osv osv)

Men det varierer selvfølgelig. Noen dager virker den ene mer forelska enn den andre og motsatt.

[aprikos]

...kanskje er det slik at noen elsker mest hele tiden, men at man bytter på hvem det er?

[Gjest Gjest]

I mine tidligere forhold har jeg elsket mest.

Denne gangen er det omvendt!! det er ganske skremmende, jeg har ikke opplevd dette før, og er livredd for at jeg ikke elsker ham nok. Men det gjør jeg vel sikkert, det er bare det at jeg ikke er så vant til å være sammen med noen som er så "på", og ivrig, totalt uten den forpliktelsesvegringen som mine ekser har hatt.

Tåpelig at jeg skal bekymre meg litt for dette, endelig er det jo slik jeg alltid har villet....

[Bomull]

Det har i allefall alltid vært en som elsket mest i alle mine forhold.

[Gjest Frk Åberg]

Helt i den spede starten av forholdet, var det kanskje jeg som elsket mest. Nå føler jeg at vi elsker hverandre like mye. Og til en hver tid også. Vi er enige om at vi følger hverandre godt på det. I de periodene hvor jeg er ekstra glad i ham, opplever jeg at han er ekstra glad i meg også. Jeg kan ikke huske å ha følt det sånn at han har elsket meg mer eller omvendt i en periode, siden det gjerne er sånn at hvis han viser at han elsker meg ekstra mye, så blir jeg ekstra glad i ham av det.

[Noli]

Jeg tror egentlig ikke noe på dette, jeg tror det handler mer om at man ikke kan føle andres følelser. Alle mennesker har ulike måter å vise følelser på, og alle mennesker tar utgangspunkt i seg selv.

Jeg tenker, som alle andre, at min måte å vise at jeg elsker ham på er den "riktige" og når han da ikke gjør de tingene jeg gjør, kan det være vanskelig for meg å se de andre tingene han gjør for å vise at han elsker meg.

Når man spør folk om dette, sier nesten alle at de er den som elsker mest. I mitt forrige langvarige forhold, følte jeg at jeg elsket minst, mens jeg etterhvert innså at det nok handlet om at eksen hadde et større behov for nærhet og opplevde det at mitt behov ikke var like stort som et tegn på at jeg ikke elsket like mye.

[Kosemose]

Å være den som er mest redd for å bli forlatt eller den som har mest behov for sex, kos eller nærhet trenger vel ikke bety at det er den som elsker mest? På samme måte som at den som er mest uavhengig, sosial med andre og trygg i forholdet heller ikke trenger være den som elsker minst.

Jeg personlig tenker at enten elsker man eller så elsker man ikke. Også er det heller grader av hvor avhengig, sårbar, sjalu, nærhetssøkende, bekreftelsessøkende, osv man er, uten at jeg tror det er et mål på hvor glad man nødvendigvis er i vedkommende.

[Solfridbruda]

å elske er noe konstant. Går ikke ann å elske mer eller mindre. Følelsene kan svinge opp og ned i løpet av livet, men jeg har tatt et valg om å elske min forlovede - og det samme har han om å elske meg. Så vi elsker hverandre like mye

[mamut75]

I mitt nåværende forhold så opplevde jeg det , i starten , som om jeg var mer forelsket enn ham .

I tidligere forhold så har jeg igrunnen ikke tenkt så mye på hvem som er mest forelsket , men jeg har vel aldri noengang vært redd for å bli forlatt .

[Gjest Frk Åberg]

å elske er noe konstant. Går ikke ann å elske mer eller mindre. Følelsene kan svinge opp og ned i løpet av livet, men jeg har tatt et valg om å elske min forlovede - og det samme har han om å elske meg. Så vi elsker hverandre like mye

Jeg ser egentlig også det å elske som noe konstant, og syns det blir feil å tenke at jeg elsket ham i går, ikke i dag, men om en uke elsker jeg ham nok igjen. Men som du sier, så tenker jeg at følelsene kan svinge selv om man elsker hverandre, og derfor kan det på en måte oppleves som jeg elsker ham litt mer i dag enn i går.

[Suzy]

Det har variert fra forhold til forhold.

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Hvordan kan det "måles"?

Tror vel det er alt "okke" som.

Et forhold handler jo om å elske og det å bli elsket.

Jeg elsker min mann og mannen min elsker meg!

Han var jo den som ikke gav opp med å få meg dengangen, men jeg elsker han den dag i dag og han elsker meg!

Hvem som elsker mest i et forhold kan vel ikke måles, mulig det kan merkes kanskje men...