Det ble slutt.. jeg traff en annen..

[Gjest Gjest]

Jeg og kjaeresten var samboere i 3 aar-- jeg hadde aldri vaert utro, aldri engang sett paa andre gutter.. men saa plutselig en dag, var det en fyr som floerta veldig mye med meg, gav meg veldig mye oppmerksomhet, og i tillegg var kjekk, snill og alt det der... Han fortalte etter en stund at han var forelska i meg, og jeg, dum som jeg var, ble kjempe betatt. Jeg begynte og tvile paa mine foelelser for min samboer, og det gikk saa langt at jeg gjorde det slutt. Han flytta ut, og jeg begynte og date denne nye mannen. De foerste dagene var han som jeg hadde trodd, herlig og kjaerlig og hele tiden lyttende og snill. Men saa en dag, etter vi hadde hatt sex (?), begynte han plutselig og overse meg, og han var en helt annen person en det glansbilde jeg hadde i hodet om han. Han var ikke i det hele tatt min type! Jeg fortalte han jeg ikke ville noe mer og gjoere med ham.. Eksen min ringte meg hele tiden, fortalte han ville tilbake.. Og jeg sa ja. Jeg savner han i huset, og han er virkelig en kjempegutt. Jeg kan se for meg oss i fremtiden, jeg ser han for meg som far til mine barn, og tror virkelig vi kan faa en fremtid sammen. Eneste er at jeg er kjemperedd for at det samme skal skje igjen. Jeg vil IKKE saare ham en gang til!! Vi var endel frem og tilbake foer vi slo opp siste gang, proevde og gjoere det slutt endel ganger, men klarte det bare ikke. Er utrolig glad i ham. Men jeg kjenner ikke den forelskelsesrusen jeg hadde i begynnelsen. Det er vel ikke mulig og konservere den foelelsen for resten av livet heller er det? Hvis ikke blir det jo bare og gaa fra et forhold til det andre, og aldri ha noe serioest? Og en annen ting.. de siste mnd vi var sammen var det helt doedt i senga. det var noe samboeren bekymra seg for.. det var jeg som aldri hadde lyst.. Og vet ikke om jeg klarer gi ham det naar han kommer tilbake.. Men jeg vil vaere med ham! Han er i utlandet naa, eller, i hjemlandet sitt.. han kommer tilbake om 2 uker. Han vet om den andre fyren, og har tilgitt meg.. jeg foeler meg allikvel utrolig rotten som gjorde noe slikt mot ham.. Han er utrolig god, jeg vet han vil vaere en straalende far, og i tillegg har vi det veldig bra ilag. Men er veldig bekymra for foelelsene jeg har. Hva om de ikke er de rette? Er noen her som har gjort det slutt med sin kjaere pga annen type, og deretter gaatt tilbake til eksen igjen, og at det har fungert?

Jeg vil saa gjerne at det skal fungere mellom oss, jeg VIL ha en fremtid med ham!

[Gjest Ingrid BN]

Dette var litt sprøtt - for jeg har vært i så og si samme situasjon! Eneste forskjellen var at jeg ønsket å være singel og prøve ut andre ting. Forholdet vårt var også helt dødt de siste månedene før jeg slo opp, og vi var forlovet og greier. Vi var sammen i overkant av 2 år og samboere i 1,5 år da jeg slo opp.

Da jeg slo opp bestemte vi oss for å være venner så godt det lot seg gjøre.

Dette ble jo veldig frem og tilbake fordi jeg datet noen gutter i løpet av tiden. Og da han fant seg en jente, var det like før magen min snudde seg opp ned og helt rundt. Det var forferdelig!

Etter ca ett år begynte jeg å fundere på hvorfor jeg reagerte sånn når han var sammen med andre jenter - og det var jo rett og slett sjalusi.

Så dette sa jeg faktisk til han (!) og han sa jo at han hadde det på akkurat samme måte når det gjaldt meg og de jeg hadde datet..

Så vi bestemte oss for å prøve igjen, og vi har aldri vært så forelska som da!! Slik er det egentlig fortsatt også. Vi har hatt en del problemer med den senga, men dette er helt annerledes nå.

Det var flere faktorer som gjorde at jeg slo opp den gangen, så det var slik at vi satte noen "regler"/forutsetninger når vi ble sammen igjen - og dette har fungert optimalt!!

Jeg har ihvertfall funnet ut at gresset garantert ikke er grønnere på den andre siden!

Anbefaler deg til å prøve igjen, det er nå over ett år siden vi ble sammen igjen. Og hvis det skulle skje at du møter en slik fyr igjen og holder på å bli betatt - bare tenk tilbake på at det slettes ikke var noen dans på roser med han du begynte å date.

Lykke til, og nyt forelskelsen!!!! Det er jo vår!!

[Gjest Gjest]

Dette var litt sprøtt - for jeg har vært i så og si samme situasjon! Eneste forskjellen var at jeg ønsket å være singel og prøve ut andre ting. Forholdet vårt var også helt dødt de siste månedene før jeg slo opp, og vi var forlovet og greier. Vi var sammen i overkant av 2 år og samboere i 1,5 år da jeg slo opp.

Da jeg slo opp bestemte vi oss for å være venner så godt det lot seg gjøre.

Dette ble jo veldig frem og tilbake fordi jeg datet noen gutter i løpet av tiden. Og da han fant seg en jente, var det like før magen min snudde seg opp ned og helt rundt. Det var forferdelig!

Etter ca ett år begynte jeg å fundere på hvorfor jeg reagerte sånn når han var sammen med andre jenter - og det var jo rett og slett sjalusi.

Så dette sa jeg faktisk til han (!) og han sa jo at han hadde det på akkurat samme måte når det gjaldt meg og de jeg hadde datet..

Så vi bestemte oss for å prøve igjen, og vi har aldri vært så forelska som da!! Slik er det egentlig fortsatt også. Vi har hatt en del problemer med den senga, men dette er helt annerledes nå.

Det var flere faktorer som gjorde at jeg slo opp den gangen, så det var slik at vi satte noen "regler"/forutsetninger når vi ble sammen igjen - og dette har fungert optimalt!!

Jeg har ihvertfall funnet ut at gresset garantert ikke er grønnere på den andre siden!

Anbefaler deg til å prøve igjen, det er nå over ett år siden vi ble sammen igjen. Og hvis det skulle skje at du møter en slik fyr igjen og holder på å bli betatt - bare tenk tilbake på at det slettes ikke var noen dans på roser med han du begynte å date.

Lykke til, og nyt forelskelsen!!!! Det er jo vår!!

Men du var aldri usikker paa foelelsene dine foer dere ble sammen igjen? Tenkte du at kanskje det var en feil, og var redd for og saare ham igjen? Det er det siste jeg vil i verden, jeg begynner nesten (bare nesten pga jeg sitter paa jobb) og graate naar jeg tenker paa hvor mye jeg saaret ham sist gang.. Tror aldri jeg har saaret noen slik, og at han aldri er blitt saaret saa forferdelig foer. Han graat og graat, fortalte meg hvor mye han elsket meg, og jeg bare fortalte ham at det var slutt og oppfoerte meg egentlig helt jaevlig.. Og deretter gikk jeg ut med en annen, og laa med ham og alt.. Herregud, jeg har daarlig samvittighet. Vil han jo bare godt!

[Gjest Ingrid BN]

Jeg var egentlig ganske usikker på følelsene i de to første månedene etter vi ble sammen igjen, når jeg tenker jeg om.

Det ble litt frem og tilbake med følelsene mine, og var også redd for å såre han atter en gang. (og at det da kanskje var bedre å bare dra min vei med en gang så jeg slapp å rote det til enda mer).

Men vi snakket mye om dette, og etter noen tårer og hiksting så fant vi ut at vi passer så bra sammen, og vi vil egentlig bare være sammen med hverandre - så da forsvant den usikkerheten av seg selv.

Jeg fikk også en slags angst etter vi fant ut at vi skulle bli sammen igjen, slik du forteller - redd for å såre han igjen.

Man får selvfølgelig dårlig samvittighet når man har "styret litt rundt".. Hvis jeg tenker tilbake på da jeg slo opp og tiden etterpå, vil jeg egentlig bare synke ned i et sort hull!

Men vi mennesker gjør feil, og noen ganger strabiøse feil - for å finne ut av hva man virkelig ønsker og vil.

For å si det slik kommer jeg aldri til å miste min takknemmlighet for kjæresten min som faktisk tok meg tilbake etter et år med bare surr!

Og jeg merker at vi er MYE tryggere på hverandre nå enn tidligere.

Håper dette kan være noe i likhet med et svar på spørsmålene dine. Vanskelig å gi noen konkrete svar på dette!

Men skjønner den usikkerheten din. Men husk en viktig ting: magefølelsen din fikk deg jo til å si at du ønsker han tilbake? Det kan godt hende at hjertet ditt krangler med hodet ditt for tiden - for hjertet ditt vil ha han tilbake og du ønsker å leve sammen med han, mens hodet ditt vil være fornuftig og "føre var".

Jeg anbefaler deg til å følge hjertet.. Det var det som tok initiativet til at du sa ja til at han kan komme tilbake til deg! Ikke sant?

[Gjest Gjest_Gutt88]

Sitter her å leser tråden deres og får optimistiske tanker som jeg kanskje ikke burde hatt!

Var sammen med en jente i godt over 2 år, frem til i oktober. Da gjorde hun det slutt, hun sa lenge at hun var usikker på forholdet...men jeg var naiv og håpte at det skulle komme bedre tider!

Hun har egentlig og vært ganske hard mot meg! Forelsket seg i en annen gutt rundt høstferien, som det ikke ble noe av fordi han fant ut at han ikke var interessert! Nå har det vært litt mye flørting og sånt mellom oss i et par måneder. Men nå har hun begyndt å date en ny fyr igjen.

Det jeg vil si til deg er at vis han fortsatt ønsker deg, så har du ingen ting å tape på å prøve en gang til tror jeg. Men husk å gå sakte frem for å bygge opp igjen tillitten. Det komme nok til å være lenge før han orker å tenke på noe nytt forhold vist du har såret han så mye som du har, så da er det nok bedre for hans del og om dere prøver igjen! Funker det ikke så har dere vertfall funnet ut av det!

Jeg ser nok for meg at vist du ikke prøver, så er dette noe som kommer til å plage deg ganske lenge og du vil alltid lure på hvordan det kunne ha vært.

Ta sjansen, livet kan bare leves en gang!;D

[Gjest Ingrid BN]

Kloke ord!

[Gjest (traadstarter)]

Takk for svar, IngridBN, hoeres ut som vi har vaert i nesten eksakt samme situasjon. Eneste unntak at jeg og sambo var kun fra hverandre en mnd ca, men jeg kjenner meg utrolig igjen i det du sier, og det faar meg til og faa haap.

Det som jeg er mest redd for i verden er og saare han atter en gang. Tror jeg ville oedelagt han fullstendig. Jeg blir saa lei meg naar jeg tenker paa hvordan jeg oppfoerte meg.. han graat, fortalte hvor mye han elsket meg, og at han ikke kune leve uten meg.. Han var helt knust. Saa han igjen en gang etter det, og foelte meg helt forferdelig, da jeg visste hvor mye jeg hadde saaret ham. Jeg vil aldri gjoere det igjen! Og vanskelig for han blir det nok og stole paa meg igjen.. Men jeg vil saa gjerne at han skal, for jeg vil aldri komme til og gaa fra ham igjen. Det er hvertfall det jeg VIL med livet mitt, men er saa redd saa redd.. stakkars gutt, jeg har saa vondt av ham. og da jeg fortalte ham at vi kunne gi det en ny sjanse ble han saa glad. Det gjorde utrolig godt, men allikevel stakk det i hjertet da jeg tenkte paa hvordan jeg hadde fortalt han at jeg ikke elsket han lengre Jeg ville naa sagt at jeg ikke fortjener ham tilbake. Jeg tenker at hvis noen gjorde mot meg det jeg gjorde mot ham, vet jeg ikke om jeg kunne tatt ham tilbake igjen. Er vel heldig at han fremdeles vil vaere med meg, men allikevel, foeler ogsaa paa en maate at han ikke har respekt for seg selv, da han er en mann med veldig stor selvtillit, og alltid har vaert en sterkere person enn meg, foeler at jeg har oedelagt selvtilliten hans naar det kommer til meg. Jeg vil saa gjerne gjoere ham lykkelig igjen..

[Gjest Ingrid BN]

I begynnelsen blir det nok litt famling fra begges side - begge kommer muligens til å være usikre på selve forholdet, om det kommer til å holde og så videre. Men hvis du VET og ØNSKER at dette skal være et forhold som varer i lang tid, så er det ingenting å være redd for. Tydeligvis vil jo han det samme!

Kjæresten min har alltid vært slik at han holder på prinsippene, og tenker seg alltid om to ganger før han gjør noe (jeg er mer en person som stuper ut i ting og tar konsekvensene som det kommer). Når han da sa ja til at vi skulle prøve igjen, visste jeg at dette var noe han virkelig ville. Han hadde ikke sagt det om han tvilte på meg.

Men som sagt tidligere, så er det helt utrolig at han tilga meg og ønsket å prøve igjen. Og det er jeg evig takknemlig for.

Når det gjelder den redselen for å såre han igjen - det er det bare du som kan ordne opp i. Jeg er selv en person som blir veldig fort betatt av gutter som gir meg oppmerksomhet. Men dette har dabbet av etter vi ble sammen igjen - virker som jeg er mer sikker på hva jeg vil nå og hvem jeg virkelig vil dele livet mitt med.

Kan hende du får en slik "oppvåkning" også Når forholdet kommer til en periode der alt blir dødt, blir man ekstra mottagelig for andre impulser (eksempelvis gutter/menn som vier sin oppmerksomhet).

Kan ihvertfall si det slik at forholdet vårt har ikke vært dødt og kjedelig siden vi ble sammen igjen! Og hvis dette ikke var ment til å vare, så hadde det nok ikke gått så bra i dag!

Bare stol på deg selv, og på han. Vil han ha deg tilbake, så er det ikke bare fordi han savner noen å være sammen med - han vil virkelig ha DEG som kjæreste og samboer! Og du ønsker jo det samme, det ser jeg jo.

Den usikkerheten du bærer på, kan godt være en tanke som har poppet frem som en reaksjon på at du er redd for å såre han igjen. Hvis du fokuserer på han og pleier dette forholdet fremover, så er jeg sikker på at den følelsen forsvinner.

Men dette er min erfaring, og det er slik jeg opplevde det. Det er jo ikke 100% sikkert at du er lik meg på det punktet. Men jeg kjenner jo igjen problemet

[Gjest (traadtstarter)]

Takk for svar, IngridBN, du har gitt meg haap. Vi har saa og si vaert i eksakt samme situasjon, med unntak at jeg og sambo var fra hverandre 1 mnd i stedet for ett aar, men allikevel kjenner meg saa godt igjen i deg!

Det jeg er mest redd for i hele verden er aa saare han en gang til.. jeg foeler meg saa forferdelig naar jeg tenker paa det jeg fortalte ham; at jeg ikke elsket ham lengre, at jeg ikke kom til og ombestemme meg etc.. Ser han for meg der han satt og graat mens han ba om en ny sjanse, og at han skulle oppfoere seg bedre, og at han elsket meg. Han hadde jo ikke gjort noe galt! Jeg har fortalt ham dette, men det er som han ikke tror meg, han tror det var han som gjorde noe slik at jeg gjorde det slutt, da sannheten er at det var JEG som var usikker paa meg selv, og han har jo hele tiden oppfoert seg kjempebra. Det var JEG som var bitcha.. Da jeg fortalte ham paa tlf (er i utlandet) at jeg kunne tenke meg og proeve igjen, ble han saa glad, og det var godt og hoere ham slik, men allikavel stakk det i hjertet mitt da jeg ser ham for meg hvordan jeg knuste ham. Han er nemlig en person med mye selvtillit, og har alltid vaert en sterkere person enn meg, hvis jeg kan si det slik. Og se ham vaere slik, vel, det hadde jeg aldri sett foer. Han graat aldri, og var alltid kjempesterk.. og naa er han saa svak. Og det er min feil. Vil bare han skal vaere lykkelig, og at han skal vaere glad. Og haaper saa inderlig han kan stole paa meg igjen, og at JEG ikke driter meg ut igjen.