Hadde du blitt sur?

[Gjest Gjest]

Jeg har kjent en fyr 8-10 år, de første årene var det et rent platonisk bekjentskap, men de siste 4 årene har vi møttes 4-5 ganger og tilbrakt en helg i senga. Veldig koselig, på grunn av at jeg er alene med barn er det ytterst sjelden jeg treffer menn, og jeg så på ham som en slags venn, selv om det godt kunne gå noen måneder mellom hver gang vi hadde kontakt.

Men i det siste har det skjedd flere ganger at han ikke har svart på meldinger (det var stort sett måten vi kommuniserte på bortsett fra når vi møttes, for ingen av oss er mye til telefonmennesker) - og sist gang han foreslo å treffes måtte jeg si nei fordi jeg ikke kunne få barnevakt, da svarte han ikke da jeg fortalte det. Han svarte heller ikke da jeg noen dager senere prøvde å sende en hyggelig og flørtende melding der jeg sa jeg syntes det var synd vi ikke kunne treffes nå og spurte om det var noen annen helg snart han hadde fri.

Jeg kjenner jeg er ganske lei meg, han var et lyspunkt i en ellers ikke så veldig spennende tilværelse, og selv om ingen av oss ser på den andre som kjærestemateriale, så så jeg på ham som en venn

Jeg tror nok ikke jeg kommer til å ha mere kontakt med ham. Hvordan hadde du reagert? Hadde du tenkt at han sikkert hadde en grunn til å ikke svare (f.eks for travel), eller hadde du kuttet hele "vennskapet"?

[Nabodama]

Jeg ville tenkt at han kanskje hadde funnet noen han var interessert i.

[Gjest men]

Han har vært et lyspunkt for deg noen ganger, fint det. Det finnes ikke noen overenskomst om at han skulle fortsette å være et lyspunkt, så om han uteblir, ikke bli sur. Smil over det som har vært, og se evt etter en ny flørt eller noe mer seriøst. Det fantes ikke et "dere", han har ikke brutt noe. Bruk energien et annet sted

Jeg hadde også blitt sur for manglende svar, selv om jeg vet at jeg ikke har noe krav, og at det ikke fører noe godt med seg Men det går bare ut over en selv.

[Gjest Gjest]

Siden det var han som foreslo at vi skulle møtes så tror jeg ikke han har truffet noen andre - og om han har rukket å få seg kjæreste etter at han inviterte meg, så vet han at det ikke er et problem for meg. Han har hatt et par kjærester siden vi hadde sex første gangen, da har jeg gratulert ham, og så har vi gjenopptatt kontakten når han har blitt singel. Jeg er ikke sjalu av meg, han var jo bare en venn, så jeg forstår det om han treffer noen andre han blir forelsket i.

Og jeg synes jeg har et slags krav på svar - vi har aldri vært så overlegne overfor hverandre før at vi ikke har kunnet svare på meldinger. Jeg hadde ikke forventet mer enn et "Synd vi ikke kunne treffes, vi finner sikkert en helg snart" - eller til og med "Jeg har truffet ei dame, så vi kan ikke ta den helga likevel". Det tar da ikke så lang tid å skrive

Overreagerer jeg veldig når jeg blir lei meg av å bli oversett?

[Gjest Gjest]

Overreagerer jeg veldig når jeg blir lei meg av å bli oversett?

Skjønner at du føler deg litt nedfor. Man blir jo litt paff uansett hvem det er i ens nærhet som plutselig ikke svarer på meldinger.

Men dersom du bare sendte en melding, og ikke noe mer, kan det jo være at han ikke har fått den, eller at han bare tenkte at ja ja hun kan ikke, da kan hun ikke. Noen menn er jo sånn i blandt. Synes ikke at de trenger å bekrefte ting hit og dit frem og tilbake flere ganger.

Kan du ikke bare sende ham en melding til, der du litt forsiktig spør om alt er ok, at du lurer litt, siden du ikke fikk noe svar fra ham sist? Det burde da være helt ok å gjøre, uansett hva som har skjedd, og så har jo du fått vist ham ditt standpunkt enda en gang, at du ikke er sur, men bare litt urolig for ham eller noe?

[Littlefoot]

Ej enig med at det er sikkert en annen dame i spill nå, som han trur det kan bli mer av.

men trur du må bare la han i fred. Han kommer sikkert nok til å ta kontakt igjen ta sei selv.

[Gjest Gjest]

Takk for innspill

Jeg har latt hele saken ligge, og fått roet meg, men kjenner enda at jeg neppe kommer til å treffe ham flere ganger.

Selv om vi ikke var så veldig nære venner, og stort sett tilbrakte tida i senga når vi møttes, så var jo litt av greia at jeg følte at vi både var venner - og at han fikk meg til å føle meg tiltrekkende. Å treffe en halvlunken bekjent for å pule blir liksom ikke helt det samme... da tar jeg heller en tid i sølibat til jeg treffer en som får meg til å føle at jeg både er sexy og interessant

[Gjest Gjest_Kaktus_*]

Her er det nok ny dame på lur ja. Men hva er det med fyrer som ikke kan gi beskjed?! De tror at vi blir hysteriske hvis vi får vite hva som har skjedd. I stedet må vi tenke 1000 scenarier, inkludert det at vi ikke er attraktive eller interessante nok lengre!

Dette, kjære ts, kan du se helt bort fra. Av alle scenarioene vil du vel ikke plukke ut de verste? Du vet jo at han synes at du er både attraktiv og en god venn, ut fra tidligere erfaringer. Problemet er at du har ligget med han, og det vil alltid henge ved deres forhold.

Moralen er: Man bør bare ha sex med de man kan takle å miste.

[Gjest Gjest]

Jeg har kjent en fyr 8-10 år, de første årene var det et rent platonisk bekjentskap, men de siste 4 årene har vi møttes 4-5 ganger og tilbrakt en helg i senga. Veldig koselig, på grunn av at jeg er alene med barn er det ytterst sjelden jeg treffer menn, og jeg så på ham som en slags venn, selv om det godt kunne gå noen måneder mellom hver gang vi hadde kontakt.

Men i det siste har det skjedd flere ganger at han ikke har svart på meldinger (det var stort sett måten vi kommuniserte på bortsett fra når vi møttes, for ingen av oss er mye til telefonmennesker) - og sist gang han foreslo å treffes måtte jeg si nei fordi jeg ikke kunne få barnevakt, da svarte han ikke da jeg fortalte det. Han svarte heller ikke da jeg noen dager senere prøvde å sende en hyggelig og flørtende melding der jeg sa jeg syntes det var synd vi ikke kunne treffes nå og spurte om det var noen annen helg snart han hadde fri.

Jeg kjenner jeg er ganske lei meg, han var et lyspunkt i en ellers ikke så veldig spennende tilværelse, og selv om ingen av oss ser på den andre som kjærestemateriale, så så jeg på ham som en venn

Jeg tror nok ikke jeg kommer til å ha mere kontakt med ham. Hvordan hadde du reagert? Hadde du tenkt at han sikkert hadde en grunn til å ikke svare (f.eks for travel), eller hadde du kuttet hele "vennskapet"?

Hva er det du forlanger av en mann som du treffer 1 gang pr år????????? hehe flirer godt nå. men du er jo som alle damer! når du ikke hører fra mannen NÅR du vil høre fra de så er det noe galt og da er de ikke noe å samle på eller? som du skriver så har du jo kjærlighetsorg, han var lyspungtet og greier. nei du har vist drete deg selv på leggen. hvem er det som venter på noen så lenge? ikke han iallefall som det ser ut til. er sikker på at han har håpet på at det skulle bli noe mere, men forstår at han har funnet noen andre. hvor lenge synes du han skulle vente? 4 år til? skulle jeg tipse deg så blir det å ringe han og fortelle at du savner han og vil ha han tilbake i livet ditt, og at du vil mere en bare å treffes bare en gang pr år :-) lykke til

[Gjest Gjest]

Moralen er: Man bør bare ha sex med de man kan takle å miste.

Dette er en god moral

[Gjest Gjest]

Her er det nok ny dame på lur ja. Men hva er det med fyrer som ikke kan gi beskjed?! De tror at vi blir hysteriske hvis vi får vite hva som har skjedd. I stedet må vi tenke 1000 scenarier, inkludert det at vi ikke er attraktive eller interessante nok lengre!

Dette, kjære ts, kan du se helt bort fra. Av alle scenarioene vil du vel ikke plukke ut de verste? Du vet jo at han synes at du er både attraktiv og en god venn, ut fra tidligere erfaringer. Problemet er at du har ligget med han, og det vil alltid henge ved deres forhold.

Moralen er: Man bør bare ha sex med de man kan takle å miste.

Ja, synd det er så lett å føle at han ikke synes jeg er bra nok når han ikke gidder å svare.. men når jeg er i en sånn livssituasjon at jeg sjelden kommer meg ut blant folk, og dermed sjelden får noen bekreftelse på at noen kan like meg, så var det jo stort sett han som fikk meg til å føle meg attraktiv. Og det er jo så fint å kunne flørte og føle at noen synes det er gøy å flørte tilbake

Skal prøve å la være å tenke på sånt en stund - er det noe jeg vet, så er det at livet forandrer seg, så før eller siden kommer jeg sikkert til å treffe noen som får livet til å virke litt spennende igjen.

Hva er det du forlanger av en mann som du treffer 1 gang pr år????????? hehe flirer godt nå. men du er jo som alle damer! når du ikke hører fra mannen NÅR du vil høre fra de så er det noe galt og da er de ikke noe å samle på eller? som du skriver så har du jo kjærlighetsorg, han var lyspungtet og greier. nei du har vist drete deg selv på leggen. hvem er det som venter på noen så lenge? ikke han iallefall som det ser ut til. er sikker på at han har håpet på at det skulle bli noe mere, men forstår at han har funnet noen andre. hvor lenge synes du han skulle vente? 4 år til? skulle jeg tipse deg så blir det å ringe han og fortelle at du savner han og vil ha han tilbake i livet ditt, og at du vil mere en bare å treffes bare en gang pr år :-) lykke til

Enten har du ikke lest hva jeg har skrevet, eller så har du tolket det på en helt egen måte

Han er ikke forelsket i meg, og jeg er ikke forelsket i ham; MEN det var gøy å treffes og å ha noen å flørte med, en som skjønte at jeg ikke var ute etter et forhold med ham, men likevel gav meg bekreftelse på at jeg fremdeles er attraktiv, selv om jeg lever et liv omtrent totalt blottet for fart og spenning. Han var rett og slett noe å se frem til når jeg satt her alene på kveldene når småttisen sover og jeg er ensom. Det er ikke kjærlighetssorg, men sorg over å oppdage at han ikke var den vennen jeg trodde - og litt sorg over at den nærmeste fremtiden vil bringe enda mindre sex enn de siste åra har gjort

[Gjest Gjest]

Han var rett og slett noe å se frem til når jeg satt her alene på kveldene når småttisen sover og jeg er ensom. Det er ikke kjærlighetssorg, men sorg over å oppdage at han ikke var den vennen jeg trodde - og litt sorg over at den nærmeste fremtiden vil bringe enda mindre sex enn de siste åra har gjort

Forstår deg utrolig godt! Det er ikke lett å være 100% alene forelder uten noen anledning til å komme seg ut i blandt som andre vanlige folk. Man føler deg innesperret som i et fengsel. Da kan et sånt vennskap der man omgås kun 1g per år være "noe" i hvert fall, en mann som synes det er verdt å bruke tid på deg og synes du er attraktiv. Det er så lett å grave seg inne enda mer i sitt lille bo i en sånn situasjon, og bli enda mer usynlig og utilgjengelig for omverdenen!

Men det er håp! Min småttis ble etterhvert såpass stor at jeg klarte tanken på å orke å date litt igjen. Hadde da vært alene i 4 år. Ganske fort fikk jeg en kjæreste, alt var veldig bra, men jeg var nok litt for undernært på kjærlighet, og aksepterte litt vel mye, noe jeg tilslutt innså. Men jeg lærte mye. Det er noe annet å date for annen gang, etter første mannen og kullet. Man er så utrolig usikker på absolutt alt!

Klem og lykke til! Alt vil gå bedre tilslutt!

PS: Prøv nettdating, det er mange seriøse menn der faktisk!

Og ypperlig for oss alenemødre som ikke kommer så mye ut blandt folk!

PPS: Og du, han ringer nok igjen ser du. Det gjør de alltid! Men jeg synes nok du bør satse på å finne en annen, dersom du orker det nå. Tiden går så fort, ikke vent for lenge (4 år var litt unødvendig innså jeg!).

Har du forresten tenkt på at han kanskje følte at han utnyttet deg?

[Gjest Gjest]

Ja, synd det er så lett å føle at han ikke synes jeg er bra nok når han ikke gidder å svare.. men når jeg er i en sånn livssituasjon at jeg sjelden kommer meg ut blant folk, og dermed sjelden får noen bekreftelse på at noen kan like meg, så var det jo stort sett han som fikk meg til å føle meg attraktiv. Og det er jo så fint å kunne flørte og føle at noen synes det er gøy å flørte tilbake

Skal prøve å la være å tenke på sånt en stund - er det noe jeg vet, så er det at livet forandrer seg, så før eller siden kommer jeg sikkert til å treffe noen som får livet til å virke litt spennende igjen.

Enten har du ikke lest hva jeg har skrevet, eller så har du tolket det på en helt egen måte

Han er ikke forelsket i meg, og jeg er ikke forelsket i ham; MEN det var gøy å treffes og å ha noen å flørte med, en som skjønte at jeg ikke var ute etter et forhold med ham, men likevel gav meg bekreftelse på at jeg fremdeles er attraktiv, selv om jeg lever et liv omtrent totalt blottet for fart og spenning. Han var rett og slett noe å se frem til når jeg satt her alene på kveldene når småttisen sover og jeg er ensom. Det er ikke kjærlighetssorg, men sorg over å oppdage at han ikke var den vennen jeg trodde - og litt sorg over at den nærmeste fremtiden vil bringe enda mindre sex enn de siste åra har gjort

Ja klart jeg har tolket som jeg vil, og har lest det du har skrevet flere ganger og kommer til samme tolkningen. du er i SORG for at han ikke er den vennen du trodde? hva legger du i det? du skriver at ingen av dere er forelsket i hverandre! hva vet du om hva han føler? du har jo kjærligshets sorg og ingen annen sorg. tror du at en annen person venter og venter? er sikker på at han ikke gidder å hva denne personen som du kan ringe etter NÅR du føler for det, for det er jo sånn jeg ha tolket det du skriver. for når du kjeder deg så er han god å ha? men når han vil ha kontakt, finne på ting så har du ikke tid. Eller???

kan fortelle deg at det er kansje meg du sitter å suttrer over, har "hatt" ei dame som deg i lengere tid som jeg ikke gidder mere med. så derfor er jeg kansje er litt skarp, men det er fordi jeg er rimelig lei av damer som deg. du tror sikkert du kan gjør hva du vil med menn????? da tar du feil, og det viser jo det du skriver her... nei du har kjærligshetsorg

[Gjest Gjest]

Klem og lykke til! Alt vil gå bedre tilslutt!

PS: Prøv nettdating, det er mange seriøse menn der faktisk!

Og ypperlig for oss alenemødre som ikke kommer så mye ut blandt folk!

PPS: Og du, han ringer nok igjen ser du. Det gjør de alltid! Men jeg synes nok du bør satse på å finne en annen, dersom du orker det nå. Tiden går så fort, ikke vent for lenge (4 år var litt unødvendig innså jeg!).

Har du forresten tenkt på at han kanskje følte at han utnyttet deg?

Takk

Nettdating er ikke helt greia for meg, og jeg er ikke klar for et forhold på ennå en stund, tror jeg.. derfor var det fint med en venn som det aldri kunne blitt aktuelt å bli sammen med (det var helt uaktuelt for oss begge), men som jeg gikk fint sammen med både som venn og i senga. Jeg tror ikke han følte han utnyttet meg, for jeg er ikke av typen som lar meg utnytte, men man kan jo aldri vite hva folk tenker, så kanskje?

Men før eller senere blir jeg sikkert klar for et forhold - enten det, eller så treffer jeg en som på en eller annen måte gir livet litt farger

Ja klart jeg har tolket som jeg vil, og har lest det du har skrevet flere ganger og kommer til samme tolkningen. du er i SORG for at han ikke er den vennen du trodde? hva legger du i det? du skriver at ingen av dere er forelsket i hverandre! hva vet du om hva han føler? du har jo kjærligshets sorg og ingen annen sorg. tror du at en annen person venter og venter? er sikker på at han ikke gidder å hva denne personen som du kan ringe etter NÅR du føler for det, for det er jo sånn jeg ha tolket det du skriver. for når du kjeder deg så er han god å ha? men når han vil ha kontakt, finne på ting så har du ikke tid. Eller???

kan fortelle deg at det er kansje meg du sitter å suttrer over, har "hatt" ei dame som deg i lengere tid som jeg ikke gidder mere med. så derfor er jeg kansje er litt skarp, men det er fordi jeg er rimelig lei av damer som deg. du tror sikkert du kan gjør hva du vil med menn????? da tar du feil, og det viser jo det du skriver her... nei du har kjærligshetsorg

Hørte du like lite etter når hun du er glad i prøvde å fortelle deg noe? I så fall er det kanskje en forklaring på hvorfor dere ikke er sammen nå, for det fremmer ikke akkurat fellesskap å motsi noen når de forteller noe om seg selv

[Gjest Gjest]

Det første som slo meg var at han kanskje følte seg avvist og var sur pga dette og derfor ikke tar kontakt. Kanskje for å poengtere hvor landet ligger, at han ikke bare kommer på bestilling fra deg når det passer best for deg. (litt slik som vi jenter kanskje bruker å gjøre)

[Gjest Gjest]

Takk

Hørte du like lite etter når hun du er glad i prøvde å fortelle deg noe? I så fall er det kanskje en forklaring på hvorfor dere ikke er sammen nå, for det fremmer ikke akkurat fellesskap å motsi noen når de forteller noe om seg selv

Nå er det jo ikke meg det er snakk om her, men det er jo deg. jeg bare svarer på det du skriver her og hva som er min erfaring. og jeg prøver ikke å motsi deg eller noe, svarer bare på det du skriver her inne. FOR jeg står enda på at du har kjærlighetsorg og ingenting annet, du vil at han skal være din venn når du vil det.. og at du er en kvinne person som vil ha makt "bestemme" når du vil ha kontakt, men så blir du forbannet når han ikke svarer når du sender sms eller ringer. han har funnet ut at han ikke vil ha bare kontakt med deg når DU vil, han vil jo selvfølgelig ha kontakt når han også føler for det.

Bitterhet fra din side er dette, at du ikke klarer å se det selv??

Ser at du ha fått et bra svar over og det støtter jeg fulgt ut

[Teriyaki]

Nå er det jo ikke meg det er snakk om her, men det er jo deg. jeg bare svarer på det du skriver her og hva som er min erfaring. og jeg prøver ikke å motsi deg eller noe, svarer bare på det du skriver her inne. FOR jeg står enda på at du har kjærlighetsorg og ingenting annet, du vil at han skal være din venn når du vil det.. og at du er en kvinne person som vil ha makt "bestemme" når du vil ha kontakt, men så blir du forbannet når han ikke svarer når du sender sms eller ringer. han har funnet ut at han ikke vil ha bare kontakt med deg når DU vil, han vil jo selvfølgelig ha kontakt når han også føler for det.

Bitterhet fra din side er dette, at du ikke klarer å se det selv??

Ser at du ha fått et bra svar over og det støtter jeg fulgt ut

For det første så kan du ikke definere hva slags sorg hun har ut i fra det hun har sagt, spesielt når hun MOTSIER deg på det!

For det andre så er det tvilsomt at han føler at alt går på henne. Hun hadde andre planer en gang? Hva så? Hvem har ikke planer av og til? Dermed surte hun om de kunne ta det en annnen helg, for hun ville gjerne gjøre det.

Hvor er hun kontrollerende i denne sammenhengen?

For å si det sånn, sånne sneversynte folk som deg irriterer meg.

[Gjest Gjest]

For det første så kan du ikke definere hva slags sorg hun har ut i fra det hun har sagt, spesielt når hun MOTSIER deg på det!

For det andre så er det tvilsomt at han føler at alt går på henne. Hun hadde andre planer en gang? Hva så? Hvem har ikke planer av og til? Dermed surte hun om de kunne ta det en annnen helg, for hun ville gjerne gjøre det.

Hvor er hun kontrollerende i denne sammenhengen?

For å si det sånn, sånne sneversynte folk som deg irriterer meg.

Les hva hun skriver da jente 17 år. så ser du vel at hun skal ha kontrollen! og hun har kjærlighetsorg, bitter og maktsyk.

regner da ikke med at hun er en fjortis eller kanskje det er det hun er?

[Modern woman]

Jeg har kjent en fyr 8-10 år, de første årene var det et rent platonisk bekjentskap, men de siste 4 årene har vi møttes 4-5 ganger og tilbrakt en helg i senga. Veldig koselig, på grunn av at jeg er alene med barn er det ytterst sjelden jeg treffer menn, og jeg så på ham som en slags venn, selv om det godt kunne gå noen måneder mellom hver gang vi hadde kontakt.

Men i det siste har det skjedd flere ganger at han ikke har svart på meldinger (det var stort sett måten vi kommuniserte på bortsett fra når vi møttes, for ingen av oss er mye til telefonmennesker) - og sist gang han foreslo å treffes måtte jeg si nei fordi jeg ikke kunne få barnevakt, da svarte han ikke da jeg fortalte det. Han svarte heller ikke da jeg noen dager senere prøvde å sende en hyggelig og flørtende melding der jeg sa jeg syntes det var synd vi ikke kunne treffes nå og spurte om det var noen annen helg snart han hadde fri.

Jeg kjenner jeg er ganske lei meg, han var et lyspunkt i en ellers ikke så veldig spennende tilværelse, og selv om ingen av oss ser på den andre som kjærestemateriale, så så jeg på ham som en venn

Jeg tror nok ikke jeg kommer til å ha mere kontakt med ham. Hvordan hadde du reagert? Hadde du tenkt at han sikkert hadde en grunn til å ikke svare (f.eks for travel), eller hadde du kuttet hele "vennskapet"?

Kanskje han ønsker mer oppmerksomhet?

Kanskje vil han være mer enn en venn og

ble såret når du ikke hadde tid til ham?

Det er ikke lett å bare være "gode venner"

over lengre tid. Man ønsker som regel noe

mer etter en stund... Jeg ville prøvd å finne

årsaken før jeg kuttet vennskapet.

Prat med ham, så slipper du å tenke mer

på det

[Teriyaki]

Les hva hun skriver da jente 17 år. så ser du vel at hun skal ha kontrollen! og hun har kjærlighetsorg, bitter og maktsyk.

regner da ikke med at hun er en fjortis eller kanskje det er det hun er?

Vær vennlig å hold deg for god til å være nedlatende mot meg bare fordi jeg er 17 år.

Jeg oppfatter henne ikke i det hele tatt som bitter, maktsyk og kjærlighetssorg. Hun sier selv at hun ikke er forelsket i han eller noe i den retningen, men at han var et lyspunkt i en ellers ensom hverdag. Kjærlighet? Eh..ok.

Dessuten, du synes ikke at det er rart at du er den eneste som oppfatter henne som maktsjuk, kontrollerende og ellers irriterende?

Hvis han skulle ønske noe mer, så får han da være mann nok til å si det, ikke gå rundt og vente på at hun skal ta evt. det første steget, når hun selv tidligere har sagt at hun ikke ønsker noe annet enn vennskap.

Endret 12. mars 2008 av Cardine