Tilbod om venninne sin jobb

[Alsana]

Hei, har fått eit lite problem. Eg har ei venninne eg gjekk på skule saman med, og no har vi begge vikariat i same by. Venninna er ikkje veldig nær, men eg treff ho no og då. Eg veit frå dei andre som jobbar ilag med ho at dei er ikkje heilt nøgde med innsatsen hennar på jobb. Dei har prøvd å formidle dette til ho, men ho er ikkje heilt flink til å ta til seg kritikk og difor går rundt i trua på at alt går fint. Kontrakta hennar går ut til sommaren.

Så har arbeidsplassen hennar ringt til meg og spurd om eg kan vere interessert i å ha eit vikariat der frå hausten av, dvs den same jobben venninna mi har hatt. Eg har allereie bestemt meg for å takke ja, det er ein veldig fin moglegheit å få. Men kva gjer eg med denne dama? Ho vert heldigvis informert av jobben, så eg slepp å seie det. Men korleis skal eg ta det opp med ho? Det er jo sjølvsagt synd for ho og eg har all sympati for ho – men eg synest det blir vanskeleg å få fram dette (viss det i det heile bør fram) samtidig som ho veit at det er eg som skal overta for ho. Og det er jo ikkje til å stikke under ein stol at eg gjerne har lyst til å gjere ein betre jobb enn ho.

Bør eg ringe ho og snakke med ho, eller skal eg vente til ho tek kontakt, viss ho gjer det? Vi er ikkje så nære heller ... uff.

[caso]

Først bør du vel trå varsomt mtp at du sier noe om at du er tilbudt stillingen til noen, før du har den.

For det andre, er det arbeidsgiver som bestemmer hvem de vil ha ansatt, ikke dere to. Jeg ser ikke den store problemstillingen mellom dere to rent personlig. Skal hun bli sur på deg fordi du får jobben hennes, bør hun vel gå inn i seg selv heller. Du står fritt for å søke, - og å bli spurt, om hvilken som helst jobb.

Når det kommer til vikariat er det jo en så usikker stilling, at du like gjerne kan si til henne "hey, jeg har fått jobb på samme sted som deg" og spille dumt, til hun oppdager hun ikke får fornyet kontrakt til sommer'n.

Endret 3. mars 2008 av caso

[Gjest Gjest]

Når det kommer til vikariat er det jo en så usikker stilling, at du like gjerne kan si til henne "hey, jeg har fått jobb på samme sted som deg" og spille dumt, til hun oppdager hun ikke får fornyet kontrakt til sommer'n.

Jepp, den hadde jeg tatt!

Men vent til det er helt sikkert, til du har takket ja (evt. gjerne også skrevet under kontrakt) slik at hun skjønner at det er ingen vei tilbake for deg, og du visste ikke at det var hennes jobb før etterpå.

[Gjest Gjest]

Når det kommer til vikariat er det jo en så usikker stilling, at du like gjerne kan si til henne "hey, jeg har fått jobb på samme sted som deg" og spille dumt, til hun oppdager hun ikke får fornyet kontrakt til sommer'n.

Jeg ville heller fått klar beskjed, uavhengig av fra hvem, enn å gått rundt å trodd jeg kom til å få fornyet kontrakten til sommeren.

[caso]

Jeg ville heller fått klar beskjed, uavhengig av fra hvem, enn å gått rundt å trodd jeg kom til å få fornyet kontrakten til sommeren.

Det er jo noe helt anna, som er en sak mellom arbeidsgiver og ansatt. Ikke mellom venner.

Jeg tror for øvrig folk som tror de gjør en strålende jobb - men ikke gjør det, fortjener en sånn på trynet for å ta grep med seg selv. De aller aller fleste får gode hint om de gjør en god jobb eller ikke uansett, slik som også her ut av første inlegg å forstå.

Ser alt for mye av det til tider i næringslivet. Altså, unge (bortskjemte) folk som tror de gjør en god jobb bare ved å være til stede på jobb... Har opplevd mange som gråter en skvett og forstår ikke hvorfor noe forventes av en arbeidstaker.

Endret 4. mars 2008 av caso

[Kosemose]

Hei, har fått eit lite problem. Eg har ei venninne eg gjekk på skule saman med, og no har vi begge vikariat i same by. Venninna er ikkje veldig nær, men eg treff ho no og då. Eg veit frå dei andre som jobbar ilag med ho at dei er ikkje heilt nøgde med innsatsen hennar på jobb. Dei har prøvd å formidle dette til ho, men ho er ikkje heilt flink til å ta til seg kritikk og difor går rundt i trua på at alt går fint. Kontrakta hennar går ut til sommaren.

Så har arbeidsplassen hennar ringt til meg og spurd om eg kan vere interessert i å ha eit vikariat der frå hausten av, dvs den same jobben venninna mi har hatt. Eg har allereie bestemt meg for å takke ja, det er ein veldig fin moglegheit å få. Men kva gjer eg med denne dama? Ho vert heldigvis informert av jobben, så eg slepp å seie det. Men korleis skal eg ta det opp med ho? Det er jo sjølvsagt synd for ho og eg har all sympati for ho – men eg synest det blir vanskeleg å få fram dette (viss det i det heile bør fram) samtidig som ho veit at det er eg som skal overta for ho. Og det er jo ikkje til å stikke under ein stol at eg gjerne har lyst til å gjere ein betre jobb enn ho.

Bør eg ringe ho og snakke med ho, eller skal eg vente til ho tek kontakt, viss ho gjer det? Vi er ikkje så nære heller ... uff.

Vel, jeg hadde vært veldig skeptisk ang å begynne å jobbe et sted der kolleger/ledere slarver til medarbeideres venninner om at de ikke er så fornøyd med henne, og der det gjengis deler av det jeg anser som medarbeidersamtaler, jamfør at du har fått innsikt i at de har prøvd å forklare henne det men at hun ikke er så flink til å "takle kritikk".

Hvis du likevel vil jobbe et slikt sted, ville jeg rett og slett fortalt henne at du har fått et jobbtilbud NÅR du har fått det. Slarvingen og det du har fått høre om hennes ansettelsesforhold ville jeg ikke tenkt at jeg trengte forholde meg til. Det blir en sak mellom henne og arbeidsgiver og burde ikke være ditt problem i det hele tatt. Ditt eventuelle ansettelsesforhold og hennes ansettelsesforhold har ingen ting med hverandre å gjøre slik jeg ser det.

[Gjest Gjest]

Det er jo noe helt anna, som er en sak mellom arbeidsgiver og ansatt. Ikke mellom venner.

Jeg tror for øvrig folk som tror de gjør en strålende jobb - men ikke gjør det, fortjener en sånn på trynet for å ta grep med seg selv. De aller aller fleste får gode hint om de gjør en god jobb eller ikke uansett, slik som også her ut av første inlegg å forstå.

Ser alt for mye av det til tider i næringslivet. Altså, unge (bortskjemte) folk som tror de gjør en god jobb bare ved å være til stede på jobb... Har opplevd mange som gråter en skvett og forstår ikke hvorfor noe forventes av en arbeidstaker.

Jo, forsåvidt. Men jeg hadde neppe latt en venn gå og tro at h'n hadde jobb til sommeren om jeg visste det ikke var tilfellet.

[Kosemose]

Jo, forsåvidt. Men jeg hadde neppe latt en venn gå og tro at h'n hadde jobb til sommeren om jeg visste det ikke var tilfellet.

Men hvordan kan du vite det så sikkert da? Fordi kollegene har slarvet om det? Eller er det venninnens leder som har informert TS om det? Hvem vil jobbe et sted der venninnene får vite at en arbeidstager står uten jobb til sommeren før den det gjelder har blitt informert lurer nå jeg på... Høres utrolig uprofesjonelt ut!

Jeg mener virkelig at det ikke er venninnens oppgave å informere om at hun har hørt at den andre ikke får fortsette. Syns TS skal avskrive dette som useriøst slarv og regne med at venninnen får ordentlig beskjed fra sin leder.

[Rosalie]

Jeg er veldig enig med Kosemose, et slikt slarvested ville ikke jeg jobbet.

Ellers syns jeg også at TS har opptrådt illojalt mot venninna si, med ikke å fortelle henne i klartekst hva hennes kollegaer har sagt om henne. Så da passer trådstarter kanskje godt inn i slarvegjengen?

[Gjest Gjest]

Slik jeg oppfatter det er det en situasjon hvor det er en stilling, og når den da blir tilbudt noen andre så vil jo den som har den nå måtte gå. Klart det blir annerledes om det er flere like eller overlappende stillinger i en bedrift, men det er ikke alltid tilfellet.

For min del hadde dette fint kunne vært tilfelle, pga at det rett og slett ikke er behov for to som meg, og det kommer det heller ikke til å bli.

Men har nok lest litt vel mellom linjene, og aner jo ikke om det er snakk om en liknende arbeidsforhold her.

(Og ja, jeg har jobbet på steder med elendige sjefer som kunne gjort liknende, det er ikke alltid det er å velge og vrake jobber som både helse, økonomi, og rent praktiske forhold tillater)

[Alsana]

Hei, og takk for svar.

Venninna mi si kontrakt går som sagt ut til sommaren, og det veit ho jo. Det er ikkje ei fast stilling det er snakk om, så dei er jo i utgangspunktet fri til å ansette kven dei vil etter kontrakta har gått ut. Å late som eg ikkje veit at det er hennar jobb eg skal overta er uaktuelt, då det er eit lite firma der alle har ganske ulike oppgåver.

At ho ikkje er flink til å takle kritikk veit eg fordi eg kjenner ho, ikkje fordi nokon har slarva om det. Eg synest heller ikkje det er min plass å snakke med ho om korleis ho har utført arbeidet sitt, det får heller dei som faktisk har jobba ilag med ho ta tak i. Eg kan jo eventuelt spørje ho om ho har fått noko tilbakemelding frå dei og ha ein samtale rundt det, viss det nokonsinne fell naturleg.

Eg gruer meg litt til å jobbe der når eg høyrer kor lett det er for dei å snakke om medarbeidarane sine til andre som strengt teke ikkje skal høyre det. Men det er ein veldig fin sjanse for meg til å få erfaring frå den type arbeid, og det veg opp. Det er dessverre eit par stykker som prater litt meir enn dei skal, og det er jo synd.