17 og 33? HVA SYNS DERE?

[Gjest forelska ^^]

Hei=) Jeg er ei jente på 17 år som har et forhold til en på 33 år. Vi har det veldig bra sammen og elsker hverandre - virkelig. Er stormforelsket og kan ikke forestille meg et liv uten han:) Men det er så mange som reagerer...... Om man elsker hverandre, hva betyr da et tall? Det som er viktig er at man har det bra sammen, mener nå jeg. Men hva syns dere? Tørr nesten ikke fortelle noen om han, men vet jo at det kommer for en dag.. Hadde dere sm foreldre akseptert at datteren på 17 hadde et forhold til en som er så mye eldre?

Håper på mange svar, vil gjerne se hva dere tenker om dette:)

[Gjest Gjest]

Hei=) Jeg er ei jente på 17 år som har et forhold til en på 33 år. Vi har det veldig bra sammen og elsker hverandre - virkelig. Er stormforelsket og kan ikke forestille meg et liv uten han:) Men det er så mange som reagerer...... Om man elsker hverandre, hva betyr da et tall? Det som er viktig er at man har det bra sammen, mener nå jeg. Men hva syns dere? Tørr nesten ikke fortelle noen om han, men vet jo at det kommer for en dag.. Hadde dere sm foreldre akseptert at datteren på 17 hadde et forhold til en som er så mye eldre?

Håper på mange svar, vil gjerne se hva dere tenker om dette:)

Kan ikke skjønne hva en mann på 33 ser i ei jente på 17!Men det kommer jo selvfølelig an på hvor utviklet han er i hodet sitt.

[Gjest "gjest"]

Jeg må innrømme at jeg er skeptisk til en fyr på over 25 år som renner rundt med fjortissjenter.

[Gjest Be_my_guest]

Dette er sikkert ikke så enkelt nei. Særlig ikke i forhold til dine foreldre. Du er vel kanskje på en måte fortsatt den "lille" jenta deres, og når det da dukker opp en på 33 blir dette litt feil. Du er kanskje velidig moden? Er han like forelsket som deg, du blir ikke utnyttet? Dersom dere har god kjemi, dere er forelsket og har funnet den store kjærligheten kan vel dette gå. Kanskje ikke fått så mange reaksjoner dersom du hadde vært tretti og han 46? Lykke til videre!

[Gjest Gjest]

Ikke bry dere om hva andre mener. Hvis dere har funnet kjærligheten så ta godt vare på den. Om 2-3 år er det ingen som tenker på aldersforskjellen mer.

Lykke til!

[Nabodama]

Hei=) Jeg er ei jente på 17 år som har et forhold til en på 33 år. Vi har det veldig bra sammen og elsker hverandre - virkelig. Er stormforelsket og kan ikke forestille meg et liv uten han:) Men det er så mange som reagerer...... Om man elsker hverandre, hva betyr da et tall? Det som er viktig er at man har det bra sammen, mener nå jeg. Men hva syns dere? Tørr nesten ikke fortelle noen om han, men vet jo at det kommer for en dag.. Hadde dere sm foreldre akseptert at datteren på 17 hadde et forhold til en som er så mye eldre?

Håper på mange svar, vil gjerne se hva dere tenker om dette:)

En måtte jo ha akseptert det, annet kan en ikke gjøre. En kan jo ikke tvinge noe gjennom når datteren er 17.

Men som mor hadde jeg nok gjort meg noen tanker.

F.eks om hvordan denne mannen er. Som 33-åring er de fleste voksne, og ser på 17-åringer som barn. Ja, selvfølgelig kan de se at ei jente på 17 er veldig tiltrekkende, men menn på 33 har som regel lite til felles mentalt med henne.

Så derfor ville jeg lurt på om denne mannen ikke var særlig voksen.

Jo, alder er mer enn et tall når du er så ung og han er så voksen i alder.

Er mannen på 33 som en 17 åring i hodet sitt? Altså at han ikke er så voksen som han burde være?

Som 17-åring vil du utvikle deg veldig mye i årene framover, du vil ta utdannelse, bli mer moden osv. Hvordan vil denne mannen virke inn på det?

Vil han stjele ungdomstida di?

Vil han at dere skal etablere dere og få barn, eller er han fortsatt typen som fester hver helg?

Er han av den første sorten, vil han da mase om barn og etablering før du er ferdig med utdannelse? Vil det føre til at du kutter utdannelsen, og blir ung mor?

Er han av den andre sorten, vil du utvikle deg mye, og vil snart vokse fra ham, og etterhvert irritere deg over at han aldri blir voksen.

Du er i en veldig sårbar fase av livet ditt, fordi det du gjør nå, og de valgene du tar, vil gjerne påvirke livet ditt i mange år framover.

Derfor ville jeg som mor vært veldig skeptisk, og jeg ville håpe at forholdet gikk fort over.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde nok vært skeptisk. Til og med veldig skeptisk. En mann på 33 som flyr rundt med tenåringer hadde jeg nok mistenkt for å være temmelig....umoden. Eller som en over her skrev, "lite utviklet i hodet sitt".

16 års aldersforskjell er mye når den ene parten ikke engang er voksen enda.

[Noli]

Tja, litt rart ville jeg nok synes om en voksen mann i min omgangskrets ville funnet seg ei på 17, men sånn moralsk sett synes jeg ikke det er noe galt i det.

[Amalie_85]

Selve aldersforskjellen på dere syns jeg ikke er det som ille. Men det at du er så ung er det jeg blir spektisk til. Når man har passert 20 (og gjerne litt til) ser hvertfall jeg på at det er først da man kanskje blir "voksen". Tenker da på meg selv som 17, jeg var en helt annen da enn når jeg ble 20, og jeg vet jeg hadde ikke fungert på samme måte med min samboer da. Så jeg blir skeptisk fordi du er ung.....

[Supramundane]

Stort sett er alder bare tall, men når det kommer opp i større forskjeller så er man jo ofte på vidt forskjellige steder i livet. I tillegg har nødvendigvis en mann på 33 modnet mer enn en jente på 17. Jeg ville i alle fall tenkt at mann - jente ikke nødvendigvis er noen god eller "normal" kombinasjon, da det helst skal være mann - kvinne.

Hvis min datter på 17 hadde kommet hjem med en mann på 33 ville jeg umiddlebart ha undret meg over denne mannen. Det er fort gjort å føle dette som svært negativt, og for å være helt ærlig så kan jeg ikke begripe hva en på 33 skal med en jentunge på 17. Jeg ser i alle fall på 17-åringer som "litt store barn".

[Gjest Meg som skrev dette:P]

Ser at det er mangen av dere som er skeptiske, pga den store aldersforskjellen. Men jeg personlig trives bedre med eldre menn - fordi de er ansvarsfulle, trofaste, og trygge på seg selv. Føler meg trygg sammen med typen min. Liker det at de er mye mer "voksen" i hodet, trives ikke så godt sammen med virrete og umodne unggutter. Selv om det selvfølgelig finnes noen bra av disse og:) Så jeg vet ikke, om jeg er moden for alderen eller han er umoden - men at han ikke utnytter meg er jeg helt sikker på Må bare nevne det og at moren min sier det lyser av meg at jeg er forelska og at hun har skjønt at han er en del eldre enn men (hun kjenner meg ut og inn:P) , og plutselig en dag sa hun dette; Det bryr meg ikke om han så er 60 år gammel - så lenge du elsker han=)

Takk for svar!

Og en ting til; Hvorfor skjønner dere ikke hva en mann på 33 ser i en jente på 17? Er det noe galt med oss unge jenter?

[Nabodama]

Ser at det er mangen av dere som er skeptiske, pga den store aldersforskjellen. Men jeg personlig trives bedre med eldre menn - fordi de er ansvarsfulle, trofaste, og trygge på seg selv. Føler meg trygg sammen med typen min. Liker det at de er mye mer "voksen" i hodet, trives ikke så godt sammen med virrete og umodne unggutter. Selv om det selvfølgelig finnes noen bra av disse og:) Så jeg vet ikke, om jeg er moden for alderen eller han er umoden - men at han ikke utnytter meg er jeg helt sikker på Må bare nevne det og at moren min sier det lyser av meg at jeg er forelska og at hun har skjønt at han er en del eldre enn men (hun kjenner meg ut og inn:P) , og plutselig en dag sa hun dette; Det bryr meg ikke om han så er 60 år gammel - så lenge du elsker han=)

Takk for svar!

Og en ting til; Hvorfor skjønner dere ikke hva en mann på 33 ser i en jente på 17? Er det noe galt med oss unge jenter?

Vanligvis er de ansvarsfulle og trygge på seg selv. Men mange av de som er såpass voksne, og som er sammen med unge jenter, er ikke det. At de IKKE er så trygge på seg selv kan være en del av årsaken til at de kan ha et forhold til ei ungjente. Hun forventer mindre, og er kanskje enklere å være sammen med enn damer på samme alder.

[Supramundane]

Og en ting til; Hvorfor skjønner dere ikke hva en mann på 33 ser i en jente på 17? Er det noe galt med oss unge jenter?

Det er ikke noe "galt" med jenter på 17.

Problemet er at en jente på 17, sett opp i mot en mann på 33, er et barn. Jeg opplever i alle fall at mine venner i 30-årene ser på jenter i 16-17-18-årsalderen som barn.

[Gjest Gjest]

Bare utforsk det,men bruk for guds skyld p-piller!

Du er bare barnet,og kvinner på 17 år forandrer seg ENORMT innen de er 30!

Hva ser du i han,forresten?

Og hva ser han i deg,tro?

Neida,kjærlighet har ingen alder,men han er på grensa til hva jeg anser som umodent av en 33-åring.

Hadde du vert min datter,ville jeg slått meg litt vrang.

(og jeg ble sammen med en mann på 23 da jeg var 19 selv. Det var for tidlig å knytte faste bånd,og til slutt ble vi fremmede for hverandre.)

Dette sier jeg til deg i kjærlighet!

Ha en fin ungdomstid,lev livet,ta god utdannelse og se verden før du slår deg til ro !

Ellers ender du kanskje opp som en sur og vrang kjerring om 15 -20år,og føler du har forsaket for mye for denne "gubben".

[Gjest fami]

Ikke for å være frekk med 17 åringer. Men alle vi har faktisk vært 17 en gang vi å. Om 5-6 år så kommer du til å tenke akkurat det samme som vi tenker nå.

Kanskje kommer du til å riste på hodet av det selv? Hvem vet...

[Gjest Frk Åberg]

Jeg er ikke skeptisk til aldersforskjellen i seg selv, men mer til at ts er så ung. Jeg syns det er forskjell på et par med en 17-åring og en 33-åring, og en 24-åring og en 40-åring f.eks. Aldersforskjellen blir enda mer fremtredende når den ene er veldig ung.

Men så kan jo 17-åringer være veldig forskjellige med tanke på modenhetsnivå. Jeg tenker ikke nødvendigvis at en 33-åring må være en gris eller ha baktanker når han involverer seg med en 17-åring. Om hun er moden for alderen, og han kanskje er litt umoden, så kan det jo være at forholdet kan fungere bra. Om begge er forelska, så skjønner jeg at de ønsker å være sammen.

Men jeg tenker jo på dette med maktbalansen, og selv om han ikke er slem, så tror jeg det kan være en fare for at hun kan føle seg underlegen. Det trenger ikke å bli sånn, men jeg ser for meg at det lettere kan bli et mer likeverdig forhold når man er mer jevngamle, eller om den yngste er eldre enn 17.

[Noli]

Selve aldersforskjellen på dere syns jeg ikke er det som ille.

Dette er jeg helt enig i. Veldig mye blir annerledes når man blir ferdig med videregående, begynner å studere osv.

[Gjest Gjest_Kaktus_*]

Er han av den første sorten, vil han da mase om barn og etablering før du er ferdig med utdannelse? Vil det føre til at du kutter utdannelsen, og blir ung mor?

Er han av den andre sorten, vil du utvikle deg mye, og vil snart vokse fra ham, og etterhvert irritere deg over at han aldri blir voksen.

Nabodama setter fingeren på noe viktig her.

Jeg vil nesten si det så sterkt at man kan eksperimentere så mye som man vil med forhold fra 16-års alderen, så lenge man ikke satser alt på at dette skal vare. Jo seinere man finner den rette, jo større sjans er det for at man treffer den rette.

I dag varer jo ungdomstida gjerne til man nærmer seg 30. Man opplever masse forskjellig som former en som person. Det spørs om man klarer å utvikle seg i takt med partneren over en så lang periode.

Midt tips for å unngå brudd ved feks 27 års-alderen er altså å vente til man blir 27 år før man finner kjæresten sin, samtidg som det kan være lurt å samle litt erfaring først.

[Mischa]

Jeg må innrømme at jeg er skeptisk til en fyr på over 25 år som renner rundt med fjortissjenter.

jeg og..

[Gjest Meg:P]

Bare utforsk det,men bruk for guds skyld p-piller!

Du er bare barnet,og kvinner på 17 år forandrer seg ENORMT innen de er 30!

Hva ser du i han,forresten?

Og hva ser han i deg,tro?

Neida,kjærlighet har ingen alder,men han er på grensa til hva jeg anser som umodent av en 33-åring.

Hadde du vert min datter,ville jeg slått meg litt vrang.

(og jeg ble sammen med en mann på 23 da jeg var 19 selv. Det var for tidlig å knytte faste bånd,og til slutt ble vi fremmede for hverandre.)

Dette sier jeg til deg i kjærlighet!

Ha en fin ungdomstid,lev livet,ta god utdannelse og se verden før du slår deg til ro !

Ellers ender du kanskje opp som en sur og vrang kjerring om 15 -20år,og føler du har forsaket for mye for denne "gubben".

jeg bruker p-piller:) og jeg er fullt klar over at jeg antagelig vil forandre meg mye med tiden - ettersom jeg blir eldre. Men det føles så riktig. Det jeg ser i han er en utrolig snill og kjærlig mann som jeg elsker. Hva han ser i meg er opp til ham. Og ja, jeg har en fin ungdomstid selv om jeg har forhold til han, han stopper meg på ingen måte der og har sagt at han ikke vil ødelegge eller stjele noe av ungdomstia mi. Ingen av oss vil ha barn noen gang, ingen vil gifte oss. Vi vil ha tiden til hjelp, og se hvordan ting blir.

fint med så mye respons:D