Hvordan gå frem..

[Gjest hjelp]

Det ble slutt med kjæresten for to uker siden... Vi har vært sammen i halvannet år og er begge over 30 år... Dette er et avstandsforhold, og pga jobbsituasjon må det være sånn en stund ... Pga denne avstanden har det blitt mye negativitet fra min side. Jeg har omtrent oset negativitet til livet generelt de siste ukene, og nå orket han ikke mer... Han er ikke sterk nok til å holde oss oppe, ikke sterk nok til å opprettholde et forhold til noen som er så negativ at det overskygger de gode sidene mine... Han sier selv han er vanvittig glad i meg, mer glad i meg enn det jeg aner... Og jeg vet han er det! Men negativiteten min drar han ned, og han orker ikke å leve sånn.

Hvordan går jeg frem for å vinne han tilbake? Jeg vet jo at jeg må skjerpe meg, og skal skjerpe meg. Får heller skrike til veggen istedetfor å ta det utover han når noe plager meg.. Skal jeg la han være i fred noen uker, for så å kontakte han? Livredd for at han skal glippe vekk fra meg Skal jeg opprettholde kontakten på messenger og være blid og glad og bekymringsløs? Hva gjør jeg???

[Inwe]

Det er vel egentlig alltid en grunn til at det blir slutt. Sikker på at det bare er negativiteten eller er det noe annet og? Og er du sikker på at det blit "annerledes" denne gangen? At du klarer å skjerpe deg, og ikke går inn i gamle vaner igjen når forholdet er reparert? Du må være helt sikker på at det funker denne gangen, for det er ganske slitsomt psykisk og gå ut og inn av et forhold, tro meg, jeg gjorde det, og man går fort inn i gamle vaner igjen altså..

[KCam]

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg rett og slett ringt han og bedt om en sjanse til. Jeg ville sagt det du sier nå, at du skjønner hva han mener, men vil jobbe for å forbedre deg. Tror ikke han mener at du alltid skal være glad og bekymringsløs..

Og når "håpløsheten" tar deg, er det sikkert andre du kan ringe som vil lytte til deg? Som sagt, han kan ikke forvente at du alltid skal være på topp, men det blir kanskje mye for han hvis det er han du ringer hver gang livet er tungt?

[caso]

Hold kontakten både på msn og på tlf, og slutt å klag til han. Tell til 100 hvis du må, eller "gå tom for batteri" når du kjenner du blir negativ.

Da løser det der seg selv.

Endret 3. mars 2008 av caso

[Gjest Gjest]

Det ble slutt med kjæresten for to uker siden... Vi har vært sammen i halvannet år og er begge over 30 år... Dette er et avstandsforhold, og pga jobbsituasjon må det være sånn en stund ... Pga denne avstanden har det blitt mye negativitet fra min side. Jeg har omtrent oset negativitet til livet generelt de siste ukene, og nå orket han ikke mer... Han er ikke sterk nok til å holde oss oppe, ikke sterk nok til å opprettholde et forhold til noen som er så negativ at det overskygger de gode sidene mine... Han sier selv han er vanvittig glad i meg, mer glad i meg enn det jeg aner... Og jeg vet han er det! Men negativiteten min drar han ned, og han orker ikke å leve sånn.

Hvordan går jeg frem for å vinne han tilbake? Jeg vet jo at jeg må skjerpe meg, og skal skjerpe meg. Får heller skrike til veggen istedetfor å ta det utover han når noe plager meg.. Skal jeg la han være i fred noen uker, for så å kontakte han? Livredd for at han skal glippe vekk fra meg Skal jeg opprettholde kontakten på messenger og være blid og glad og bekymringsløs? Hva gjør jeg???

Innse dine egne feil og gjør noe med det. +God KOMUNIKASJON. be om unnskyldning.

ingen orker å være dens andre krykke.

negativitet dreper et forhold

[Gjest hjelp]

Takk for svar. Ja jeg vet jeg kan endre meg, for jeg har bare hatt en utrolig tung periode i livet mitt. Og jeg har brukt han som støtte når jeg ikke burde det. Tok bl.a. abort for noen få mnd siden, og etter det har ting sakte men sikkert blitt verre... Jeg vil bare vise han at jeg kan være den jenta han er så utrolig glad i. For jeg vet hun fortsatt er der.

[Gjest Gjest]

Takk for svar. Ja jeg vet jeg kan endre meg, for jeg har bare hatt en utrolig tung periode i livet mitt. Og jeg har brukt han som støtte når jeg ikke burde det. Tok bl.a. abort for noen få mnd siden, og etter det har ting sakte men sikkert blitt verre... Jeg vil bare vise han at jeg kan være den jenta han er så utrolig glad i. For jeg vet hun fortsatt er der.

På bakgrunn av dette synes jeg han burde forstå at du var nedfor, og støtte deg ekstra godt. Det er da helt naturlig, og ikke for mye å forlange, dersom det var et felles barn dere valgte å velge bort pga at det ikke passet etc.