Når bør barn slutte å komme inn i sengen til mor&far?

[Laban]

Lurer på når det egentlig er normalt for foreldre å sette grensen for at barna kan komme opp i sengen til foreldrene?

Er det forskjell på at barnet kommer inn og legger seg for å sove midt på natten, og det at barnet kommer inn en stund på morgenen?

Uansett - når er det greit å sette ned foten på dette??

[Gjest Gjest]

Synes barnet kan få lov til dette så lenge det har behov for det. Det er behovet for nærhet og trygghet som gjør at barna kommer inn til foreldrene. La barna få komme så lenge de trenger det, enten de er to, fire eller sju :-)

[mumrik]

Lurer på når det egentlig er normalt for foreldre å sette grensen for at barna kan komme opp i sengen til foreldrene?

Er det forskjell på at barnet kommer inn og legger seg for å sove midt på natten, og det at barnet kommer inn en stund på morgenen?

Uansett - når er det greit å sette ned foten på dette??

Min snart 9 åring gjør dette enda, men ikke så ofte nå. det er oftest den yngste som kommer inn til oss. Han er seks år. Vi begrenser det hvis det blir for ofte. Men som regel synes jeg det bare er koselig. Det er nok ingen aldersgrense på dette men forskjellig fra familie til familie....

[Gjest Gjest]

Husker jeg sov hos foreldrene mine sånn nå og da frem til jeg var rundt 12. Var kanskje en gang hver 2 eller 3 måned, og det begrenset seg selv når jeg vokste til.

Synes ikke alder bør være den begrensende faktor, men hyppighet, årsak, og hvor plagsomt det oppleves. (forskjell på et barn som er totalt propell, og noen som legger seg pent til å sove med en gang).

[La Guapa]

Hei.

Tror ikke det er noen fasit her, jeg.

Noen synes det er greit å ha gjester i senga lenger enn andre.

Jeg synes at det er greit at (snart) 4 åringen vår kommer inn om morran og ligger litt i senga og pludrer om sitt

Hun lå på eget rom fra hun var 4 mnd. og vi er ikke så glad i overnattingsgjester.

Er hun syk ligger hun mellom oss.

[Wildy]

Vi har ingen aldersgrense her. Nå er det svært sjelden noen av jentene( 10 og 12 år) kommer inn i senga vår, men de gangene en av de kommer tuslende så er det gjerne fordi de har drømt noe fælt eller er syk.

[la Flaca]

Det blir jo fort trangt når de vokser til da, så det begrenser seg vel selv. Kommer ikke til å nekte dem å ligge i senga mi selv om de blir tenåringer jeg, men tror ikke behovet vil melde seg heller.

Våre to små (2+3) kommer opp i senga hver morgen. Ligger der et kvarters tid og ser barnetv. Og begge sover mellom oss hvis de er syke. Men stort sett vil de ligge i sin egen seng, og det tror jeg er best for alle. Syns barna skal få bestemme selv hvor lenge det er naturlig for dem å komme opp i senga. Når de blir eldre kan jeg tenke med at de kommer til å legge seg der etter at vi er stått opp, for å se på tv. Ingenting er jo så godt som å ligge i senga til mamma og pappa, det husker det fra jeg selv var liten ihvertfall.

[Laban]

Saken er den at jeg er blitt sammen med en helgepappa som har en datter på 7 år. Hun kommer alltid opp i sengen, noen ganger kl 03 på natten, andre ganger kl 06 - men faktum er at jeg klarer ikke sovne igjen når hun kommer!

Synes personlig en 7 år gammel jente er for gammel til dette uansett, særlig når hun er en veldig trygg, oppegående og selvstendig jente i utgangspunktet?

Er jeg helt urimelig her? Flere synspunkter?

Endret 2. mars 2008 av Laban

[Gjest Gjest]

Hvis jenta bare ser Pappaen si annenhver helg savner hun ham selvfølgelig, og trenger litt ekstra pappakos!!Det hadde vært noe annet om hun bodde fast hos dere. La jenta komme så lenge hun føler hun trenger det. Flytt deg heller inn i hennes seng eller til en sofa viss det blir for trangt. Du har tross alt sengen og mannen for deg selv det aller meste av tiden. :smile:

[Brunhilde]

Saken er den at jeg er blitt sammen med en helgepappa som har en datter på 7 år. Hun kommer alltid opp i sengen, noen ganger kl 03 på natten, andre ganger kl 06 - men faktum er at jeg klarer ikke sovne igjen når hun kommer!

Synes personlig en 7 år gammel jente er for gammel til dette uansett, særlig når hun er en veldig trygg, oppegående og selvstendig jente i utgangspunktet?

Er jeg helt urimelig her? Flere synspunkter?

Ja, her er du helt urimelig. Et barn på syv år kan godt har bruk for den tryggheten det gir å kunne krype opp i senga til foreldrene. Hvor stor syns du egentlig en syvåring er? Jeg vet, av erfaring, at h*n ikke er større enn at nærhet fremdeles er veldig viktig.

Sier som de andre her, hvis du ikke får sove så legg deg et annet sted de få nettene det gjelder!

[Filur]

Skjønner deg godt, jeg hadde heller ikke klart å sove sammen med en "fremmed" unge. Men så lenge du får ha sengen i fred sammen med faren store deler av tiden, så synes jeg det er rimelig at du sover i en gjesteseng når hun kommer. Sikkert trygt for henne å være så nær faren iblant.

[Laban]

Takk for tilbakemeldinger!

Det er dessverre ingen gjesteseng i leiligheten, og det er for meg helt uaktuelt å gå og legge meg i hennes seng. Så da må jeg heller sove over et annet sted når det er barnehelg. Ikke helt ideelt det heller.

Ser at de fleste mener at en syv-åring har behov for å sove sammen med pappa - men hvor lenge har hun behov for det, da? Til hun er ti, liksom? Det MÅ jo være en øvre grense her?

Bør kanskje legges til at hun ikke kommer inn når hun har venninner til å sove over, så det er nok mer selskapet enn behovet for faren som er det viktige? Hun sover heller ikke i sengen til moren og den nye kjæresten hennes...

Endret 2. mars 2008 av Laban

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Vi satte tidlig strek for barna å ligge i vår seng.

Begge parter trenger skikkelig søvn og det får man ikke med store barn på overnatting .. Barna sover også mye bedre i egen seng ..

Så jeg hadde ikke tillatt at en 7-åring skulle gjøre det til vane og ligge i vår seng .. ei heller en 3-4-åring uten at det var helt spesielle grunner for det.

[Gjest Gjest]

Her våkner 5-åringen så og si hver natt og kommer inn på soverommet vårt. Vi har en regel om at hun skal sovne i sin egen seng, men om hun våkner etter at vi har lagt oss kan hun når som helst få legge seg sammen med oss.

Mennesker er flokkdyr, så det kjennes veldig godt og trygt å få sove sammen med noen, og vi vil ikke nekte henne den tryggheten.

Jeg regner med at hun etter hvert selv vil begrense samsovingen, men det kommer sikkert til å gå noen år til. Skjer det fremdeles ofte etter at hun er blitt 12-13 vil vi sikkert vurdere å gjøre noen grep for å få henne komfortabel med å sove hele natten i egen seng, men inntil da vil vi ikke se det som et problem at hun har behov for litt trygghet og nærhet på natta.

Hva med å sove på sofaen eller kjøpe en feltseng eller ekstramadrass som du kan ta ut på stua på natta om du ikke får til å sove sammen med stedatteren din?

[Trampe]

Nei, jeg synes ikke du er urimelig. Jeg hadde ikke synes det var noe særlig med en syvåring som kommer inn i senga mi til stadighet. Men det er ikke ditt barn, og du kan ikke sette krav om at barnet ikke skal få komme i senga til faren sin. Du kan jo prøve å snakke med ham om det og få frem noen tanker, men du kan ikke kreve noe som helst. Enten må du godta det, eller sove et annet sted.

Jeg har aldri kommet og lagt meg i senga til foreldrene mine. Ikke broren min heller. Vi hadde soverom nært hverandre, med dører åpne, og jeg har aldri følt meg utrygg. Jeg visste at mamma var i nærheten hele tida, og det var trygghet nok for meg. Om det var noe kunne jeg godt gå inn til mamma, og så trøsta hun meg og fulgte meg tilbake til min seng, evt satt der til jeg sovna igjen. Da fikk jeg trøsten jeg trengte om jeg hadde drømt ekkelt, og de voksne fikk ha sin seng for seg selv.

Jeg synes ikke barn skal sove i de voksnes seng, og kommer til å gjøre akkurat det samme med mine barn.

[Gjest imli]

Jeg synes ikke du er urimelig. Synes 7-åringer er for store til å sove i samme seng som foreldrene. Jeg ville heller ikke sovet så godt med en fremmed unge i senga...

Jeg hadde aldri behov for å sove sammen med foreldrene mine da jeg var 7! Det var bare i spesielle tilfeller... En to-tre åring - ja vel, men en unge på 7 bør lære seg å sove i egen seng. Mener nå jeg.

[Gjest imli]

Jeg har aldri kommet og lagt meg i senga til foreldrene mine. Ikke broren min heller. Vi hadde soverom nært hverandre, med dører åpne, og jeg har aldri følt meg utrygg. Jeg visste at mamma var i nærheten hele tida, og det var trygghet nok for meg. Om det var noe kunne jeg godt gå inn til mamma, og så trøsta hun meg og fulgte meg tilbake til min seng, evt satt der til jeg sovna igjen. Da fikk jeg trøsten jeg trengte om jeg hadde drømt ekkelt, og de voksne fikk ha sin seng for seg selv.

Akkurat dette tror jeg er viktig også - om ungene kommer fordi de er redde e.el, så går det an å følge dem tilbake til egen seng og sitte der til de sovner. Det er jo viktig at ungene lærer seg å bli trygge i egen seng. Ellers kan det lett bli mange kinkige situasjoner fremover når ungen skal overnatte hos andre o.l.

[bella domina]

Dette er veldig individuelt, og du kan ikke få noe fasitsvar her inne som du kan bruke i en samtale med mannen din. Du må rett og slett bare snakke med ham om at dette er et problem, og så må dere komme frem til en løsning som passer for dere som familie. At du reiser bort når hun er på besøk, skjønner du sikkert selv at ikke er optimalt...

Jeg får ikke sove med barn i senga - det har jeg aldri klart. Da stesønn kom i senga til pappa i gamle dager, flyttet jeg meg over til sofa eller hans seng. Det ble slitsomt i lengden, og skyldtes ene og alene at pappaen var helt i koma og ikke orket følge gutten tilbake til sin seng. Tok dette opp med ham, og både far og sønn hadde det helt fint med å endre vaner. Kommunikasjon er viktig.

Det er ikke noen aldersgrense heller. Jeg har en 4-åring som gjerne ville sovet sammen med oss hver natt, men da får jeg ikke sove så det går ikke. Hun blir også fulgt tilbake, og har blitt det fra hun var 3 år - før det kom hun ikke ut av senga si (sprinkelseng), så hun har alltid vært vant til å sove i egen seng. For oss er det det optimale, men det har medført mange nattlige turer og til tider lite sammenhengende søvn. VI syns det er en grei pris å betale, mens andre syns det er ok og koselig å få barna inn til seg om natten og at de blir der.

Det at jenta er trygg på dagtid spiller ingen rolle her. Det kan godt være hun er utrygg på natten for det. Det kan godt hende det er uvant for henne med senga hun har hos dere og et rom hun ikke er så fortrolig med. Mange ting kan spille inn. Psykologi er vanskelig, og ikke noe å drive med på hobbybasis

Snakk med barnefar du. Og vær litt fleksibel selv også. Får du ikke sove, legger du deg et sted du får sove, så enkelt kan det faktisk gjøres...

[Gjest Gjest]

Til dere som lar barna komme inn når de vil, hvordan reagerer de hvis de kommer til låst dør? For hvis de er vant til at det er ok å komme inn når som helst så må dere vel låse døra når dere trenger privatliv? Eller har dere kun privatliv når barna er ute av huset?

[lulle]

Jeg synes du er helt urimelig. Ikke for å være stygg, men det ante meg i det første innlegget ditt, at innlegget var skrevet av en kommende stemamma. Hvis det er et problem at datteren hans kommer inn, kan du enten flytte deg over en annen plass, eller be jenta ligge ytterst på farens side, med faren i mellom.