Hva kan jeg gjøre?

[Gjest Frk. Misslykket]

Hei

Jeg har truffet en mann som jeg tilbragte noen dager sammen med. Vi hadde hatt kontakt i et par måneder før dette. Da var ting greie, vi snakket om en mulig fremtid og at vi gledet oss til å møtes for første gang.

Så møttes vi og jeg synes det gikk bra. Vi hadde det kjekt og koset oss. Så etter noen dager så begynte jeg å lure på hva han følte å tenkte med hensyn til meg. Det ble bare mye styr ut av og jeg forstod ikke så mye ut av tingene. Han sa han likte meg godt, var glad i meg, synes det var kjekt å være sammen med meg, men var usikker på om han kunne bli forelsket i meg.

Jeg ble jo lei meg, for jeg håpte at det var mer lovende enn dette. Vi snakket en del om det og jeg ble ikke så mye klokere av det, egentlig.

Jeg sa at det da egentlig ikke var vits i å fortsette å møtes. Men han ville møtes igjen og jeg vet ikke helt hva jeg skal gøre. jeg er så usikker på han. Det er så mange motsetninger i det han sier og han virker uinteressert. Han har også mange venninner som han går ut med på kino ol. Jeg er ikke helt vant til dette og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre...

Jeg høres sikkert dum ut, men jeg klarer liksom ikke å stole på han. Vi er ikke i at fast forhold en gang. Skal jeg bare la det være?

Ingen utskjellinger, vær så snill. Det hadde vært flott med noen konstruktive svar for jeg føler jeg bare torturerer meg selv (sikkert han også) på denne måten. Jeg har prøvd å si ifra, men han gir seg ikke så lett...

[Gjest Piper]

Det kan jo være han vil ha deg som en venn, og da må du bestemme deg for om du ønsker å ha han som en venn du også. Ønsker du noe mer, ville jeg heller bare avsluttet det før du blir for involvert i han.

Han bestemmer ikke over deg, og ønsker du å avbryte "forholdeT" med han er det din rett. Han kan ikke tvinge deg til å være venn med seg.

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg har truffet en mann som jeg tilbragte noen dager sammen med. Vi hadde hatt kontakt i et par måneder før dette. Da var ting greie, vi snakket om en mulig fremtid og at vi gledet oss til å møtes for første gang.

Så møttes vi og jeg synes det gikk bra. Vi hadde det kjekt og koset oss. Så etter noen dager så begynte jeg å lure på hva han følte å tenkte med hensyn til meg. Det ble bare mye styr ut av og jeg forstod ikke så mye ut av tingene. Han sa han likte meg godt, var glad i meg, synes det var kjekt å være sammen med meg, men var usikker på om han kunne bli forelsket i meg.

Jeg ble jo lei meg, for jeg håpte at det var mer lovende enn dette. Vi snakket en del om det og jeg ble ikke så mye klokere av det, egentlig.

Jeg sa at det da egentlig ikke var vits i å fortsette å møtes. Men han ville møtes igjen og jeg vet ikke helt hva jeg skal gøre. jeg er så usikker på han. Det er så mange motsetninger i det han sier og han virker uinteressert. Han har også mange venninner som han går ut med på kino ol. Jeg er ikke helt vant til dette og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre...

Jeg høres sikkert dum ut, men jeg klarer liksom ikke å stole på han. Vi er ikke i at fast forhold en gang. Skal jeg bare la det være?

Ingen utskjellinger, vær så snill. Det hadde vært flott med noen konstruktive svar for jeg føler jeg bare torturerer meg selv (sikkert han også) på denne måten. Jeg har prøvd å si ifra, men han gir seg ikke så lett...

Møte ham en gang til for å snakke ut om tingene? Ser ut som du har grei oversikt på meg, så det er han det står på. Hvis han ikke kan bli forelsket, så kan han ikke bli forelsket, det er en grei ting det. Men da må han ta en avgjørelse i samme rom som deg, face to face.

[Gjest Frk. Mislykket]

Vel, han sier han vil finne ut om han vil mer med meg. Vi "har" jo oss, så der er det mer enn vennskap... men det sliter på psyken min. Jeg har blitt såret så mange ganger at jeg har seriøse problemer med å takle det. Så har han løyet om en del ting og det hjelper ikke akkurat på angsten min. :gråte:

[Carebear1]

-

Endret 24. august 2008 av Melania

[Gjest Gjest]

Vel, han sier han vil finne ut om han vil mer med meg. Vi "har" jo oss, så der er det mer enn vennskap... men det sliter på psyken min. Jeg har blitt såret så mange ganger at jeg har seriøse problemer med å takle det. Så har han løyet om en del ting og det hjelper ikke akkurat på angsten min. :gråte:

Vanskelig det her, men min erfaring er at så tidlig i et forhold må man gi menn tid ganske enkelt. Bite tennene sammen litt, og ikke snakke for mye om forholdet, bare være sammen og bli kjent.

Skjønner veldig godt at hans venninner skremmer deg, prøv å spørre litt forsiktig hvem dette er og hvor godt han kjenner dem. Er du bare en av 10 gode venninner som han boltrer seg med så er det jo litt rart. Eller kanskje du har misforstått noe litt? Men jeg ville kanskje gitt det en måneds tid og sett det an. Men ikke mer. Hvis dere ønsker forskjellige ting i utgangspunktet går det jo ikke. Men generelt liker ingen menn å bli skremt vekk i begynnelsen med alt for mye seriøst prat om "dere".

Omgås og ha det koselig bare, og bli kjent!

Klem og lykke til!

[Gjest Frk. Misslykket]

Ja, får prøve det. Tusen takk for alle fine og gode svarene. til dere alle.

[Nabodama]

Jeg hadde nå inntatt hans standpunkt uansett etter så kort bekjentskap. Det er vel sjelden en kan forutsi framtiden sammen etter kun noen dager sammen?

Om en treffes via internett eller andre kanaler hvor en ikke treffes i virkeligheten, kan en ofte finne tonen med noen. Men om det skal bli noe mer kommer an på kjemien og tiltrekningen i virkeligheten. Ikke alltid det stemmer selv om det kunne virke sånn før en møtte hverandre.