Kjærlighet

[Baddi]

Har ei vennine som jeg liker mer en noen annen, og plager meg igrunnen hver gang jeg har vært med henne. Kunne så gjærne tenkt meg å vært sammen med henne!

Men er en del problemer. 1: Hun virker veldig unnvikende, men føler det er noe der og hun har vel delvis innrømt det selv. Hvis jeg da snakker om det, eller legger litt mer i det trekker hun seg tilbake og prøver å være mer og mer overbevisende om at det ikke er noe. 2: Tror personligt aldri det ville fungert i lengden, for føler vi er utroligt like, men samtidigt veldig forskjellige! 3: Og har som sakt ikke llust å miste henne som vennine.

Som sakt probleme blir dilemma om hva en ønsker, og hva som virker realistisk. Går somregel greit når jeg ikke har sett henne på en stund, men hver gang jeg har vært med henne sviver tankene og følelsene. Og de er utroligt plagsomme/slitsomme! Føler liksom ikke kan vente i evigheter for å se hva som skjer, og er ikke hun i et forhold så er jeg det, hvertfall slikk det er mesteparten av tiden!

Noen tanker rundt dette?

[Nabodama]

Jepp, pass ihvertfall på å være fri samtidig som henne, slik at dere har en sjans.

Men hvis jeg husker rett er du vel i et forhold nå?

[Envy]

hmm, vanskelig situasjon det der. Det er jo nesten umulig for meg som ikke kjenner dere å uttale meg. hvis hun blir unnvikende når du ymter frampå virker det hvertfall som hun er usikker. Prøv å snakk med henne forsiktig om temaet, og gi henne tid.

-- det enkleste er egentlig bare å vente å se. jeg vet veldig godt at det er pinefullt å vente på en man liker, men av og til må man bare la ting skje som de skjer av seg selv. Er det meningen at det skal bli dere to, så blir det nok det etterhvert

[Baddi]

Ja, er i et forhold selv nå. Å forholdet går kjempe bra, men sliter jo litt me hva jeg skal gjøre. Men lar akkoratt det ligge

Har prøvd å snakke med henne, og jo mer seriøs samtalen blir desto mer trekker hun seg unna! Men utfra det jeg vet, så mener hun at jeg ikke hadde holdt ut med henne og hun ønsker ikke miste meg. Har kjent henne i flere år, og ting har vært slik at vi har hatt kontakt ltt, og så har det komt et langt opphold der hun har vært litt unvikende, noe jeg føler å er ganske sikker på er for å værne seg selv.

[Nabodama]

Ja, er i et forhold selv nå. Å forholdet går kjempe bra, men sliter jo litt me hva jeg skal gjøre. Men lar akkoratt det ligge

Har prøvd å snakke med henne, og jo mer seriøs samtalen blir desto mer trekker hun seg unna! Men utfra det jeg vet, så mener hun at jeg ikke hadde holdt ut med henne og hun ønsker ikke miste meg. Har kjent henne i flere år, og ting har vært slik at vi har hatt kontakt ltt, og så har det komt et langt opphold der hun har vært litt unvikende, noe jeg føler å er ganske sikker på er for å værne seg selv.

Klart hun trekker seg unna, og vil verne seg selv.

Du er i et forhold, og prøver deg på henne likevel.

Det synes hun vel ikke er noe særlig å gjøre hverken mot hun du er sammen med eller mot henne selv.

Hun oppfatter med denne oppførselen:

-du er ikke til å stole på. Når du kan prøve deg på henne selv om du er i et forhold, kan du nok også gjøre det senere mot henne

-at du ikke er seriøs, og ikke så veldig interessert i henne. Hadde du vært det, ville du gått ut av forholdet ditt, og satset skikkelig på henne

[Baddi]

Må bare si ting har vært slik enten jeg har vært i forhold eller ikke. Og vil nå ikke si det å diskutere eller snakke om det vil være det samme som å prøve seg på noen.

[Gjest Gjest_lilo_*]

du sier du har så lyst til å være sammen med henne. imens er du sammen med ei anna ei.

synes du høres kjip ut, og hadde jeg vært denne 'drømmedama' di så hadde jeg nok ikke stolt på deg.

[Gjest Gjest]

Må bare si at jeg har vært bortimot samme situasjon. Hun ga ingen signaler om at hun var interessert, snarere tvert imot. Dessuten var hun så fin at jeg tenkte at hun var helt uoppnåelig. Så jeg bare oppførte meg som en venn og ga blaffen i om hun skulle på en date eller noe. Jeg bare traff henne innimellom fordi jeg likte å være sammen med henne.

Så til slutt en dag så fikk jeg henne. Supert !

[Baddi]

Var nok mest sansynligt det jeg også burde gjort.

Men føler på sett å vis at hvis jeg skulle blitt sammen med henne ville det på sett å vis være mot all fornuft!

Jeg vet rett å slett ikke, vet bare jeg holder på å gå fra vettet hver gang jeg har vært eller snakt med henne Og har det helt fantastisk når jeg er med henne.

Menmen, jeg er vel bare håpløs å dum igrunnen!

Men til deg over, må gratulere. Har vært heldig

Endret 6. mars 2008 av Baddi

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Har vært i en lignende situasjon, men var ikke i noe forhold selv.

Vi kjente hverandre i flere år, og det ble etter hvert et fint venskap som jeg satte veldig stor pris på. Samtidig hadde jeg følelser for henne, og ønsket egentlig mer enn bare vennskap. Var veldig redd for å si noe som skulle ødelegge vennskapet. Ville jo heller ha henne som venn, enn å ikke ha kontakt.

Etter en stund var hun klar over hva jeg følte for henne, uten at vi snakket spesielt om det. Vennskapet bare fortsatte, men utviklingen gikk etter hvert i retning av veldig nært vennskap. Til slutt skjedde det bare av seg selv, og vi ble sammen. Da hadde vi kjent til hverandre i minst sju år, og vært gode venner i minst to år. Jeg hadde vel hatt følelser for henne i varierende grad gjennom alle åra, om ikke like sterkt hele tiden.

Hvis dere greier å finne ut at dere liker hverandre, og er villig til å gjøre noe med det, er det absolutt noe jeg anbefaler. Når man har vært venner på forhånden, kjenner man allerede mye av de sterke og svake sidene med hverandre, og man slipper de helt store overaskelsene i det nye forholdet.

Kjenner forøvrig godt igjenn den gode følelsen når jeg var med henne, euforien som strømmet gjennom kroppen når vi gjorde en kinoavtale ol., og depresjonene når hun ikke så meg i øynene eller smilte når hun sa ha det. Merkelig hvordan småting kan få enormt stor betydning når man er forelska.

[Baddi]

Jaja, værtfall en som er heldig:D Men var du singel de åra du gikk å ventet

Skal vel ikke klage, for ut fra som det virker på folk er det nok mye min egen feil at situasjonen er som den er!