gutten på 3,5 år firtalte at kjæresten til pappa pleier å knipse han på kinnene når han gjør noe galt!

[Gjest Maskot]

v

Endret 5. april 2008 av Maskot

[Gjest Maskot]

v

Endret 5. april 2008 av Maskot

[Nethe]

Er man en pingle og en hønemor om man synes det er en ufordragelig oppdragelsesmetode å straffe ettåringer ved å plassere dem i time out? Ved å bruke metoder som en ettåring ikke har mulighet til å forstå? En ettåring er akkurat ferdig med å være baby, tror du virkelig at et barn på 12 måneder er istand til å "trosse" og være vanskelig? Og til å fortjene "straff" for å utforske verden?

Jeg skjønner at alderen 1 år var feil å bruke her, det var ikke alderen i seg selv som var hovedpunktet for meg her. Det var det å kunne sette en konsekvens som de kan forholde seg til tidlig, i stede for at de skal få sjokk når de blir fire,fem år og foreldrene plutselig skal begynne med en grensesetting de aldri har opplevd før. Jeg tror ikke det er lett for foreldrene heller og plutselig skulle begynne å oppdra trassene fireåringer hvis de ikke har hatt noen form for grensesetting før.

Men til ts er jeg helt enig i at du må ta det opp med faren til barnet ditt. Ungenes vel og ve må komme før hensyn til hva far og stemor mener.

[lille katt]

Her er det visst mange misforståelser ute og går.

Jeg har aldri, under noen omstendigheter, påstått at en ettåring gjør ting som fortjener straff. Ordet "pinglemor" ble tatt fra et tidligere innlegg fra en sa at hun kunne framstå som pinglemor fordi hun var snill mot barna sine. Hønemor var noe jeg slengte på. Aldri ment som noe negativt, jeg mente rett og slett "Andre barn kan ha pingle- og hønemødre uten å bli hylende og ufordragelige av den grunn." Altså at det går an å være snill mot barna. Kanskje jeg burde brukt hermetegn på "pingle- og hønemødre".

Vår prinsesse på 14 mnd har vært høyt og lavt siden hun var 10-11 mnd. Hun har tidlig vist seg svært viljesterk, og har testet ut grenser lenge. Nå mestrer hun flere ting enn hun klarte før, noe som stiller strengere krav til oss foreldre. Vi må være konsekvente og bestemme oss for hva hun får lov til og ikke, slik at det ikke blir slik at hun får lov den ene dagen og nei den andre dagen.

Dette gjøres selvfølgelig ikke med straff. Skjønner ikke hvor det ordet kom fra en gang. Hun får et "nei", eller vi tar fra henne tingen, eller flytter henne rett og slett et annet sted. Sistnevnte kan godt sammenliknes med en time-out. Ellers bruker vi ikke time-out. Er ikke sikker på om jeg vet hva det er en gang.

[lille katt]

...tror du virkelig at et barn på 12 måneder er istand til å "trosse" og være vanskelig?

Vårt barn var ikke mye over året da hun begynte å protestere høylydt dersom vi tok fra henne ting som hun tidligere hadde fått lov å pelle på. Hun kan legge seg ned og sparke og slå, akkurat som de barna som legger seg ned og hyler i butikken.

Og nei, hun gjør det ikke for å være "trassig" eller "vanskelig". Hun gjør det fordi hun protesterer mot urettferdigheten som begås mot henne. At hun fikk lov før, men ikke nå lengre. En fantastisk egenskap som oppstår fascinerende tidlig.

Poenget mitt er at også veldig små barn har sterk vilje og viser det med språk og handling. Og de forstår godt betydningen av et nei, eller av en konsekvens.

Og da snakker jeg overhodet ikke om straff eller timeout....

Far out i forhold til tema, men....

[Gjest Maskot]

v

Endret 5. april 2008 av Maskot

[lille katt]

OK, men da forstår jeg hva du mener

Takk

[milla-mor]

Tror det var jeg som innførte ordet pingle-mor, så jeg kan jo fortelle hva jeg mente med akkurat dèt. Ser at det har blitt gjentatt endel ganger...

Jeg har mye, mye erfaring med små barn, og har lest masse bøker om barnepsykologi, samt bøker om oppdragelse (her finnes det mye dritt, men jeg liker godt bøkene til f eks Gro Nylander). Så jeg føler at jeg har minst (!) like god peiling på barn som en hvilken som helst annen forelder. Jeg synes fysisk avstraffelse, kjefting, og time-out er helt forkastelig, og det er meningsløst å påpeke at "det funker fint for oss", for jeg synes det er idioti å prakke barna fulle av negativ oppmerksomhet. Det finnes andre måter, dersom man tar seg tid til å sette seg inn i det. Man behandler ikke barn dårligere enn voksne. Punktum.

Jeg vet at jeg ofte blir sett på som for ettergivende og puslete, fordi mine oppdragelsesmetoder baserer seg på naturlig instinkt og gjensidig respekt, og ikke på straff. Derfor ordet pingle-mor, som rett og slett betyr at jeg overhodet ikke tror på straff, og at jeg blir oppriktig rystet over hvor mange som gjør det.

Streng, men ikke urettferdig...

[Gjest Maskot]

v

Endret 5. april 2008 av Maskot

[Gjest Gjest]

Jeg brukte håndbaken på sønnene mine nesten hver dag i en periode. Tilslutt forsto de poenget og begynte å oppføre seg. Og nei, de har ikke tatt skade av det.

Hahaha, jeg må le av din selvrettferdighet! Moren brukte også håndbaken på meg nesten hver dag fremfor å snakke med meg (visste du at dersom man snakker med barn, så lærer de faktisk språk??), og hun er overbevist om at jeg ikke har tatt skade av det..... Må selvfølgelig føye til at hun velger å se bort i fra at jeg prøvde å ta livet meg tre ganger i tenårene fordi jeg følte meg som et avskum, og at hun er grunnen til at jeg ikke skal ha egne barn...

[Gjest Gjest]

Tror det var jeg som innførte ordet pingle-mor, så jeg kan jo fortelle hva jeg mente med akkurat dèt. Ser at det har blitt gjentatt endel ganger...

Jeg har mye, mye erfaring med små barn, og har lest masse bøker om barnepsykologi, samt bøker om oppdragelse (her finnes det mye dritt, men jeg liker godt bøkene til f eks Gro Nylander). Så jeg føler at jeg har minst (!) like god peiling på barn som en hvilken som helst annen forelder. Jeg synes fysisk avstraffelse, kjefting, og time-out er helt forkastelig, og det er meningsløst å påpeke at "det funker fint for oss", for jeg synes det er idioti å prakke barna fulle av negativ oppmerksomhet. Det finnes andre måter, dersom man tar seg tid til å sette seg inn i det. Man behandler ikke barn dårligere enn voksne. Punktum.

Jeg vet at jeg ofte blir sett på som for ettergivende og puslete, fordi mine oppdragelsesmetoder baserer seg på naturlig instinkt og gjensidig respekt, og ikke på straff. Derfor ordet pingle-mor, som rett og slett betyr at jeg overhodet ikke tror på straff, og at jeg blir oppriktig rystet over hvor mange som gjør det.

Streng, men ikke urettferdig...

Jeg synes dette var et veldig fint innlegg!

[Helen]

Jeg og mannen min har gått på et kurs som heter "De utrolige årene", det ble arrangert gjennom helsestasjonen. Der lærte vi bla. om tenkepauser, som er det samme som time-out. Hvis man bruker tenkepauser bare når man må, så er det utrolig hvor bra det virker. Det er ikke mange ganger ungene våre har fått tenkepauser, men de gangene de har fått det har det virkelig virket.

Ungene får flere advasler før de får tenkepause, de får heller ikke tenkepause bare for filleting. Men feks. ved biting, kloring og slåing da blir det tekepause tvert.

Tror det er bortimot et år siden vi brukte den form for straff sist, så det blir ikke brukt så ofte nei.

[milla-mor]

Dette var et innlegg fullstendig uten substans og med stor grad av arroganse og bedrevitenhet. Hva er poenget ditt? Den eneste fornuftige setningen var denne: "Man behandler ikke barn dårligere enn voksne. "

Deg om det.

Kanskje det ikke er innlegget det er noe galt med, men din evne til å forstå hva jeg skriver?

Og selv om jeg synes det burde være innlysende, så kan jeg jo legge til at jeg ikke èn eneste gang har prøvd å si at jeg er en bedre forelder enn noen av de andre i denne debatten. Bare at jeg er uenig med enkelte, og at jeg anser min kompetanse som forelder til å være god nok til at det jeg skriver er relevant.

[Gjest Maskot]

jeg ikke èn eneste gang har prøvd å si at jeg er en bedre forelder enn noen av de andre i denne debatten.

Vel, da bør du ordlegge deg annerledes neste gang

jeg har minst (!) like god peiling på barn som en hvilken som helst annen forelder.

[milla-mor]

Vel, da bør du ordlegge deg annerledes neste gang

Nei, det synes jeg ikke. Dette er tross alt en debatt hvor flere rettferdiggjør at de dasker ungene sine. Med tanke på oppdragelse, synes jeg at jeg har minst like mye peiling som andre.

Har du problemer med at jeg er fornøyd med meg selv som forelder? Synes du all kritikk skal avsluttes med "Men hva vet vel jeg... Du har sikkert rett"?

Endret 24. mars 2008 av milla-mor

[Gjest Maskot]

v

Endret 5. april 2008 av Maskot

[milla-mor]

Nei, nå begynner du å tillegge folk meninger de ikke har, og da blir du umiddelbart en fullstendig uinteressant diskusjonspartner.

Case closed herfra

Som du sikkert ser, så var det spørsmål. Og ikke folk, men deg.

Og vet du? Jeg synes det skal være lov til å være fornøyd med seg selv, uten å bli anklaget for å være en bedrevitende blære!

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Time out på barn er greit det men ikke før den dagen da de forstår hvorfor de får time out og forstår årsaken til det og virkningen av det.

En unge på 1 år eller yngre skjønner jo ikke noe av "time out"

De voksne skjønner det men ikke barnet.

Et lite barn på et år skjønner ikke hvorfor det må sitte på en stol vekk fra andre i ett visst antall minutter!

Det barnet trenger er tilsnakk og tilrettesettelse i den alderen!

Ikke få kjeft å bli satt på en stol - det blir for dumt og lettvint!

Det eneste som faktisk hjelper er tilsnakk og strenge replikker!

Kjefting og trusler har jeg 0 tro på!

Edit:skrev skjøner istedenfor skjønner om noen lurte på det

Endret 25. mars 2008 av Frk.Uhåndterlig

[Ce'Nedra]

Jeg har blitt kløpet i øret, klapset i bakhodet og på rumpa, blitt tatt hardt i armen osv. Aldri blitt slått. Og jeg synes dette er vondt den dag i dag og har problemer med foreldrene mine. Så til dere som tror det ikke gjør noe med en klaps nå og da; det gjør faktisk noe med en..

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Jeg har blitt kløpet i øret, klapset i bakhodet og på rumpa, blitt tatt hardt i armen osv. Aldri blitt slått. Og jeg synes dette er vondt den dag i dag og har problemer med foreldrene mine. Så til dere som tror det ikke gjør noe med en klaps nå og da; det gjør faktisk noe med en..

Selvsagt er det vondt, ikke nødvendigvis vondest utenpå men inni sjelen/kroppen!

Slike ting kan man bære på lenge det, og en dag så blir det fortalt til vedkomne som gjordet det (gjerne en man stolte på og som var en nær) om HVOR VONDT det faktisk gjorde!

Da kan foreldrene eller uansett de som utførte gjerningen sitte å si: "det var jo bare et klaps i ny og ne"

Hm, bare et klaps.....et klaps er et klaps for mye som sårer og setter dypere spor mer enn man aner....og som regel var det ikke BARE ETT LITE klaps....

Endret 25. mars 2008 av Frk.Uhåndterlig